Kvinnerekord i rektorstolen

Ås (Khrono): Det så lenge ut til at Norge for første gang, fra 1. januar 2024, skulle ha et flertall kvinnelige rektorer ved sine statlige universiteter og høgskoler. 

FAKTA

Pia Cecilie Bing-Jonsson (47), rektor Universitetet i Sørøst-Norge

Professor i helsevitenskap

--Hva gjorde du før du ble rektor?

— Jeg var dekan ved Fakultet ved helse- og sosialvitenskap ved USN. Jeg har hatt flere roller i samme organisasjon: høgskolelektor, førsteamanuensis og visedekan for utdanningskvalitet. Før min tid på USN har jeg jobbet som sykepleier i inn- og utland, samt ledet en FOUI-enhet for kvalitetsutvikling i sykehjem for Sykehjemsetaten i Oslo kommune.

— Er mennene på vei ut av akademia, og hva er eventuelt konsekvensene av en slik utvikling og hva kan gjøres?

— Først og fremst er det gledelig at så mange kvinner har en karriere i akademia. Jeg tror ikke at menn er på vei ut. Selv om det akkurat nå er et flertall av kvinner blant studenter og stipendiater, er ikke forskjellene så store. Hvis vi ser på de ulike fagområdene er det større forskjeller, helsefag har fortsatt en stor overvekt av kvinner, og teknologi har en overvekt av menn. For å sikre kjønnsbalanse må vi legge til rette for mangfold i bred forstand. Ulike mennesker med variert bakgrunn må kunne finne sin plass i akademia, i alle fag. Det er en utfordring til oss som er ledere på universiteter og høyskoler.

Fredag 15. desember kom imidlertid nyheten om at Anne Borg trakk seg som rektor ved NTNU, og at Tor Grande ble konstituert. Dermed vippet det tilbake slik at det ved årsskiftet er 11 menn og 10 kvinner som sitter i førersetet ved sine respektive universiteter og høgskoler, og ikke omvendt.

Siri Fjellheim ble ansatt av NMBU-styret for to år i oktober, etter at hun ble konstituert i vår da Curt Rice brått måtte slutte.

Noen uker tidligere ble Pia Cecilie Bing-Jonsson ansatt som rektor ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Hun erstatter Petter Aasen, som forlater rektorstolen etter 17 år. Bing-Jonsson tiltrer 1. januar 2024. 

Blåser på toppene

Khrono treffer de to sist ansatte kvinnelige rektorene en førjulsdag ved NMBU. Tåka henger over jordene rundt universitetet i Ås. På et kvistrom i Vitenparken møter vi Fjellheim og Bing-Jonsson. Et lengre møte er avsluttet med en enkel lunsj.

— Det blåser på rektortoppene for tiden. Anne Borg er den andre rektoren som må gå på åtte måneder. Hva tenker dere rundt dette?

— Det gjør inntrykk på en som ikke har tiltrådt ennå. Særlig det at det skjedde så fort. Det gikk vel bare halvannen uke, sier Bing-Jonsson.

— Har det blitt tøffere klima med tanke på ledelse og krav til rektor?

— Jeg vet ikke om det er tøffere enn før. Det er tøffe krav til ledelse. Bygninger, infrastruktur, budsjetter og ledelse. Det er rett og slett mye å holde orden på. I tillegg til alt det faglige da. Samtidig er det naturlig at det er slik ved en stor institusjon. Det avgjørende tror jeg er å evne å delegere og gi trygghet til dyktige medarbeidere rundt. Hvis man fordyper seg i alle detaljer, kan man miste det overordnede blikket, sier Fjellheim.

— Det er med stort alvor jeg skal ta fatt på rektorstillingen og jobben fra nyttår. Men det er jo også med viten og vilje med de forutsetningene som vi vet er situasjonen for universiteter og høgskoler framover, sier Bing-Jonsson.

FAKTA

Siri Fjellheim (49), rektor ved NMBU

Professor i plantebiologi

— Hva gjorde du før du ble rektor?

— Hadde en delt stilling mellom professor og instituttleder.

— Er mennene på vei ut av akademia, og hva er eventuelt konsekvensene av en slik utvikling og hva kan gjøres?

— Dette er sammensatt og jeg tror vi må være forsiktige med å slå kategorisk fast at mennene er på vei ut av akademia. Det kan også få en selvforsterkende effekt. Vi skal også være glade for at vi nærmer oss en kjønnsbalanse blant professorene. Det er større balanse vi må tilstrebe. Stoltenbergutvalget pekte på kjønnsforskjeller i skolen, og det er ikke usannsynlig at det forplanter seg videre i høyere utdanning og inn forskningen. Skoleresultater påvirker utdanningsvalg, men kultur og forestillinger påvirker også. Noen utdanninger er i dag veldig kjønnsdelt. Samfunnet trenger flere mannlige veterinærer og vi trenger flere kvinnelige teknologer. Vår sektor kan ikke løse dette alene, men vi må jobbe sammen med hele utdanningssystemet for å bredde ut mulighetene. Akademia, ideene og perspektivene blir fattigere hvis ett kjønn dominerer.

Fjellheim sier hun kjenner at hun har jobba ved NMBU i 23 år, og har arbeidet masse med både forskning og utdanning ved universitetet. Det gjør at hun er godt forankret ved universitetet, kjenner fagene og hvordan en jobber, noe hun beskriver som en veldig stor fordel.

Bing-Jonsson er også godt forankret gjennom mange år, hun har hatt ulike lederposisjoner ved USN, og har vært med på hele reisen av fusjoner og overgangen til å bli universitet.

— Jeg håper at jeg skal få til begge deler, både være en god leder, samtidig som jeg kan utnytte godt kjennskap til universitetet og organisasjonen, sier den påtroppende USN-rektoren.

Tøffere økonomiske tider

— Det er tøffere tider med trangere budsjetter. Hva tenker dere om årene framover for universitetene?

— Mange opplever det samme, både rent privat, men også i det offentlige og i næringslivet. Vi må være med å ta vår del i denne situasjonen, sier Siri Fjellheim.

Hun legger til at hun gjerne skulle sett at de opplevde økte budsjetter. 

FAKTA

Liv Inger Somby (61), rektor Sámi allaskuvla/ Samisk høgskole

Master i urfolksjournalistikk

— Hva gjorde du før du ble rektor?

— Jeg var kommunikasjonsdirektør i Sametinget

— Er mennene på vei ut av akademia, og hva er eventuelt konsekvensene av en slik utvikling og hva kan gjøres?

— I det samiske samfunnet er det flere kvinner enn menn som tar høyere utdanning. Endringene kom allerede på 1970-tallet, og trenden har vart helt frem til i dag. Mange unge samiske kvinner forlater tradisjonelle områder for å ta høyere utdanning, mens mange unge menn velger tradisjonelle samiske primærnæringer og serviceyrker. Også tall fra SAMINOR undersøkelsen bekrefter dette.

Andelen kvinner med høyere utdanning er høy, over 45 % av samiske kvinner har tatt høgere utdanning i perioden 2012- 2014. Vi ser det også på Samisk høgskole, at andelen kvinnelige ansatte er på over 70%. Vår utfordring er at vi ikke klarer å rekruttere flere unge samiske menn til høyere utdanning, og på Sámi allaskuvla, er andelen mannlige studenter i høst 19%.

Vi har et omvendt problem i det samiske samfunnet, vi må jobbe aktivt og strategisk for å få flere menn til å ta høyere utdanning og velge akademia.

— Det er forskning og utdanning som skal hjelpe oss med å skape en bærekraftig framtid. Men nå er det ikke sånn, og vi må løse dette. Vi kan effektivisere, øke inntektene våre fra andre kilder enn det offentlige. Vi må samarbeide mer, og bli bedre på å søke midler, sier Fjellheim.

— Jeg er forberedt på situasjonen og innstilt på å gå inn i en lederrolle i en slik situasjon, sier Bing-Jonsson. 

— Det er avgjørende at vi får til gode prosesser med medarbeiderne slik at vi får gjort omstillingene og blir enige om hva vi skal gjøre. Slik at vi får justert virksomheten til den rammen som vi til enhver tid har. Samtidig som vi gjør det er det jo en kamp om studentene, ja, vi har en jobb å gjøre.

Fjellheim understreker at universitetene er forsknings- og kunnskapsinstitusjoner. 

— Kreativitet er jo vårt viktigste verktøy på en måte, ikke la oss dra det ned. Vi må ikke tenke «nei, nå skal vi spare». Vi må heller tenke «nei, nå skal vi skape». Vi må ha framdrift, men må tenke nytt, og samtidig opprettholde både kvalitet og produksjon.

— Samtidig har dere jo også et annet press på dere, med høyere krav til arbeidsrelevans, næringsrelevans, som også gir et økt press på den frie forskningen?

— Vi er veldig opptatt av det, den frie grunnforskningen, å beskytte den. Det må vi ha et spesielt fokus på og ta ansvar for som institusjon, sier Fjellheim.

Hun trekker fram at universitetet har en rekke verktøy å bruke i så måte, som å dedikere stipendiatstillinger og sikre gode prosjekter til universitetet der grunnforskning kan ha en plass.

— I tillegg handler det jo om å gi studentene våre et godt teoretisk grunnlag. Det ligger i bunnen for alt vi gjør, understreker NMBU-rektoren.

Bekymret for internasjonalt samarbeid

Fjellheim nevner at det er mange ting og mange prosesser som foregår i sektoren nå, hun trekker fram blant annet Utsynsmeldingen og innføring av skolepenger.

— Så vi har en bekymring også. Ved NMBU er vi spesielt bekymret for det internasjonale samarbeidet. Vi føler at det er en dreining mot at det skal være nasjonalt, desentralt, innføring av skolepenger, kutt i internasjonale forskningssamarbeid, sier Fjellheim og fortsetter:

FAKTA

Sunniva Whittaker (63), rektor Universitetet i Agder

Professor i fransk språk

— Hva gjorde du før du ble rektor?

— Var prorektor ved NHH 2013-17, dekan ved  Fakultet for humaniora og pedagogikk ved UiA 2017-2019

— Er mennene på vei ut av akademia, og hva er eventuelt konsekvensene av en slik utvikling og hva kan gjøres?

— Nei, mennene er ikke på vei ut av akademia. Vi har nå oppnådd en kjønnsbalanse på toppledernivå og det må alle være glade for. Det er også gledelig at andelen kvinnelige professorer er på vei opp, selv om det fortsatt er en vei å gå. Dette er et resultat av målrettet arbeid ved institusjonene. Likestilling står høyt på dagsorden, og det ville være underlig på om man skulle reagere negativ på at man lykkes i arbeidet.

Når det gjelder studenter, ser vi fortsatt en kjønnsdeling i valg av studier, noe som forplanter seg videre i arbeidslivet. Jenter er fortsatt i flertall på sykepleiestudier og gutter på ingeniørstudier. Her arbeides det også målrettet for å gjøre studiene attraktive for begge kjønn gjennom blant annet markedsføringskampanjer og utvikling av gode læringsmiljø for begge kjønn.

— Vi har internasjonale fagmiljøer som i mange tiår har utviklet samarbeid med universiteter i det globale sør. Det blir nå kuttet. Det bekymrer oss, ikke bare på grunn av økonomien, men fordi vi ikke får utviklet den kunnskapen sammen som vi trenger for å ta tak i globale utfordringer. Så dette kjenner vi på, dette er en bekymring. Så det er jo en endring, og en dreining politisk som vi ser, sier Fjellheim.

Omorganiserer ledelsen ved USN

Allerede før Bing-Jonsson går i gang med sin rektorgjerning har hun spilt inn og fått støtte for en omorganisering av ledelsen ved USN.

Endringene har handlet om å gå fra tre til to viserektorer, samt å koble dekanene ved universitetet mye tettere på toppledelsen.

— Forslagene er også et resultat av at jeg kommer fra egen organisasjon, og et ønske om å koble fakultetene enda tettere på toppledelsen. Og det er sånn sett også et virkemiddel for å komme godt i gang med de omstillingsprosessene vi har foran oss, sier Bing-Jonsson.

— Dette er også for å sikre god forankring, og høy nok endringstakt på det vi skal gjøre. Ett hovedvirkemiddel er å få dekanene tett på strategisk ledelse og delaktig i denne, i større grad enn det som er situasjonen nå, legger påtroppende USN-rektor til.

FAKTA

Elin Mordal (55), rektorHøgskolen i Molde

Førsteamanuensis

— Hva gjorde du før du ble rektor?

— Var førsteamanuensis på avdeling for helse- og sosialfag.

— Er mennene på vei ut av akademia, og hva er eventuelt konsekvensene av en slik utvikling og hva kan gjøres?

— Den økte kvinneandelen i akademia kan forstås som et svar på langsiktige bevisste strategier for å rekruttere kvinner inn i utdanning og forskning. Det betyr ikke at menn er på vei ut, slik jeg ser det. Like muligheter og inkludering uavhengig av kjønn er viktig for å unngå en ubalanse og sikre et mangfold i akademia. Da blir også alder, etnisk bakgrunn, arbeidserfaring og andre individuelle egenskaper viktige for å skape en variasjon som gjør oss i akademia bedre rustet til å løse framtidige utfordringer.

universitetet i Sørøst-Norge

Ny rektor vil endre ledelsen

Både Bing-Jonsson og Fjellheim ser at man må treffe beslutninger som vil være upopulære. De framhever begge to betydningen av åpne, gode og lange nok prosesser.

— Man må noen ganger ta beslutninger som ikke alle er fornøyd med, men da er det viktig at man har brukt lang nok tid på dette slik at alle er innforstått med hva som skjer og hvorfor, sier Bing-Jonsson.

Fjellheim er også opptatt av at det går an å tenke nytt.

— Ting er i endring. Så vi må også klare å få aktivert de ansatte til å tenke nytt. Her hos oss er vi for tiden opptatt av tverrfaglighet. Og kanskje kan man stimulere til nye samarbeid på tvers i universitetet, jobbe sammen på nye måter, det har jeg veldig tro på, sier Fjellheim.

— Og så er det sånn at noen kurs ikke er aktuelle lenger. Da må vi tenke på hva skal vi erstatte dette med for å være aktuelle. Og så må vi jobbe gjennom de fagansatte, som kjenner fagområdene og er oppdatert på dette.

Spente på opptaksutvalget

— Kvinnenes inntogsmarsj i ulike profesjoner har gjort noe med statusen, eksempelvis for lærere og prester. Skjer det samme med akademia, når kvinnene snart er i flertall på alle arenaer? Med unntak av professoratene?

— Status blant hvem, kan man kanskje spørre, sier Bing-Jonsson. Hun tror ikke at makta forsvinner ut selv om kvinnene kommer inn.

— Og hva er status, spør Fjellheim.

— Jeg tror ikke at makta forsvinner ut.

— Bare 40 prosent av studentene er menn, og andelen er synkende. Hva tenker dere om det?

FAKTA

Margareth Hagen (58), rektor Universitetet i Bergen

Italiensk litteratur, professor

Hva gjorde du før du ble rektor

— Jeg var prorektor. 

— Er mennene på vei ut av akademia, og hva er eventuelt konsekvensene av en slik utvikling og hva kan gjøres? 

— Det er på tide og viktig med kjønnslikevekt blant rektorene. Gratulerer til alle ferske kvinnelige kolleger som har tatt på seg ansvaret. Jeg tenker det er sammensatte forklaringer på overvekten av jenter blant studentene. 60 prosent kvinnelige studenter er ikke et problem, men vi bør følge med på trendene, og se bak tallene. Det er viktig å arbeide for å gi alle, uavhengig av kjønn og kulturell bakgrunn, muligheter til å komme seg gjennom videregående, og motvirke kjønnsdelte utdanninger og fagmiljø, derfor er det viktig å gå dypere ned i tallene. Dette handler om økonomi, arbeidsmarkedet, internasjonal rekruttering, kultur og faglige tradisjoner. 

— De forsvinner jo ut før de kommer til universitetet. Det er noen valg de gjør allerede på videregående, og går til mer praktiske yrker allerede der. Vi har plass til flere, så det er jo rett og slett det at de ikke søker seg videre, fortsetter Fjellheim.

— Jeg tenker at vi skal være opptatt av likestilling og vi har bestandig vært det, sier Bing-Jonsson. 

— Vi ser at det er store forskjeller på ulike fagområder. På helsefag har vi vært nede i under ti prosent menn i hvert fall på en del av helsefagene, og vi ser det samme på en del teknologifag, bare med motsatt fortegn. Dette er jo heller ikke noe nytt og vi har ikke klart å gjøre noe med dette, sier Bing-Jonsson.

Hun trekker også fram at hun er bekymret for at så få, uavhengig av kjønn, velger realfag på videregående skole. 

FAKTA

Irene Alma Lønne (59), rektor Arkitektur og Designhøgskolen Oslo

Master i arkitektur, Phd

— Hva gjorde du før du ble rektor?

— Jeg var direktør for Erhverv og Innovation på Det Kongelige Akademi (for Arkitektur, Design, Konservering) Kbh, DK (på norsk ville det være lik prorektor for innovasjon og samfundsrelevans) Har hatt en lang karriere i næringen både for arkitektur og designbransjen og vært leder i akademia i Danmark i ulike stillinger de siste 10 årene. 

— Er mennene på vei ut av akademia, og hva er eventuelt konsekvensene av en slik utvikling og hva kan gjøres? 

— Da jeg ble rektor i 2022, var jeg den første kvinnen i høgskolens historie som ble rektor. For kvinner har det i mange århundrer vært strukturelt umulig å nå toppen i akademia – både når det gjelder professorstillinger og lederstillinger. Man støtte på glassloftet. Det er flott at det nå ser ut til at dette glassloftet begynner å brytes. Kvinner må ofte gjøre en ekstra innsats for å bli vurdert kvalifisert, og kanskje er det derfor vi nå opplever en viss skjevhet mellom kjønnene. Jeg ser ikke at dette har skapt strukturelle hindringer for mennene. Det sagt vi bør absolutt sikre mangfold og diversitet når det gjelder etnisitet, landbakgrunn, funksjonsgrad, kjønn, alder, sosial og kulturell bakgrunn, legning, og sosial likhet. Der har både vi på AHO og hele akademia mange og store utfordringer. Mangfolds- og likestillingsutvalget er særlig viktig for AHO – vi prioriterer dette arbeidet høyt fordi vi opplever der er skeivhet i våre fag og vår rekruttering i forhold til alle mangfoldsmålene våre i dag. Jeg håper at både menn og kvinner kan føle seg inspirert av at man ser at flere har muligheter, og at færre blir begrenset på grunn av kjønn, etnisitet, sosial status med mer.

— Det blir en bekymring at vi ikke får nok hoder med rett kompetanse til å drive Norge videre etter hvert, sier Bing-Jonsson.

På NMBU har de spesielt veterinærutdanningen som er veldig kjønnsdelt og over 90 prosent av studentene er kvinner. 

— Dette er jo uheldig også i et samfunnsperspektiv. Det er dumt for studiemiljøet, men det er utfordrende for fagmiljøet. Det er jo slik at vi går glipp av innspill og synspunkter fra halve befolkningen når kjønnsbalansen er så skjev. Vi ser det samme på en del teknologifag, så her har vi en jobb å gjøre, sier Fjellheim.

Hun legger til at det nok lett også kan bli et selvforsterkende problem. Når det er så mange av ett kjønn på et studie, blir det mindre fristende, for eksempelvis for gutter å søke seg til veterinærutdanningen når det bare er jenter der.

— Derfor er vi veldig spente på hvordan regjeringen vil følge opp forslagene fra opptaksutvalget og hvilke virkemidler vi kan ta i bruk for å bedre kjønnsbalansen der det er store skjevheter, sier Fjellheim.

Utfordringer i kø i 2024

— Hva tenker dere blir de største utfordringene neste år. Hva mer enn endringer rundt opptaket er dere opptatt av?

— Det blir spennende å se hva som kommer i meldingene på forskningssystemene, og eventuelle endringer i forskningsfinansieringen. Så er det jo konsekvensene i kjølvannet av utsynsmeldingen og omleggingen av finansieringssystemet. Det må vi jobbe med internt, for vår interne budsjettmodell ligger veldig nær tildelingen fra myndighetene. En stor sak for oss nå, sier Fjellheim.

— Vi er også spente på hva den nye universitets- og høgskoleloven vil bringe oss. Noen av paragrafene er vi jo mer spente på enn andre. Hos oss er vi kanskje mest spent på hvordan det går med kravene til å opprette, og ikke minst legge ned, campus, sier Bing-Jonsson.

— Vi er også veldig opptatt av profesjonsmeldingen. Vi har mange profesjonsutdanninger, og er spente på om det kommer enda sterkere føringer på hvordan vi skal drive utdanningene våre. Også for oss betyr det nye finansieringssystemet at vi må rigge oss annerledes internt fram mot 2025. 

Vil være et stabilt holdepunkt

I tillegg er de to rektorene opptatt av verden rundt Norge og universitetene.

— Verdenssituasjonen oppleves bare mer og mer usikker, og vi får truslene nærmere og nærmere på oss. Jeg er opptatt av å ha en god beredskap og være forberedt. Samtidig tror jeg det er viktig at når verden oppleves så ustabil, er det viktig at vi også fokuserer på vår stabilitet. Vi skal være her, vi skal utdanne og vi skal forske, sier Bing-Jonsson.

FAKTA

Marianne Skjulhaug (59), rektor Kunsthøgskolen i Oslo

Arkitektur, førsteamanuensis i urbanisme 

— Hva gjorde du før du ble rektor?

— Jeg var dekan ved NTNU, Fakultet for arkitektur og design.

— Er mennene på vei ut av akademia, og hva er eventuelt konsekvensene av en slik utvikling og hva kan gjøres? 

— Kunsthøgskolen har – som øvrige universiteter og høgskoler – en utvikling med en økende andel kvinnelige studenter. Men Kunsthøgskolen har hatt en relativt stabil andel kvinnelige ansatte det siste årtiet, fra vårt ståsted er det ingen tegn til at mannlige ansatte er på vei ut av akademia. Heldigvis. 

Kunsthøgskolen vil speile samfunnet når det gjelder kjønn, men vi vil også speile samfunnet på andre likestillings- og mangfoldsområder. Mangfold bidrar til å øke kvaliteten i høyere kunstutdanning. Derfor skal Kunsthøgskolen kjennetegnes av et mangfold i praksiser og i kunstneriske stemmer. Det forutsetter et mangfold blant våre ansatte og studenter.

Samtidig som Kunsthøgskolen etterstreber å speile mangfoldet i samfunnet, skal vi ha stor takhøyde for ytringer. Den kombinasjonen er viktig, fordi studentene som er utdannet ved Kunsthøgskolen vil bli viktige aktører i kunst- og kulturlivet, i kvalitetsutvikling av kunstutdanning, og i samfunnsutviklingen.

Rektorene står overfor store utfordringer framover. Men de er også opptatt av de spennende og morsomme sidene ved å ha en slik jobb.

— Det gøyeste med å være rektor er å få følge med på alt det spennende som skjer. Å få følge utviklingen av utdanningene tett og all den spennende forskningen våre ansatte driver med. Det er veldig inspirerende å se hvordan vi får til å ta kunnskapen i bruk på ulike arenaer. Vi har utrolig mange flinke og kreative ansatte som prøver å løse mange av de problemene vi står midt oppe i. De tenker på ting ingen andre har tenkt på. Dette er for meg det aller mest inspirerende med å være rektor, sier Fjellheim.

Som eksempel trekker hun fram forskere ved NMBU som nå har funnet en bakterie som kan spise lystgass, som er det største klimaproblemet for landbruket, som da kanskje kan bli løst.

FAKTA

Hanne Solheim Hansen (61)

Førsteamanuensis i husdyrvitenskap

— Hva gjorde du før du ble rektor?

— Da var jeg prorektor for utdanning ved Nord universitet.

— Er mennene på vei ut av akademia, og hva er eventuelt konsekvensene av en slik utvikling og hva kan gjøres?

— Jeg tror ikke det er noen fare for at mennene er på vei ut av akademia. En kjønnsbalanse innenfor 60/40 er det beste, både for arbeidsmiljøet og for å rekruttere de beste folkene. Vi har fremdeles en god kjønnsbalanse i akademia. Samtidig så ser vi en tendens til at stadig flere menn velger kortere utdanninger enn kvinner, og det kan få betydning på lang sikt.

— Det bringer håp, når vi ser at vi kan løse problemer med kunnskap, sier Fjellheim. 

— Og så må vi ikke glemme studentene, sier Bing-Jonsson.

— Vi jobber jo med de mest aktive studentene, de som har tatt verv i studentdemokratiet. De er veldig engasjerte og jobber på et svært høyt nivå med studentpolitikk. De er til svært god hjelp for oss i ledelsen med tanke på å følge med i tiden og fange opp trender blant de unge. Mange ting tyder på at de unge nå er opptatt av det trygge og det nære og et ønske om å bli sett. Dette er viktig at vi har det med oss, sier Bing-Jonsson.

Fjellheim legger til at de ved NMBU er veldig glad for at de fire år på rad har hatt de mest fornøyde universitetsstudentene og at de håper dette fortsetter. Samtidig trekker hun fram at de ser et stort engasjement rundt innovasjon blant sine studenter, og at det er inspirerende å se hvor flinke og ivrige studentene er.

Åtte campus, kanskje snart ni

Der NMBU er samlet på en campus i Ås, så er USN spredt på ni, snart ti ulike campuser og studiesteder.

— Er du like glad i å kjøre bil som Petter Aasen?

— Det vet jeg ikke helt, men det skal gå bra. Jeg har en plan for å være til stede og være synlig. Her blir det viktig å finne en balanse med tanke på hvor mye jeg kan være overalt. Men akkurat dette tenker jeg faktisk på med glede. USN har så mange flotte plasser med ulike kvaliteter. Jeg er ordentlig glad i regionen min, understreker Bing-Jonsson.

FAKTA

Astrid Kvalbein (52), rektor Norges musikkhøgskole

Musikkpedagogikk og musikkhistorie (ph.d.)

— Hva gjorde du før du ble rektor? 

— Jeg var forsker, frilans musikkskribent og sanger.

— Er mennene på vei ut av akademia, og hva er eventuelt konsekvensene av en slik utvikling og hva kan gjøres? 

— Da vi i november lanserte den europeiske universitetsalliansen IN.TUNE på en stor internasjonal kongress for høyere musikkutdanning, var de åtte institusjonene i alliansen representert ved åtte kvinnelige toppledere. Noe slikt har aldri skjedd før i dette felleskapet, og selv om full kvinnedominans heller ikke er ideelt, er det spennende at det skjer nå – som en nærmest brå motvekt mot mange, mange års mannsdominans.

Innenfor høyere musikkutdanning generelt er det ingen fare for at kvinnene tar over, i alle fall ikke på kunstnerisk side. På NMH er det flere kvinnelige professorer innenfor akademisk forsking, i musikkpedagogikk og musikkterapi. Men særlig i utøvende og skapende emner, er mannsdominansen stor – blant pianister og orkesterdirigenter, strykere, blåsere, og jazzinstrumentalister, og innen komposisjon og musikkteknologi.

Her er balansen blant de ansatte ikke blitt bedre de siste årene, så vi må hele tiden følge med og ha nye tiltak. Studentene er så godt som 50-50 kvinner og menn, som er bra.

Fortsatt er det en del kjønnsstereotype mønstre i valg av instrumenter og interesser, men her ser vi flere som bryter med mønstrene. Det er lovende.

Fjellheim drar i denne sammenheng fram at hun føler seg heldig som bare har én campus å forholde seg til, og at hun sitter i samme gang som hele ledelsen sin.

— Det er ingen som kommer til å sitte på samme gang som meg. Både viserektorer og dekaner sitter ulike andre steder. Vi møtes på ledermøter, og vi er veldig tett på hverandre likevel, så vi har funnet en form, men det er annerledes ja.

— Mangfold er viktig

Bing-Jonsson vil tilbake til samtalen om likestilling.

— Det er alltid en vei å gå med likestilling, men slik jeg ser det blir det enda viktigere framover å fokusere på mangfold. Mangfold dreier seg om at det er et mangfold i ledelse, blant studentene og de ansatte som gjenspeiler befolkningen og at alle grupper kan finne noen som representerer seg og er en rollemodell. Her handler det så klart om kjønn, men like viktig etnisitet, funksjonsnivå, alder, sosioøkonomisk bakgrunn og kanskje enda flere faktorer, sier Bing-Jonsson.

— Jeg er helt enig i det, sier Fjellheim, og legger til:

— Men vi ser jo likevel fortsatt at det bare er 30 prosent kvinnelige professorer, så vi har en jobb å gjøre på mange ulike områder. Men her ved NMBU har vi også nettopp snakket om at vi må snakke mer om mangfold framover. Det er jo vanskelig å måle. Det er lett å telle hvor mange menn og kvinner som er professorer. Det er mange av de samme mekanismene som gjelder knyttet til likestilling og mangfold, så vi må jobbe bredt med kultur for likestilling og mangfold, sier Fjellheim.

I løpet av våren skal det mest sannsynlig ansattes ny rektor ved NTNU på fast basis. Og kanskje vipper det igjen tilbake til å faktisk være et flertall kvinnelige rektorer helt på toppen ved de statlige universitetene og høgskolene.