To klargjøringer vedrørende utvalget for akademisk ytringsfrihet

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Anne Kalvig, Marianne Brattgjerd og en anonym medforfatter skriver i Khrono 1.11.21, blant annet om utvalget for akademisk ytringsfrihet.

les også

Kierulf skal lede ekspertgruppe

De er kritiske til to forhold som angår utvalget: At sekretariatet har opplyst at innspillene behandles i tråd med offentleglova, men ikke har sagt noe om personopplysningsloven og GDPR, og at jeg har twitret noe som forfatterne mener viser at jeg slutter opp om «kjønnsidentitetsideologi»:

«[M]anglande opplysningar om personvern og utvalsleiars tydelege antipati mot kvinner som ytrar visse meiningar, har diverre senka tilliten til utvalet», skriver forfatterne. De mener at «desse uklarheitene» gjør at akademikere som gjerne vil komme med innspill, nøler med å sende dem inn, og håper at jeg som utvalgsleder «vil klargjera begge tilhøve».

Det vil jeg:

1. Jeg antar at spørsmålet om personvern gjelder vern av innsendernes personopplysninger. Etter personvernforordningen artikkel 86 kan personopplysninger utleveres etter nasjonale regler om offentlig innsyn. Det er da offentleglova – med dens hovedregler og unntak – som regulerer eventuelle innsynskrav. Dette er grunnen til at sekretariatet i sitt svar på vanlig måte viste til denne loven.

2. Jeg har ingen slik antipati som forfatterne innfortolker i twitringen min. Når utvalget har bedt om innspill, er det fordi vi gjerne vil høre fra alle som har lyst til å bidra med noe de tror vi kan bruke, uavhengig av kjønn og andre gruppekarakteristika - og uansett hva slags meninger de har og ytrer.

Les også:

akademisk frihet

Kierulf: «Den kollegiale småligheten» er en trussel mot akademisk ytringsfrihet