Mannstungt i akademiene: Åtte av ti medlemmer er menn

I det ærverdige herskapshuset til Det Norske Videnskaps-Akademi i Drammensveien i Oslo, mellom byster og portretter av gamle menn, rydder kamerateamet sammen utstyret. De har filmet en video for kunngjøringen av matematikkprisen Abel-prisen. Den går, slik den nesten alltid gjør, til en mann.

Vitenskapsakademiene i Norge er i det hele tatt svært mannstunge.

De tre store, nasjonale akademiene har til sammen nesten 2500 medlemmer. 79 prosent er menn. 

Slik er kvinneandelen i de tre akademiene.

• Det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo (DNVA): 25 prosent kvinner. 
• Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim (DKNVS Akademi) : 23 prosent kvinner.
•  Norges Tekniske Vitenskapsakademi i Trondheim (NTVA): 14 prosent kvinner. 

Fremste innen sitt felt 

Til sammenligning er 52 prosent av forskerne ved norske universiteter og høgskoler kvinner, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Akademiene rekrutterer medlemmer på bakgrunn av deres vitenskapelige meritter. Tanken er at de skal være de fremste innen sitt felt. 

Blant annet deler de ut prestisjetunge priser. De tar mål av seg å representere norsk vitenskap både i Norge og internasjonalt. De uttaler seg i forskningspolitiske spørsmål og deler ut forskningsmidler.

Generelt er det mannstungt på toppen av norsk akademia, noe som også er med på å forklare kjønnsulikheten. Dessuten er en del av medlemmene utlendinger og kommer fra land med dårligere kjønnsbalanse enn Norge. 

I Norge er 36 prosent av professorene kvinner.

— Hvor fornøyd er du med kvinneandelen hos dere?

— Jeg mener det er like mange gode kvinnelige som mannlige forskere. Så ideelt hadde jeg sett at det var 50 prosent kvinner, sier preses Lise Øvreås i Det Norske Videnskaps-Akademi.

Akademiet hun leder har 950 medlemmer. I akademiene er man medlem på livstid, så det tar tid å snu skuta. 

De tre akademiene har uansett rekruttert flere menn enn kvinner de siste årene. 

Professor i økologi Vigdis Vandvik er medlem av alle tre akademiene.

— Min erfaring er at vi snakker egentlig ikke om likestilling. Det er rett og slett en unnlatelsessynd fra vår side, sier Vandvik, som har markert seg i likestillingsdebatten i akademia.

Hun understreker at hun ikke er spesielt aktiv i akademiene. Men hun forteller at hun, da hun ble valgt inn i DNVA i 2016, spurte om hvordan de jobbet med kjønnsbalanse.

— De svarte at de ikke jobbet så veldig aktivt for det. De sa «nei, det kommer av seg selv etter hvert som flere kvinner velges inn». Så spurte jeg om flere kvinner velges inn, men det hadde de ikke tall på, forteller hun.

Så skaffet de henne tallene, som viste at det var ubalanse også blant de nyinnvalgte. 

— Men jeg fulgte jo ikke opp dette, og det gjorde heller ikke akademiet, så vidt jeg vet, sier hun.

— De som skal hedres er menn

Hun mener kjønnsubalansen sender uheldige signaler.

— Det sender jo signaler om at forskersamfunnet selv anser at de viktigste forskerne i Norge er menn, og at de som skal hedres er menn. Det er jo problematisk. Sånn burde det ikke være, sier hun.

Det er akademienes medlemmer som selv om foreslår nye medlemmer. Preses May Thorseth i DKNVS Akademi i Trondheim sier:

— Man må jo anbefales av de som allerede er medlemmer. Og det er klart at man kan tenke seg at det reproduserer en skjevhet.

Om deres kvinneandel på 23 prosent, sier hun:

— Det er selvfølgelig ikke godt nok.

likestilling

Kvinnerekord i rektorstolen

Slik har utviklingen vært de siste årene

President i Norges Tekniske Vitenskapsakademi, professor Geir Egil Dahle Øien, er heller ikke fornøyd med en kvinneandel på 14 prosent. 

— Det er selvfølgelig altfor dårlig. I et så samfunnsmessig viktig område som teknologi og naturvitenskap  trenger vi jo å ha med oss hele befolkningen, ikke bare halve. 

Tidligere denne måneden kunngjorde DNVA i Oslo at de har tatt opp 20 nye medlemmer. Sju av disse, eller 35 prosent, er kvinner.

Blant de nye medlemmene i de tre akademiene siste fem årene, har kvinneandelen vært slik:

•  Det Kongelige Norske Videnskabers Akademi: 37 prosent
• Norges Tekniske Vitenskapsakademi: 27 prosent
• Det Norske Videnskaps-Akademi: 42 prosent

 Oppfordrer til å nominere kvinner 

Men gjør de noe aktivt for å øke kvinneandelen? 

— Vi har oppfordret medlemmene til å nominere flere kvinner, sier preses i DNVA Lise Øvreås.

Hun forteller at de også har nedsatt en søkerkomite.

— Komiteen har fått i oppdrag å finne verdige kandidater i det norske forskersamfunnet som kan bli medlemmer av akademiet, sier hun.

På spørsmål om hvor lang tid det vil ta å oppnå halvparten kvinner og menn, sier hun:

— Selv om vi framover vil ha innvalg med 50 prosent kvinner og 50 prosent menn, vil det nok ta minst 20 år før vi eventuelt kan ha en jevn fordeling.

Øvreås legger til at blant deres medlemmer på under 70 år, er 34 prosent kvinner. Dette er på nivå med andelen kvinnelige professorer.  

samordna opptak

Færre menn i kvinnestudier. Kjønnspoeng hjelper lite

— Ingen grunn til at det skal være slik 

Preses May Thorseth i DKNVS sier:

— Uansett hvem du hadde spurt, om det er visepresesen eller andre, så tror jeg alle ville svart det samme: Det ingen god grunn til at det skal være slik. Men å gå fra det til å tenke at vi bør gjøre et grep – det har vi egentlig ikke gjort, med spesielt fokus på å rekruttere flere kvinner.

Hun sier videre:

— Det er jo sånn at man rekrutterer ved at medlemmer skriver et anbefalelsesbrev. Hadde man hatt en helt annen metode for å rekruttere nye medlemmer, for eksempel at man søker om å bli medlem, hadde det kanskje sett annerledes ut, sier hun.

— Har dere planer om å gjøre noe spesielt for å rekruttere flere kvinner, da?

— Vi har ikke planer om å ikke gjøre noe spesielt. Vi skal ha et strategiseminar i høst, og der tenker det jeg er et helt naturlig tema å ta opp.

President vil prioritere flere kvinner 

Norges Tekniske Vitenskapsakademi vedtok i sin strategi i 2022 en formulering om at medlemmer og rekrutteringskomiteer oppfordres til å nominere kvinnelige kandidater.

President Geir Egil Dahle Øien, som tiltrådte som president før påske, sier at å øke kvinneandelen er noe han vil prioritere. 

—  Strategien gir målene, og så må vi finne konkrete grep og måltall som operasjonaliserer målene. Min ambisjon er å, i samråd med styret, gjøre dette så fort som råd er, sier han til Khrono.

— Jeg er heller ikke fremmed for å sette konkrete måltall, fortsetter han. 

Nesten halvparten av kvinnene i akademiet er innvalgt de siste fem årene.  

Kjønnskvotering? 

Vigdis Vandvik, som er medlem av tre akademier, tar til orde for holdningsskapende arbeid for å rekruttere flere kvinner.

— Vi tror ikke vi diskriminerer i forskningen, men tallene viser at det gjør vi jo. Jeg tenker at vi i akademiene skulle drevet mer holdningsskapende arbeid, vi skulle vist fram tallene og snakket om hvordan ubevisst diskriminering faktisk skjer, sier hun. 

Siden det er medlemmene som nominerer og stemmer, er det vanskelig å påvirke sammensetningen annet enn gjennom holdningsskapende arbeid, mener Vandvik.

Men hun er ikke fremmed for en form for kvotering.

— De hadde ikke vært noe problem for meg at man sier at det skal være minst 50 prosent kvinner blant de nyinnvalgte, sier hun. 

likestilling

Kun én av fem professorer ved NHH er kvinner