LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
seniorpolitikk
Emeritus Storm mister kontoret sitt. Nå retter han kritikk mot ledelsen
Professor emeritus Johan Storm fikk med nød og neppe beholde kontoret sitt ved Universitetet i Oslo i 2021. Men nå venter kun en pult - et annet sted.
Publisert
Sist oppdatert
— Jeg finner det nødvendig å stå frem igjen for å belyse langvarige problemer med seniorpolitikk og ledelse her ved universitetet, selv om det er svært ubehagelig. Men jeg synes det er viktig å vise hva som skjer, og at man bør bruke ytringsfriheten, som nå er under sterkt press i akademia. Hvis man ikke tør å si ifra, svekkes denne friheten ytterligere, sier professor emeritus Johan Storm ved Universitetet i Oslo (UiO).
Etter mange runder fram og tilbake var flyttefolkene på plass mandag forrige uke for å pakke ned innholdet i kontorlokalene som Storm og hans gruppe har disponert i lang tid. For nå er det bestemt at han må flytte til et annet rom.
To og et halvt år har gått siden sist Storm så seg nødt til å kontakte mediene om kontorplassen hans på Domus Medica ved Universitetet i Oslo (UiO).
Den gang hadde han nylig fylt 70 år og hadde i teorien gått over i pensjonistenes rekker. Men Storm jobbet fortsatt for fullt med stipendiater på flere store forskningsprosjekter, som han fryktet ville rammes alvorlig om han ble tvunget til å pakke ned utallige permer, bøker og annet materiale for å flytte til en liten kontorplass forbeholdt emeriti.
Ledelsen hjalp med pakkingen
Storm påpekte at begrunnelsen for rask utflytting fremsto som fiktiv, fordi det var rikelig med ledig plass på Institutt for medisinske basalfag (IMB), og andre fraflyttede kontorer hadde stått tomme i årevis. Dessuten hadde andre aktive emeriti ved UiO ofte fått beholde sine kontorer og vært produktive i mange år, ifølge Storm.
Instituttledelsen viste til emeriti-avtalen som sier at Storm skulle ha vært ute av, eller klar til å fraflytte kontoret på kort varsel, to måneder etter avgangen som professor.
Det var bakteppet en novemberkveld i 2021 da instituttleder Lene Frost Andersen, avdelingsleder Philippe Collas, en administrasjonssjef og to seksjonsledere ryddet og pakket ned mangfoldige pappesker med dokumenter og utstyr som tilhørte Storms gruppe.
Men hva skjedde så, og hvorfor er han fremdeles på kontoret sitt?
Avslutter avtale
— Den gang sa ledelsen at jeg måtte være forberedt på å flytte ut ganske raskt, men jeg argumenterte med at rask utflytting ville være svært skadelig for våre forskningsprosjekter og stipendiater. Jeg fikk lov til å bli værende en stund til på den betingelsen at jeg kunne tømme kontoret på kort varsel.
Prosjektene han viser til var blant annet et FRIPRO-prosjekt verdt 10,2 mill. kr, deltagelse i EU-prosjektet «Human Brain Project», et stort tiårig forskningsprosjekt med mange hundre millioner kroner i totalbudsjett, som varte til høsten 2023, og et tredje prosjekt tilknyttet UiO: Life Science, som på grunn av forsinkelser under pandemien varer ut 2024.
— Instituttet og UiO har tjent mye på å la meg jobbe for fullt uten lønn i tre år. Dermed har jeg kunnet videreføre innbringende prosjekter, utdanne ph.d.-stipendiater og publisere i internasjonale fagtidsskrifter, sier Storm.
Kontor-krangel
En fullstendig seier var det derimot ikke i 2021.
Et siderom til hovedkontoret måtte han gi fra seg, og data, papirer og utstyr som sto i flere skap på gangen måtte flyttes til et lager, angivelig på grunn av brannvern.
— Jeg jobbet dag og natt med å tømme siderommet, men skjønte aldri begrunnelsen for at gangen måtte tømmes på grunn av brannfare. Innholdet som var brennbart, var sikret i stålskap, og de største hindringene, arkivskapene, står her fremdeles. Brannvernsituasjonen er derfor praktisk talt uendret etter at disse påleggene ble gjennomført, og andre ganger på instituttet er mer overfylt, sier Storm.
Han påpeker også at et av rommene som lederne i 2021 krevde at han måtte tømme på grunn av andres rombehov, er blitt stående tomt og ubrukt i de tre årene siden rommet ble tømt.
— Begrunnelsen var tydeligvis fiktiv, sier Storm.
Dette tilbakeviser instituttleder Frost Andersen.
— Det stemmer ikke. Rommet ble brukt til testing av vitenskapelig utstyr.
Gjelder flere
Han forteller at flere andre emeriti har opplevd det samme, og viser til blant andre professor emeritus Kaare Gautvik. Den gang han måtte forlate sitt kontor ble det også begrunnet med et akutt behov for plass, men lokalene ble stående tomme eller kun brukt som lager.
Gautvik bekrefter dette i en e-post.
— Denne merkelige iveren hos noen ledere til å bli kvitt produktive emeriti raskest mulig, ofte med bruk av diverse påskudd, er et fenomen som bør granskes nærmere. Det skjer ikke bare ved Universitetet i Oslo. Også i Bergen har lignende skjedd, sier Storm.
Må betale fra egen lomme
Nå må Storm altså forlate kontoret sitt. Instituttledelsens begrunnelse er at de ønsker å samlokalisere IT-avdelingen i kontorene og et av laboratoriene som Storm og hans stipendiater disponerer.
Innholdet fra kontorlokalene skal til flere forskjellige lagre.
Den siste tiden har Storm betalt cirka 70.000 kroner i året for en lagerbod, mens instituttet har betalt regningen for en annen, mindre lagerbod. Instituttledelsen varslet nylig Storm om at avtalen avsluttes. Fra og med mai må han overta betalingen av den andre lagerboden selv eller tømme boden. Storm påpekte at instituttet, som har mottatt millionbeløp fra EU og NFR, plikter å yte infrastruktur, inkludert lagerplass, og oppbevare data brukt i vitenskapelige artikler i minst 10 år.
Frost Andersen viser til at Storm fikk beskjed om at avtalen skulle avsluttes i november 2023.
— Han har ikke forholdt seg til avtalen til tross for forlengelser og gjentatte påminnelser. Instituttet avsluttet avtalen i mai 2024.
Fant ny løsning
Storm fant imidlertid en alternativ løsning ved å kontakte Institutt for filosofi, ide- og kunshistorie og klassiske språk (IFIKK) ved UiO, som han hadde tilført noen hundre tusen kroner fra Life Science-prosjektet, for å dekke kostnaden. IFIKK godtok løsningen, men:
— Ledelsen her motarbeidet denne gunstige, omforente løsningen og sørget for at den ble annullert og pengene tilbakeført til UiO, slik at jeg måtte skrive privat kontrakt med lageret og legge ut leie fra egen lomme, sier Storm.
Frost Andersen påpeker at beløpet ble tilbakeført av utleieselskapet fordi det var betalt feil faktura.
— Løsningen som er valgt er løsningen som IFIKK har foreslått.
Gjenstår arbeid
Professoren i nevrofysiologi har vært tilknyttet UiO siden 1981, og som professor siden 1996.
Han har klaget på at instituttledelsen nå igjen har nektet å involvere ham i planleggingen av flytteprosessen.
— Å ha normal kommunikasjon om en så krevende prosess må jo være en selvfølge. Å nekte å snakke med dem som kjenner virksomheten, fører selvfølgelig til store, unødige problemer, sier Storm.
Storm viser også til rekordhøy aktivitet i forskergruppen i 2023 og 2024, og at de tre prosjektene som var årsaken til at han motsatte seg å flytte i 2021, har resultert i en rekke artikler. Og flere er på vei.
— Til tross for motstand fra ledelsen, er vi trolig en av de mest produktive gruppene her ved Institutt for medisinske basalfag. Nå i 2024 ligger vi an til å publisere flere artikler enn noen gang før, cirka 5—6 ganger flere enn i normale år, mens vi er i innspurten på flere prosjekter og doktorgrader, sier Storm.
Storm viser til to artikler som allerede er publisert i år og 17 andre artikler som enten er sendt inn til tidsskrifter, under bearbeiding, eller påbegynt. Gruppen fikk nylig publisert en artikkel i det anerkjente tidsskriftet Neuron.
— Storm viser til en imponerende produksjon for tiden og mer er på vei, ifølge ham. Hva er deres tanker om hvordan dette vil påvirke arbeidet til gruppen?
— IMB har lagt til rette for å ivareta Storms tidligere gruppemedlemmer og deres vitenskapelige produksjon, sier instituttleder Lene Frost Andersen.
Får beholde noe
— Er det umulig å jobbe fra et annet sted?
— Det er ikke helt umulig å gjøre litt, men det vil bli mer tungvint og vi vil redusere produktiviteten betydelig. I denne gangen har stipendiater og veiledere et rikt miljø, nær laboratoriene, og vi kan ha utenlandske samarbeidspartnere på besøk. Hvis jeg blir sittende på en kontorpult i underetasjen og de andre i en annen etasje, vil det være vanskeligere å bevare miljøet, sier Storm og fortsetter:
— Heldigvis kan vi videreføre noe av vårt eksperimentelle arbeid med de avanserte elektrofysiologiske metodene som vi har etablert her, i to laboratorier som vi beholder. Dette har seksjonslederen garantert. I tillegg har vi gjennom flere år tilført mye kostbart utstyr til flere andre grupper her. Dette er viktig for vår og seksjonens videre forskning og doktoravhandlinger.
Han opplever at institutt- og avdelingsledelsen virker lite interessert i, og vet lite om, hva gruppen holder på med eller resultatene de leverer, selv om det var et lyspunkt at Det medisinske fakultet ga EU-prosjektet god omtale i en artikkel på egen nettside.
— Instituttets ledelse er generelt interessert i all forskning som foregår på instituttet, svarer Frost Andersen.
— Hemmelighold
Likevel har han avfunnet seg med at kontorplassen nå er tapt.
— Jeg vil jo naturligvis ikke motsette meg de reglene som gjelder nå, og jeg ønsker alt godt for IT-folkene som skal flytte hit. De er kjempeflinke og hjelpsomme. Men det er uklart for oss om instituttet og forskningen egentlig tjener på å forsere flytting av IT-avdelingen noen få meter innenfor samme etasje, på bekostning av en svært produktiv gruppe som akkurat nå er midt i en kritisk, produktiv fase. Det burde være åpenhet om slike vurderinger, men vi opplever dessverre mye lukkethet og hemmelighold fra ledelsen, sier han.
— Det er imidlertid gode grunner til at emeritusreglene bør forbedres og oppdateres, og det kommer vi til å ta opp i Akademisk forum, sier han, og viser blant annet til at aldersdiskriminering er forbudt ved lov i USA og enkelte EU-land.
Instituttleder Frost Andersen svarer at det er viktig for instituttet at fordeling av arealer tilpasses de ulike funksjoner instituttet har.
Kritisk til ledelsen
På vei til sin nye pult på emeriti-kontoret ønsker han å si noe om kommunikasjonsformen til ledelsen.
— Som forrige gang har jeg bedt flere ganger om å få et møte for å gjennomføre flyttingen på en mest mulig skånsom måte. Men Philippe Collas og Lene Frost Andersen har nå igjen nektet å snakke om dette og alt ble planlagt over hodet på meg. Det er merkelig at de ikke ønsker å rådføre seg med dem det gjelder. At ledelsen nektet dialog er milevis fra slik det skal være i akademia.
Frost Andersen mener på sin side at det har vært mye kommunikasjon med Storm om saken.
— Det er gitt tilstrekkelig informasjon i flere runder, sier hun.
Storm mener at det bidrar til å skape alvorlige problemer som skader produksjonen og arbeidsmiljø.
— Enda mer alvorlig er det dersom ledere på høyere nivå, som dekanus og forskningsdekan, ikke gjør noe for å fremme normal, god kommunikasjon og løsninger. Dersom dette ikke tas fatt i av ledere på høyere nivåer, selv når de informeres, har vi en alvorlig, dyptgående ledersvikt.
Dekan Hanne Flinstad Harbo kjenner seg ikke igjen i Storms beskrivelse av situasjonen.
— Det sittende dekanatet vektlegger synlighet, samarbeid og inkluderende prosesser i sitt arbeid, slik det ble beskrevet i vår valgplattform. Fakultets- og instituttledelsen kjenner seg ikke igjen i professor emeritus Storm sin fremstilling. Vi arbeider kontinuerlig for best mulige arbeidsforhold for våre ansatte og professor emeriti, sier Harbo.
Står fram
Nylig skrev han og fem andre professorer et åpent brev til landets rektorer om det skjulte forfallet i akademia.
«Noe alvorlig er i ferd med å skje i akademia. Vi ser tegn på sviktende ledelse og økende maktmisbruk innen sentrale akademiske miljøer for forskning og høyere utdanning i Norge», skrev Storm og hans medforfattere.
Han mener denne kontorsituasjonen er et eksempel på et skjult forfall i akademia.
— Derfor mener jeg at det er viktig å stå fram og bryte med taushetskulturen, slik at den åpne meningsutvekslingen ikke blir kvalt.
73-åringen har vært i tvil om det er for risikabelt å si noe. Frykten er at han kan risikere å bli nektet emeritus-statusen, som han må søke om hvert år.
— Det ville være ekstremt, men ledelsen har gang på gang vært påfallende trege og tilbakeholdne med å garantere meg emeritus-status, selv om dette normalt innvilges raskt og automatisk, og ingen er blitt nektet dette, så vidt jeg vet. Jeg er avhengig av å ha tilgang til litteratur og IT-tjenester, som jeg vil miste hvis jeg ikke får innvilget emeritus-status. Det vil være veldig skadelig for produksjonen videre.
— Storm hevder at dere gang på gang har vært trege i å godkjenne hans emeritus-status. Har dere det, og hva er i så fall grunnen til det?
— Instituttet har en søknadsprosedyre for status som emeritus. Søknader vurderes og innvilges av instituttledelsen, svarer Frost Andersen.
