Her har Ibsen, Bjørnson og Nansen sittet i salongene. Nå er huset fredet

— Her kan man forestille seg at Bjørnstjerne Bjørnson holder bordtale med sin malmfulle stemme, sier Ulf Holmene fra Riksantikvaren under vår omvisning i herskapsvillaen i ambassadestrøket på Frogner i Oslo. 

I huset fra 1887 er det vegg- og takmalerier, byster og lysekroner på alle kanter.

Vi har kommet til spisesalen i annen etasje.

— Og her satt Ibsen, Sars, Brøgger og alle disse kjente personene. Her har det vært stappet fullt av disse personene som var med på å skape det moderne Norge.

I midten av desember fredet Riksantikvaren huset til Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo, hvor de har holdt til siden 1911. 

Riksantikvar Hanna Geiran omtalte det som et «arkitekturmonument». 

Men som Ulf Holmene sa under overrekkelsen av fredningsvedtaket, freder ikke Riksantikvaren hus. De freder fortellinger. 

Bygget av en av Norges rikeste 

I dag huser bygget landets fremste forskere.

Men fortellingen startet med det som var en av datidens rikeste menn i Norge, Hans Rasmus Astrup. Forretningsmannen og politikeren som hadde blitt rik på trelast, bodde mesteparten av livet i utlandet.

Da statsminister Johan Sverderup ville ha han med som arbeidsminister i sin første regjering i 1885, fikk Astrup bygget seg en enorm villa i løkkebebyggelsen i Drammensveien.

Her, utenfor daværende Kristiania, kunne de rike nyte landlig luft.

Men Astrup skulle ikke bare bo i huset, han hadde en større plan.

Det var steile fronter i politikken på den tiden, i kjølvannet av kampen om parlamentarismen. Det var to dominerende partier, Høyre og Venstre, og folk snakket bokstavelig talt ikke med hverandre på tvers av de politiske skillelinjene.

— Man så hverandre ikke inn i øynene. Og det syntes Astrup var ille, forteller Holmene fra Riksantikvaren. 

— Astrup var opptatt av at man, på tross av politisk uenighet, måtte kunne snakke sammen. Og det å komme sammen i godt lag, spise sammen, være på fest sammen, tenkte han å være en god ramme for å nærmest tvinge disse folkene til å snakke sammen. Derfor laget han dette imponerende stedet. Det var klart at det var prestisje knyttet til å bli invitert hit. Så inviterte han de politiske motstanderne til samme selskap, fortsetter han.

Ibsen, Kielland og Lie 

Astrup samlet politikere, vitenskapsfolk, kunstnere og forretningsmenn hjemme hos seg. Hit kom folk som Henrik Ibsen, Jonas Lie, Bjørnstjerne Bjørnson og Johan Sverdrup.

Historikeren Francis Bull har skrevet om dette, og Holmene gjengir:

— Det endte med at politiske motstandere gikk spaserende, arm i arm, tilbake til Kristiania.

Astrup så at man ikke trenger å være personlige fiender selv om man er politisk uenige. Det er en fane som Vitenskapsakdemiet fremdeles holder høyt, sier generalsekretær Gunn Elisabeth Birkelund, som også er med på omvisningen.

— Akademiet skal ta vare på denne arven. Vi skal være en møteplass, det skal være både forskere og medlemmer av akademiet, men også mange andre inviteres inn på møtene våre, sier hun.

De hadde i fjor en møteserie om demokratiets tilstand. Foredrag og panelsamtaler om genteknologiloven og stavkirker på programmet senere denne måneden. Tidligere denne måneden var Jens Stoltenberg på besøk, da samfunnsøkonomer lånte lokalene til et arrangement.

Fridtjof Nansen var imot å kjøpe villaen 

Vi får se salongen som heter Blomsterhagen og foredragssalen Kavlisalen. Sistnevnte var Astrups malerisal. Den ene veggen er dekket av portretter av tidligere medlemmer og æresmedlemmer av akademiet, for eksempel Albert Einstein og Fridtjof Nansen. Nansen var forresten imot at akademiet skulle kjøpe huset Drammensveien i 1910. Han ville heller bruke pengene på forskning. 

Her er også et stort Hans Gude-maleri av Astrups barndomssted, Fannestranda ved Molde.

— Astrup ville jo selvfølgelig imponere, vise at han var rik. Og det var ingen som syntes det var spesielt rart den gangen, sier Holmene mellom søyler, byster og skulpturerte tak.

Det var ikke tilfeldig at Astrups kontor, som Akademiet i dag bruker som styrerom, lå i 2. etasje. Det var eneste del av etasjen som ikke var en del av festlokalet.

— For når man skulle komme på besøk til han, som industriherre eller samfunnsbygger, så skulle man virkelig måtte gå opp en trapp. Det var ikke bare på stikke innom, men man måtte stige opp i full ærbødighet.

Blander stiler 

Stilarten kalles historisme, det var det som var «inn» fra 1860-tallet og til tidlig på 1900-tallet. Riksantikvaren begrunnet fredningsvedtaket blant annet med eiendommen er et prakteksemplar på denne. 

Historisme innebærer at man blander arkitekturelementer fra tidligere stiler, som barokk, renessanse og rokokko.

 — Man leker med ulike stiler. Med klassiske stiler, tempelarkitektur og alt mulig rart, peker Holmene. 

Selve villaen er egentlig en egentlig en slags italiensk renessanse-villa fra 1500-tallet. Den er tegnet av arkitekten Herman Major Backer, som var inspirert av villa-arkitekten Andrea Palladio.

Vi går forbi stolen Kong Harald pleier å sitte i når han er her. Han er såkalt ærespreses i Vitenskapsakademiet, mens Dronning Sonja, kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit er æresmedlemmer.

Generalsekretær Gunn Elisabeth Birkelund har inntrykk av at kongen trives her.

— Sist han var her, som var på Nansen-dagen 10. oktober, hadde han det så hyggelig at da adjutanten gjorde tegn til at det var på tide å dra hjem, så bare viftet kongen han bort, ler hun. 

Statsministeren som begikk selvmord 

At Vitenskapsakademiet fikk overtok huset, henger indirekte sammen med et drama som inkluderer Bjørnstjerne Bjørnson, en statsminister som begikk selvmord og et hemmelig kjærlighetsforhold.

Bjørnstjerne Bjørnson, som også var venn av Hans Rasmus Astrup, holdt 17. mai 1888 en tale der han gikk til kraftig angrep på Johan Sverdrup. Det handlet om hvorvidt Norge, som var i union med Sverige, skulle få egen utenriksminister. 

Som ammunisjon i angrepet siterte han også fra et privat brev han hadde fått fra statsminister Ole Richter, der Richter i fortrolighet hadde fortalt om hva som hadde foregått i kulissene. Dette tok Ricther svært tungt. Han fikk vite om det på sin 59-års fødselsdag, og utbrøt:

 — Bjørnson har drept meg på min fødselsdag.

Som følge av dette fikk Richter store politiske problemer, og 27. mai fikk han beskjed av kronprinsen om å søke avskjed. 

15. juni tok den nylig avgåtte statsministeren sitt eget liv i Stockholm.

Det viste seg også at Richter var hemmelig forlovet med Ebba Astrup, en av de eldste døtrene til Hans Rasmus Astrup.

— Hvis han ikke hadde begått selvmord, kan man jo tenke seg at han kanskje kom til å eie Astrups villa etter hvert, sier Holmene. 

Dramaet ble også utgangspunkt for Bjørnsons skuespill Paul Lange og Tora Parsberg.

Ebba Astrup giftet seg først over 30 år senere. 

Fikk kjøpe huset billig 

Geologiprofessoren og kulturpersonligheten Waldemar Christoffer Brøgger, som var en nær venn av Hans Rasmus Astrup, ble en nær støtte for Ebba etter selvmordet.

Han var også sentral i Vitenskapsakademiet, som preses og visepreses. I 1898 døde Hans Rasmus Astrup, og ti år senere døde kona.

Brøgger ivret for at Vitenskapsakademiet skulle overta villaen i Drammensveien. 

Akademiet hadde ikke et eget hus, men hadde leid seg inn forskjellige steder.

Det endte med at Vitenskapsakademiet fikk kjøpe huset av Ebba Astrup og den ene søsteren hennes for en svært billig penge i 1910.

 — Dette var et sted Brøgger hadde vært mye. Og det var nok en tanke om å videreføre virksomheten til Astrup, der han brakte sammen vitenskapsmenn og betydelige samfunnsfolk, gjennom Vitenskapsakademiet, sier Holmene.

Vitenskapsakademiet kvittet seg med alle møblene de ikke hadde bruk for fra de overmøblerte rommene. 

Men én sofa insisterte Brøgger på at de måtte beholde. Den står fremdeles i 1. etasje og omtales som Ibsen-sofaen.

— Brøgger sa at den får dere ikke lov til å selge, for i den sofaen har jeg sittet og hatt en dyp og interessant samtale med Henrik Ibsen. Det var jo ganske stort for Brøgger, for lange og intense samtaler med Ibsen var ikke hverdagskost. Han var tilknappet og snakket ikke noe særlig med folk, forteller Holmene.