Typisk norsk å være på europeisk universitets­konferanse

Budapest (Khrono): — Dette er akademisk kvalitetstid.

Gunnar Yttri, rektor ved Høgskulen på Vestlandet, ser ut over et mylder av kaffekopper og universitetsledere. Kollegaen fra Romania har knapt rukket å forlate bordet før det kommer snublende en som forteller at universitetsalliansen deres fortsatt ikke har noen fra Norge på laget.

Ligger det en invitasjon i lufta?

Yttri smiler og svarer høflig, før vedkommende forsvinner inn i mylderet igjen.

Med den akademiske friheten under press

Stedet er Budapesti Műszaki és Gazdaságtudományi Egyetem (BME), det kanskje fremste teknologiske universitetet i Ungarn, med røtter tilbake til 1782.

Universitetet ved bredden av elva Donau, i den ungarske hovedstaden, har gjennom to dager vært vertskap for årskonferansen til European University Association (EUA), som representerer 850 universiteter og rektorkonferanser i 48 europeiske land.

Bare noen steinkast unna országgyűlés, det ungarske parlamentet, der statsminister Viktor Orbans høyrepopulistiske parti Fidesz sitter med et klart flertall, har europeiske universitets- og høgskoleledere diskutert blant annet tilstanden for den akademiske friheten og ytringsfriheten i Europa.

Det er bare en måned siden Orban ble gjenvalgt for tredje gang. I universitetskretser er Ungarn under Orban blitt et symbol på hvordan den akademiske friheten står under press, ikke minst etter at Det sentraleuropeiske universitet (CEU) ble tvunget til å flytte fra landet, over grensen til nabolandet Østerrike.

Kritikerne mener universitetet var offer for et målrettet angrep, etter at det var vedtatt en ny lov for høyere utdanning, der det ble stilt en rekke krav til utenlandske universiteter i landet.

— For å være litt brutal er dette, så vidt jeg vet, første gang siden 1943 at styresmaktene i et europeisk land har lagt ned et universitet av politiske grunner. Forrige gang var da Josef Terboven stengte universitetet i Oslo, sa Nick Sitter, professor både ved norske BI og ved CEU, til Khrono i forbindelse med at CEU åpnet ny campus i Wien i desember 2019.

• Les vår reportasje om presset på den akademiske friheten i Ungarn: Et vingeklippet vitenskapsakademi. Nedlagte kjønnsstudier. Og et tvangsflyttet universitet. Velkommen til Budapest.

Sju norske rektorer, ingen danske

Vi skal komme tilbake til den akademiske friheten, men først tilbake til det tekniske universitet i Budapest.

Yttri er ikke den eneste norske rektoren på plass i Budapest.

«Great participation from the Nordic countries, particularly considering the population size! Kudos to Norway for leading the league tables», skrev Maria Kelo i EUA på twitter torsdag. Hun delte en oversikt over deltakere, fordelt på land. Hun skrev riktignok ikke Norge, men nøyde seg med flagget.

Oversikten viser at det er 380 deltakere fra 43 land. Hva angår Norden er det ett land som trekker opp snittet.

Med 21 deltakere er Norge på konferansetoppen i Budapest, bare tre land kan vise til flere deltakere. Et av dem er vertslandet Ungarn, et annet er Belgia, der en stor del kommer fra sekretariatet i EUA. Det tredje er Spania, med 36.

En kjapp gjennomgang viser at det er flere på plass fra Norge enn fra Danmark (2), Sverige (5), Finland (7) og Island (2) til sammen.

Sju av elleve nordiske rektorer kommer dessuten fra norske institusjoner. Ingen kommer fra Danmark.

Vi sier hei til rektor Svein Stølen ved Universitetet i Oslo, som er her med prorektor Åse Gornitzka. I gangene støter vi også på Sunniva Whittaker fra Universitetet i Agder, Arne Krumsvik fra Høyskolen Kristiania, Bård Mæland fra VID vitenskapelige høgskole, Lars-Petter Jelsness-Jørgensen fra Høgskolen i Østfold og Vidar Leif Haanes fra MF vitenskapelig høyskole.

Og altså Gunnar Yttri fra HVL.

Serverer en «gæt»

Så hva skyldes det? Hvorfor er det flere fra Norge enn store europeiske land som Frankrike, Tyskland og Storbritannia? Er det tilfeldig? Kulturelt? Er det typisk norsk å dra på konferanse? Og er det for mange norske? Eller for få danske?

Vi sender spørsmålet til Arne Krumsvik, sammen med et spørsmål om hva en rektor fra Høyskolen Kristiania får ut av konferansen. Svaret kommer tikkende inn etter et stund:

«Jeg er førstereisgutt på dette arrangementet, så jeg har ikke så god oversikt over hva som er normalt oppmøte. På Kristiania legger vi vekt på å delta aktivt i både nasjonale og internasjonale fora for å lære, bygge nettverk og bidra til utviklingen av framtidas universiteter.»

Hm.

Vi sender samme spørsmål til Jesper Langergaard, direktør for Danske Universiteter og en av to danske på plass i Budapest.

«Det er et gæt, men måske er der en ekstra interesse fra Norge i internationalt samarbejde fordi I ikke er med i EU», svarer han og legger til:

«Der er mange nordmænd med på konferencen, men jeg vil nok hellere sige, at der er for få danskere end der er for mange nordmænd.»

Åtte av 21 kommer fra Høgskolen på Vestlandet

Så hva sier Yttri? Han viser til universitets- og høgskolerådet (UHR) og sier det er viktig i Norge.

— Tilsvarende er EUA et fellesskap vi tenker er viktig, det er jo en måte å sikre samling og ikke fragmentering på. Så kan andre land vurdere det annerledes, sier han.

Det er ikke tilfeldig at vi spør Yttri. Rektoren reiser med en stor del av ledelsen ved HVL, med åtte personer står de for en real andel av den norske deltakelsen.

— For HVL er den europeiske dimensjonen noe vi må tydeliggjøre og holde fast ved, noe vi kan bruke til å forme vår profil. På 2020-tallet er det en nær sammenheng mellom å være god regional og internasjonalt orientert.

Det har vært «fantastisk» å få servert meninger og erfaringer fra så mange ulike institusjoner, mener han.

— Det er gjennom å sammenligne en kan forstå seg selv, sier han.

Mener det er noe å lære

Også angrepene på den akademiske friheten i land som Ungarn er det noe å lære av for institusjoner i Norge, mener Yttri.

— På en side verdsetter man norsk lovgivning og norsk innramming av universiteter og høgskoler, når man diskuterer med ungarske kollegaer, sier han og legger til at det likevel er ting å lære fra land der den akademiske friheten er under et større press.

— Det er ikke alltid måten vi handler på er den beste med tanke på å utøve utdanning og forskning. En setter pris på sitt eget, men ser man har noe å lære av nasjoner der situasjonen for universitetene er langt mer presset. Vi er også under press, men ikke den type press universitetene i spesielt Ungarn og noen naboland er, kanskje den pressede lærdommen er noe vi bør ta til oss, sier han.