Vil skjerpe vernet om den akademiske friheten i EU

Budapest (Khrono): — Vi har tatt den akademiske friheten for gitt.

Ordene kommer fra Christian Ehler, medlem av EU-parlamentet for Christlich Demokratische Union (CDU), partiet til Tysklands tidligere kansler Angela Merkel, og en del av European People's Party (EPP), som samler konservative og kristendemokratiske partier.

Vi møter den tyske EU-parlamentarikeren i Budapest, der han er på årskonferansen til European University Association (EAU) for å delta i en diskusjon om forholdene for den akademiske friheten.

Mens Donau renner forbi utenfor, gjennom sentrum av den ungarske hovedstaden, beskriver Ehler hvordan han mener en på EU-nivå har feilet i å forsvare den akademiske friheten.

Vil ha vaktbikkje

Ehler har vært en sentral spiller i den forskningspolitiske debatten i EU de siste årene, som saksordfører for Horisont Europa, EUs rammeprogram for forskning og innovasjon. Nylig overtok han som leder for EU-parlamentets Panel for the Future of Science and Technology (STOA), som ble opprettet på åttitallet og skal servere lovgiverne uavhengige vurderinger rundt ny teknologi.

Les også

Universitetsallianse vil ha europeisk ombudsperson for akademisk frihet

Da han overtok lederklubba sa Ehler i et intervju med Science Business at han mente parlamentet i Brussel burde gjøre STOA om til en tenketank som gis rollen som «voldgiftsdommer og vaktbikkje for det viktigste rammeverket for vitenskap og akademia i Europa».

Et av områdene han vil rette inn siktet mot er den akademiske friheten.

Sier ikke noe om konsekvensene

— Om du ser på det juridiske grunnlaget, står den akademiske friheten ganske svakt, sier Ehler til Khrono.

Han viser til at det er en referanse i EUs såkalte charter om grunnleggende rettigheter, der det heter at «akademisk frihet skal respekteres». Han peker også på Bonn-deklarasjonen om forskningsfrihet, som ble signert av forskningsminstrene i EU i 2020.

les også

Hun ble bedt om å endre kritisk artikkel. Da slo professoren tilbake

Han mener problemet er at ingen av disse referansene kommer med en håndhevingsmekanisme, de sier ikke noe som helst om hva konsekvensene er av å stramme inn på den akademiske friheten.

— Plutselig våkner du opp i en verden der det blant medlemslandene er stater som sier at de ikke bryr seg, de har en annen oppfatning, sier han.

Ehler peker blant annet på Ungarn, som under Viktor Orban er blitt et symbol på hvordan den akademiske friheten står under press, ikke minst etter Det sentraleuropeiske universitetet (CEU) ble tvunget til å flytte ut av landet, over grensen til Wien i Østerrike.

Under press i Ungarn

Orbans høyrepopulistiske parti Fidesz har hatt flertall i det ungarske parlamentet siden 2010. Det er bare en drøy måned siden Orban ble gjenvalgt for tredje gang, fortsatt med et klart flertall i parlamentet.

Loven som endte med at CEU flyttet fra Ungarn, ble lansert våren 2017. Det ble stilt en rekke krav til utenlandske universiteter i landet, blant annet at de måtte ha campus i hjemlandet og at det måtte undertegnes en avtale mellom den ungarske regjeringen og motparten.

les også

Typisk norsk å være på europeisk universitets­konferanse

Kritikerne mente loven — som ble døpt Lex CEU — var skreddersydd for å ramme nettopp CEU, som hadde vært i Budapest siden det ble etablert av den ungarskfødte milliardæren George Soros i 1991, i etterdønningene av jernteppets fall.

Presset mot universitetet utløste store protester i Ungarn, der 80.000 demonstrerte mot regjeringen i Budapest, få dager etter at loven var vedtatt av parlamentet.

Okkuperte universitet

Rapportene om press mot den akademiske friheten i Ungarn har likevel ikke bare handlet om denne loven.

Som Khrono har beskrevet tidligere implementerte regjeringen i Budapest høsten 2018 det som i praksis var et forbud mot kjønnsstudier. Finansieringen ble stanset, kjønnsstudiene ble strøket fra listen over akkrediterte studier.

I 2019 utløste det nye protester da det ble vedtatt en lov som vingeklippet vitenskapsakademiet i landet og ga regjeringen større kontroll over forskningsinstitusjonene.

les også

Akademisk fridom under angrep. I Afghanistan, Kina, Irak. Og USA

I fjor ble det banket på plass en ny lov som vingeklippet vitenskapsakademiet og ga regjeringen større kontroll over forskningsinstitusjonene. European University Association karakteriserte det som «den siste krenkingen av akademisk frihet og autonomi i Ungarn, og et nytt steg for å utvide regjeringens kontroll over forskningen».

I 2020 utløste det protester da regjeringen overførte eierskapet over teater- og filmuniversitetet SFZE til en privat stiftelse, med medlemmer tett opp mot regjeringspartiet, og en leder som regnes som en av statsminister Orbans fortrolige. Studenter svarte med å okkupere universitetet.

Vil overvåke den akademiske friheten

Ungarn ble i oktober 2020 felt i EU-domstolen for loven som tvang CEU til å flytte. Da hadde universitetet allerede flyttet.

«Vilkårene Ungarn har stilt for at utenlandske institusjoner innen høyere utdanning skal kunne utføre sine aktiviteter på deres territorium, er uforenlige med EU-lovgivningen», het det i dommen.

les også

Ungarn felt i EU-domstolen for lov om universiteter

Ehler viser til at det i dommen henvises til Ungarns forpliktelser overfor Verdens Handelsorganisasjon (WTO).

— Dommen er ikke basert på akademisk frihet, den er basert på WTOs juridiske grunnlag. Så vi fordømte at universitetet ble drevet ut av Ungarn ikke med referanse til den akademiske friheten, men handelslover. Det viser det svake juridiske grunnlaget for akademisk frihet, sier han til Khrono.

Får Ehler viljen sin vil EU-parlamentet etablere et program for å overvåke forholdene for den akademiske friheten. Overfor Science Business sier han at han håper på at en første rapport kan bli offentliggjort innen utgangen av året.

Selv vil han bruke STOA til å presse på for å få akademisk frihet inn i EU-traktatene.