Vitenskaps­akademiene er ikke mannsbastioner

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Khronos oppslag om de nasjonale vitenskapsakademiene er utdatert, unyansert og bidrar til å segmentere fordommer. Det er synd, all den tid vi forsøkte å kommunisere fakta og nyanserte opplysninger til Khrono da de tok kontakt om denne saken. 

Det er ikke korrekt at «de nasjonale vitenskapsakademiene er mannsbastioner», og det er heller ikke korrekt at de har «få konkrete planer om hvordan de skal få flere kvinnelige medlemmer». 

vitenskapsakademier

Hun er preses. Men 8 av 10 medlemmer i akademiene er menn

Her vil vi fortelle mer om Det Norske Videnskaps-Akademis (DNVA) arbeid med denne tematikken.

Det er riktig at det historisk sett vært en tung overrepresentasjon av mannlige medlemmer i DNVA. Vi fikk vårt første kvinnelige medlem i 1911, forsker og senere professor Kristine Bonnevie. Hun ble nominert av flere av sine mannlige kolleger og ble valgt inn i DNVA før hun ble professor ved Universitetet i Oslo. Kristine Bonnevie var en toneangivende forsker på den tiden, og hun var et viktig tilskudd til DNVA. 

Dette skjedde før kvinner fikk stemmerett i Norge og før det var mulig å ansette kvinner i professorstillinger ved et norsk universitet.

DNVA har arbeidet systematisk med å øke kvinneandelen over lengre tid. I mars 2022 satte vi ned et eget utvalg for å se nærmere på innvalgsprosessen, gruppeinndeling, og rammen for opptak til DNVA. 

Utvalget, ledet av professor Marit Westergaard, tok utgangspunkt i konklusjonene fra Strukturutvalgets rapport (2017) som konkluderte med at «DNVA — slik navnet signali­serer — mer aktivt bør søke å rekruttere frem­ragende forskere fra alle norske universiteter.» Det viktigste innvalgskriteriet skal alltid være fremragende forskningsinnsats, slik det er fastslått i DNVAs statutter. Samtidig er det enighet om at mangfold når det gjelder fag­sammen­setning, institusjonstilhørighet, kjønn, etnisitet og alder har stor verdi. 

likestilling

Kvinnerekord i rektorstolen

Utvalget leverte derfor en rapport med ni forslag til endringer. Forslagene innebærer ingen kvotering, men en forbedring av prosessen som skal rekruttere fremragende medlemmer til DNVA. Blant annet har vi satt ned to søkekomiteer som har som oppdrag å finne verdige kandidater i det norske vitenskapssamfunnet til Akademiet. Vi har også introdusert tydeligere habilitetsvurderinger i nominasjonsprosessen. 

Grunnen er et ønske om å utjevne skjevheter i medlemsmassen. Disse temaene har vært grundig drøftet på medlemsmøter og i styret, og det er stor tilslutning til hovedkonklusjonene.

vitenskapsakademiet

Her har Ibsen, Bjørnson og Nansen sittet i salongene. Nå er huset fredet

DNVA har 140 ordinære medlemmer i Den matematisk-naturvitenskapelige klasse og 120 ordinære medlemmer i Klassen for humaniora og samfunnsvitenskap. Det tar tid å opparbeide høy akademisk kompetanse, og ettersom de fleste medlemmene velges inn når de er i 50-årene, vil dagens innvalgspraksis reflektere kvinneandelen blant fremragende forskere fra ca. 1995 og fremover. Tilsvarende representerer medlemmer over 70 år kvinneandel i tidligere perioder. 

Vi ser nå at innvalgene til DNVA viser en merkbar endring, særlig med hensyn til kvinneandelen blant nye medlemmer. 

De siste fem årene er det i gjennomsnitt valgt inn 45 prosent kvinner blant de nye norske medlemmene. Ser vi samlet på alle medlemmer under 70 år, er kvinneandelen 34 prosent. Dette er på nivå med andelen kvinnelige professorer i det norske vitenskapssamfunnet. Hvis vi fortsetter å velge inn medlemmer på samme måte som vi har gjort de siste årene, vil vi trolig i løpet av 5 — 7 år ha over 40 prosent kvinnelige medlemmer under 70 år. DNVAs styre har, som forventet, 40 prosent kvinner. 

Presidiet, styrets arbeidsutvalg, består av to kvinner og to menn. Det er neppe tilfeldig at i inneværende periode er både preses og generalsekretær kvinner. I tillegg til dagens styre har DNVA tidligere hatt to kvinnelige preses, Kirsti Strøm Bull og Inger Moen, og en kvinnelig generalsekretær, Reidun Sirevåg. Akademiets valgkomite, og medlemmenes valg, sender et klart signal når man innstiller kvinner til slike fremskutte posisjoner.

Til slutt: Akademiene speiler virkeligheten. Hvis man ønsker at det skal være 50 prosent kvinner i akademiene, bør det arbeides for å øke kvinneandelene blant professorer på universitetene.

Fra arkivet

Har sjela gått ut på dato?