seniorer

Rolf (76) med varsku om seniorpolitikk i akademia: — Sløser med ressurser

Professor Rolf Rønning mener seniorpolitikken ved universiteter og høgskoler må forbedres betraktelig. Samtidig er det et premiss at ikke eldre må stå i veien for yngre, sier han.

Rolf Rønning (76) har mange meninger om seniorpolitikken i norsk akademia. Professoren sier blant annet at det er for stor forskjell innad på institusjonene.
Joar Hystad
Tekst: Joar Hystad
Publisert

Professor i sosialpolitikk, Rolf Rønning, mener at det offentlige kommer mye dårligere ut enn privat sektor når det kommer til å dra nytte av arbeidstakere som fortsatt ønsker å bidra etter at man har begynt å ta ut pensjon.

Han peker blant annet på at det offentlige pensjonssystemet gjør at man taper på å arbeide lenger enn til pensjonsalderen.

— Litt satt på spissen så er reglene for pensjonsbetaling slik at oppgavene ikke må være planlagt eller i et fag vedkommende kan fra før, sier Rønning, som er professor emeritus ved Høgskolen i Innlandet (HINN).

— Det offentlige mister mange kloke hoder til det private næringslivet. Det er sløsing av ressurser, fortsetter 76-åringen.

— Må tørre å snu på det

Rønning er en av sju forskere som for tiden holder på med et seniorprosjekt i regi av Senter for seniorpolitikk.

Sammen med to forskere fra Høgskolen i Innlandet og fire forskere fra OsloMet forsker han på hva som er årsakene til at noen slutter å arbeide tidlig, mens andre fortsetter å arbeide lenge etter pensjonsalderen har inntruffet, om enn i redusert stilling.

Arbeidet skal resultere i en rapport som skal bli klar før jul, informerer Rønning overfor Khrono.

— Jeg vil ikke gå ut med konkrete data fra undersøkelsene vi har gjort så langt, men jeg kan nevne at det er mye som tyder på at akademikere og ansatte i UH-sektoren som driver med litt etterarbeid, ofte har bedre helse enn de som kutter arbeidslivet tvert, sier Rønning.

Et klart premiss for å kunne fortsette etter fylte 70 er at man ikke står i veien for yngre krefter når det kommer til lønnsutgifter og lignende.

Rolf Rønning, professor emeritus, Høgskolen i Innlandet

I Norge i dag er det 1931 årsverk i aldersgruppen 65-69 år på universiteter og høyskoler, private og statlige vitenskapelige høyskoler og private høyskoler. I aldersgruppen 70-74 år er det tilsvarende tallet 64.

Selv om det kan være positivt for den enkelte arbeidstakeren med en glidende overgang mot slutten av arbeidslivet, er det ikke først og fremst dét Rønning ønsker å sette søkelyset på i denne omgang.

— Vi må tørre å snu på det. Hva kan det offentlige, akademia og UH-sektoren tjene på å ta vare på oss seniorer? spør professoren.

Nettverksbygging

I forbindelse med arbeidet rundt et ph.d.-program ved Høgskolen i Innlandet tilbake i 2005, ble Rønning invitert inn i et europeisk fellesskap som han fortsatt er med i. Nettverket har vært sentralt i utviklingen av offentlig innovasjon.

Da Rønning fylte 70 et drøyt tiår senere, tok han initiativ til at Høgskolen i Innlandet skulle søke om et stort EU-prosjekt på nær 40 millioner kroner. Med god hjelp fra det nevnte nettverket til Rønning fikk HINN prosjektet, som etter hvert ble til et europeisk samarbeid med ni andre land.

— Slike prosjekter er viktige for å gi yngre forskere ved høgskolen internasjonal erfaring, sier Rønning.

Etter 40-50 år i akademia sitter man på mye kompetanse. Det er trist dersom denne kompetansen plutselig forsvinner ut døren fordi man ikke har en god nok seniorpolitikk.

Rolf Rønning, professor emeritus, Høgskolen i Innlandet

Han fortsetter:

— Å invitere yngre forskere inn til internasjonale nettverk som aldrende akademikere har bygget opp over tid, er en viktig kapital som kan komme den yngre garde og institusjonene til gode, vel å merke dersom «generasjonsvekslingene» skjer på en god måte.

— Det å ha et nettverk bør ses på som en kompetanse i seg selv. Det er ikke så enkelt å komme inn i akademia som 27-åring og vite hvor man skal begynne. Dersom noen kan introdusere en for nettverk, kan man få en god start på den karrieren.

Ulikheter innad

Rønning tillater seg å rope et aldri så lite varsku om at det kastes bort mye ressurser i akademia når man ikke har tilstrekkelige mekanismer for å utnytte kompetansen til de som snart er ute av arbeidslivet.

— Seniorpolitikken i akademia er altfor tilfeldig, og det er også store forskjeller både mellom og innad på institusjonene, sier Rønning.

Som svar på spørsmål om han har noen eksempler på dette, sier professoren at han godt kan fortelle om to fakulteter ved Høgskolen i Innlandet, der han mener praksisen er ganske ulik når det kommer til seniorpolitikk.

— På mitt eget fakultet (Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap journ.anm.) blir vi som er litt oppe i årene heiet frem og oppfordret til å bidra med både undervisning, veiledning og forskning. På et annet fakultet ved den samme høgskolen, er det stikk motsatt, sier Rønning, som ikke ønsker å gå ut med hvilket fakultet han sikter til.

Poenget hans er at forskjellen er stor og at den felles seniorpolitikken ikke er god nok.

— Det skulle vært slik at når man bikket for eksempel 65 år, så ble man kalt inn til et intervju av ledelsen. I forbindelse med dette burde det kartlegges hva som er den ansattes ønsker for fremtiden og inngangen til pensjonisttilværelsen. Ønsker vedkommende å trappe ned? Eller å slutte tvert? Hva kan vedkommende bidra med? Hva ønsker institusjonen at vedkommende kan bidra med? Det er viktig at det går begge veier, sier Rønning, og legger til:

— Et klart premiss for å kunne fortsette etter fylte 70 er at man ikke står i veien for yngre krefter når det kommer til lønnsutgifter og lignende.

Bør føle seg verdsatt

Rønning poengterer avslutningsvis at det er viktig for alle som har vært gjennom et langt arbeidsliv, å føle seg verdsatt idet man setter strek.

— Opplever man det motsatte, risikerer man faktisk å få en veldig dårlig inngang til pensjonisttilværelsen.

— Etter 40-50 år i akademia sitter man på mye kompetanse. Det er trist dersom denne kompetansen plutselig forsvinner ut døren fordi man ikke har en god nok seniorpolitikk i akademia, avslutter Rolf Rønning.

nyheter høgskolen i innlandet forskning pensjon seniorpolitikk rolf rønning oslomet
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS