LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
akademisk frihet
Hun ble bedt om å endre kritisk artikkel. Da slo professoren tilbake
Professoren trakk seg i protest da hun ble bedt om å trekke tilbake kritikk i fagfellevurdert artikkel.
Publisert
Sist oppdatert
— Kollegaer driver med selvsensur når de forsker og underviser. Enkelte begreper, som kjønn, fjernes fra titler og beskrivelser av kurs, forskningsprosjekter sendes ikke inn, fordi de uansett ikke vil få finansiering, kollegaer skreddersyr forskningen og undervisningen til innbilte og reelle forventninger hos kommissærene. Det er slik diktatur fungerer.
Uttalelsen kommer fra Andrea Pető er professor ved Det sentraleuropeiske universitet (CEU). Den kommer som svar på spørsmål fra Khrono om hvordan hun vil karakterisere statusen for den akademiske friheten i hjemlandet Ungarn. «Det er lett å beskrive noe som ikke er der», sier hun.
Like før jul trakk den profilerte akademikeren seg fra den ungarske akkrediteringskomiteen (MAB), i protest mot at lederen av samme komite, Valeria Csépe, hadde bedt Pető om å trekke tilbake eller endre en del av en fagfellevurdert artikkel, like før den skulle publiseres.
Rettet kritisk finger mot europeisk organ
I artikkelen «The Illiberal Acedemic Authority: An Oxymoron?», beskriver Pető blant annet presset på den akademiske friheten i Ungarn, etter at Victor Orbán kom til makten i 2010, som hun argumenterer for at har ført til en selvsensur blant ungarske akademikere.
Universitetet hun jobber ved er blitt et symbol på hvordan den akademiske friheten angripes i landet.
For et par år siden ble CEU tvunget til å flytte fra Budapest til Wien, som følge av en lov kritikerne mener var skreddersydd for å ramme nettopp CEU. Loven omtales nå som Lex CEU. På toppen av dette ble kjønnsstudier nedlagt, da de ble strøket fra listen over akkrediterte studier. Pető er selv som professor ved instituttet for kjønnsstudier.
Det var disse to eksemplene historikeren viste til da hun i konklusjonen av artikkelen rettet en kritisk finger mot det europeiske evalueringssystemet og European Association for Quality Assurance in Higher Education (ENQA), som samler organer ansvarlig for kvalitetssikring av høyere utdanning i Europa, inkludert MAB.
Ba om at kritikken øyeblikkelig skulle trekkes
I konklusjonen skriver den ungarske professoren dette:
«The united European evaluation system has failed to meet the challenge posed by illiberal states which transformed academic authorization system to an oxymoron. This is clearly illustrated by the fact that the Hungarian Accreditation Committee obtained its European license (ENQA, European Network for Quality Assurance in Higher Education) only after CEU was forced into exile and the two-year master's program in gender studies was stricken from the accredited study list»
Det er denne konklusjonen Csépe reagerer på. Hun mener det er «falske utsagn» om MAB og ENQA, som «undergraver tilliten» tilliten til de to organisasjonene. Hun serverer også flere punkter for hvorfor hun mener det er feil.
«In light of the above, I request that the conclusion that portrays a cause-and-effect relationship between the Lex CEU and the abolition of the accreditation of the gender studies program be immediately withdrawn or corrected», skriver hun.
Pető svarer med et åpent brev der hun informerer at hun trekker seg fra komiteen og forteller at hun også vil varsle blant andre ENQA om de yrkesmessige og etiske grunnene. I brevet skriver forskeren at hun samme dag mottok brev fra lederen av akkrediteringsorganets komité for humaniora, der hun ble gjort oppmerksom på taushetsplikten.
«Denne tilfeldigheten er viktig, fordi jeg som historiker lenge har vært interessert i hvordan ulike diktaturer fungerer og hvordan de overtaler innbyggere i undertrykkende regimer til å samarbeide med et regime som handler mot deres egne langsiktige interesser», skriver hun.
Begge de to brevene kan leses på engelsk her.
Hevder ansatte er redde
Pető avslutter sitt brev med å slå fast at «en endring i kvalitetsvurderingen av høyere utdanning i Ungarn er bare mulig innenfra» og legger til at hun derfor håper flere vil følge hennes eksempel.
— Har det skjedd?
— Nei, det har ikke det, er svaret fra den ungarske professoren.
Hun viser til en omfattende privatisering av høyere utdanning i landet. I fjor ble elleve universiteter overført til private stiftelser, som ifølge Pető styres av lojale kadre fra regjeringspartiet. Pető sier det har fått konsekvenser for ansettelsesvilkårene og gjort det lettere å si opp folk. Det har skapt en frykt, sier hun.
— Alle er redde, og som fast ansatt professor i Østerrike forstår jeg det. Frykt spiser seg inn i sjela. Det skaper en typisk «Mitläufer»-holdning, tyskerne har dette uttrykksfulle begrepet for å beskrive noen som «går med strømmen», som ikke aktivt samarbeider, men bare underdanig og stille gjør jobben sin. De kan alltid unnskylde seg, ledsaget at et skuldertrekk, med at de ikke hadde annet valg enn å «følge ordre».
Pető sier hun fikk en e-post fra et annet medlem av akkrediteringskomiteen, som mente de ikke skulle gå i sinne. Vedkommende forbereder seg på en tid da Orbán og Fidesz ikke lenger sitter ved makten, hevder hun.
— I svaret mitt forsøkte jeg å forklare at vi ikke er familiemedlemmer eller elskere, hvor sinne er relevant, men kollegaer som forventes å følge faglige standarder. Fordi denne kollegaen ikke trakk seg, men fortsatte «å gå med strømmen», til støtte for regimet, anser jeg det som et alvorlig brudd på faglige standarder.
Mener det er teknisk endring
Pető viser til ulike reaksjoner på at hun trakk seg og sier at «det beste komplimentet jeg har fått er at det vil bli undervist i dette brevet når historien om illiberalisme står på læreplanene». Hun sier hun også har fått reaksjoner fra kollegaer utenfor Ungarn «som plutselig innså at skjørheten i kvalitetssikringssystemet for høyere utdanning i Europa også angår dem og deres arbeid, ikke bare 'land langt unna som de vet lite om'».
MAB har ikke svart på en henvendelse fra Khrono om de ønsker å kommentere kritikken fra Pető. De har tidligere avvist å kommentere saken overfor The Guardian, men kilder omtaler det ifølge avisa som en teknisk endring knyttet til MAB sitt forhold til ENQA.
Brussel-baserte ENQA har på sin side, overfor samme avis, uttalt at målet med deres evalueringer handler om «å vurdere om ekstern kvalitetssikring knyttet til læring og undervisning overholdes». Akademisk frihet «dekkes ikke spesifikt» av dette, men av andre sider ved Bologna-prosessen, legger de til. Til den britiske avisa sier de også at de bare evaluerer akkrediteringskomiteen, ikke utdanningssystemet, og at de siden en evaluering i 2018 «er fornøyd med at [MAB] fortsetter å oppfylle ESG-standardene», med henvisning til standarder og retningslinjer for Det europeiske området for høyere utdanning (EHEA).
