Debatt ● anne kalvig og marianne brattgjerd

Ytringsfridoms­utval, lovverk og ei utfordring til Kierulf-utvalet

Innleggsforfattarane reagerer på korleis innspill til Kierulf-utvalet blir handsama som offentlege ytringar.

— Det synast som mykje er prega av hastverk i Kierulf-utvalet sitt arbeid. Verken i etterlysinga 5. oktober eller andre stader opplys dei om korleis dei handsamar personsensitive data, skriv Anne K. Kalvig og Marianne Brattgjerd.
Anne K. Kalvig
Professor, Institutt for kultur- og språkvitenskap Anne K. Kalvig
Marianne Brattgjerd
Universitetslektor, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap Marianne Brattgjerd
Publisert Sist oppdatert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

5. oktober bad leiar for akademisk ytringsfridomsutval, Anine Kierulf, om snarleg hjelp frå akademikarar: «Vi har bare tiden og veien. Vil du hjelpe oss?». Ho etterlyste innsending av «virkelighetsbeskrivelser og problemhistorier», så vel som løysningsforslag, kring ytringsfridom i akademia.

1. november spurte me korleis Kierulf-utvalet kjem til å handtera personlege opplysningar og historier om hets og trakassering?

Frå Kierulf sitt tilsvar 3. november forstår me to ting: for det fyrste, at utvalet ikkje kjem til å verna om innsendarane og deira historier. For det andre, at spørsmålet i seg sjølv ikkje er/har vore av interesse for utvalsleiaren.

Kierulf skriv: «personopplysninger utleveres etter nasjonale regler om offentlig innsyn. Det er da offentleglova – med dens hovedregler og unntak – som regulerer eventuelle innsynskrav.»

Me forskarar er vande med å henta inn og handsama data, inkludert personlege historier, røyndomsoppfatningar og anna sensitivt materiale. Politiske, filosofiske og religiøse oppfatningar, og opplysningar om fagforeiningsmedlemskap, er særskilte kategoriar av personopplysningar, underlagt eige vern i Personopplysningslova. Dette sett rammene for vårt arbeid.

At berre Offentleglova gjeld for Kierulf-utvalet, og at Offentleglova trumfar Personopplysningslova og GDPR, er ikkje opplagt.

Likevel er det altså slik, at sender du materiale til utvalet, bør du formulera deg som om du skulle publisera innspelet i ei avis eller som eit offentleg innlegg på Facebook.

Det synast som mykje er prega av hastverk i Kierulf-utvalet sitt arbeid. Verken i etterlysinga 5. oktober eller andre stader opplys dei om korleis dei handsamar personsensitive data.

Ytringsfrihetskommisjonen, Ykom, leia av Kjersti Stavrum, har til samanlikning personvernerklæring lenka til sine sider, og kontaktopplysningar for dei som har spørsmål om dette. Det forundrar oss at eit akademisk utval med liknande mandat har mindre informasjon og lågare refleksjonsnivå kring personvernspørsmål.

Innsikta i korleis Kierulf-utvalet handsamar innspel, har me fått stykkevis og tilfeldig. Me har stykkevis fått innsikt gjennom tolking av knappe svar frå utvalsleiaren i offentlegheita, etter spørsmål frå oss. Informasjon har også kome til oss via utvalssekretariatet, som tok kontakt fordi nokon har kravd innsyn i materialet me har sendt inn.

Sekretariatet fortel at me ikkje har høve til å nekta innsyn, og me har heller ikkje høve til å trekka innspelet vårt. Og me har, overraskande, ikkje rett til innsyn i kven som ber om innsyn! Altså: Våre innspel er offentlege, mens kven som ber om innsyn er konfidensielt?

Korleis materialet me har sendt inn blir lagra og handsama i framtida, er framleis uklart. Det einaste me har fått, er ei tilvising til Arkivlova med forskrifter og at Kunnskapsdepartementet kan kontaktast.

Når me i kommunikasjon med utvalssekretariatet framheld at informasjonen burde vore betre, er svaret lett overberande: «Me har nok overvurdert dykk akademikarar kva gjeld kjennskap til Offentleglova».

Det kan henda utvalssekretariatet har rett i at akademikarar burde vore betre innsett i lover og forskrifter. Men høyr kva me tre akademikarar erfarte tidlegare i år. I mars posta Likestillings- og diskrimineringsombodet (LDO) ei sak på si opne Facebook-side. Etter nokre dagar valde dei å sletta heile posten, med hundrevis av kommentarar, mellom anna våre.

LDO påstod, både offentleg og i private meldingar til oss, at kommentarane var eksempel på «ulovelg transhat», og at dette var årsaka til at posten blei sletta. Me var ueinige i dette og bad om å få posten og ordskiftet oversendt for dokumentasjon. LDO svarte at dei ikkje hadde plikt til å arkivera eller gje ut informasjon, verken den dei sjølv hadde lagt ut eller dei offentlege kommentarane dei hadde fått inn.

Så kanskje det i direktorat, departement og hos ulike offentlege ombod heller ikkje herskar full semje om og kjennskap til korleis Offentleglova skal tolkast og handhevast?

Den nemnte saka med LDO er døme på korleis Straffelova nå blir brukt av våre styresmakter til å knebla debattar, etter at «kjønnsidentitet» 1. januar 2021 blei innlemma i strl. §185 («hatparagrafen») og §186. Den viser også at det særleg er kvinners ytringsrom som blir innskrenka av lova.

Det er med strl. §185 og §186 i handa at Likestillingsombodet tør gå ut og seia at dei som meiner at kvinners toalett, garderobar, idrett, krisesenter, fengslar, lesbiske barar, klubbar osv. skal forbehaldast jenter og kvinner, uttrykker «ulovleg transhat».

Nyeste artikler

Mest lest

Me veit, mellom anna frå Twitter, at utvalsleiar Kierulf er ein varm tilhengar av innlemminga av «kjønnsidentitet» i strl. §185. Likevel, eller nettopp derfor, har me dette innspelet til utvalet hennar:

Me utfordrar Kierulf-utvalet til å undersøka

  1. korleis strl. §185 blei brukt av LDO til å stempla kvinnelege akademikarar som «hatefulle», og dermed kriminelle, i den aktuelle saka der LDO først publiserte, og så sletta, ein FB-post om personar av hankjønn på eit kvinnetoalett.
  2. kva nedkjølande effekt det har på ordskiftet i akademia, at ordinære synspunkt som at «kvinneidrett er for kvinner» no blir stempla som kriminelle.
  3. om Offentleglova blei brukt rett då LDO sletta posten med våre kommentarar, og unnlét å arkivere dette ordskiftet for seinare innsyn frå politikarar, påtalemakter, forskarar og publikum.

Med dette innspelet får utvalet både «virkelighetsbeskrivelse og problemhistorie» og løysningsforslag frå oss. Røyndomsskildringa og problemhistoria har me allereie presentert.

Løysingsforslaget er som følger: Slette «kjønnsidentitet» frå strl. §185 og §186, og undersøk korleis den illiberale tankegangen som ligg bak innlemminga kneblar akademisk ytringsfridom og den faglege debatten om kjønn.

Ein tredje medforfattar på innlegget ynskjer å vere anonym

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

gdpr personvern §185 offentlighetsloven meninger marianne brattgjerd likestillings- og diskrimineringsombudet kjersti løken stavrum kierulf-utvalget ytringsfrihet debatt anne kathrine kalvig anine kierulf ytringsfrihetskommisjon
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS