Sammenligner fuske­sakene med Nav-skandalen

— Det er en dårlig advokat som fører sin klient inn i konflikter som er ødeleggende for respekten og troverdigheten av virksomheten, sier jussprofessor Jan Fridthjof Bernt om regjeringsadvokaten. 

Saken om selvplagiat ved Høgskolen i Innlandet (HiNN) har vakt stort engasjement.

Den handler om at student ble utestengt i to semestre for å gjenbruke sin egen tekst fra en ikke bestått eksamen. Studenten gikk til sak, men tapte i Oslo tingrett. Dommen har utløst en underskriftskampanje. Flere stortingspolitikere etterlyste klarere regler, og statsråd Ola Borten Moe (Sp) kom på banen.

Han varslet presiseringer i forbindelse med den nye universitets- og høgskoleloven. Da lovproposisjonen ble lagt fram fredag, ble det blant annet understreket at å plagiere eget arbeid skal straffes mildere enn å plagiere andres tekster. Det er også forskjell på å gjenbruke egne tekster som har gitt uttelling, for eksmpel på en eksamen, og de som ikke har gjort det, fastslår regjeringen.

Men regjeringsadvokaten, som fører HiNN-rettssaken på vegne av Kunnskapsdepartementet, står fast ved at reaksjonen mot studenten var riktig.

Studenten har nemlig anket saken. Og i sitt anketilsvar 31. mai skriver regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø at staten slutter seg til vurderingen i dommen om «at det var riktig å fatte vedtak om utestenging i to semester i dette tilfellet.»

Staten ber om at anken avvises. 

les også:

Regjerings­advokaten: Riktig å utestenge student for selv­plagiat

— Minner om Nav-skandalen 

Jussprofessor Jan Fridtjof Bernt tar imidlertid til orde for å sette rettsbehandlingen på pause, i påvente av en avklaring om hvordan reglene egentlig skal forstås, og om de har blitt praktisert riktig. 

 — Dette minner jo etter hvert litt om Nav-skandalen, synes jeg, sier Bernt.

 I Nav-skandalen ble minst 80 personer uriktig dømt for trygdesvindel.

 — Den sentrale klagenemnda i Oslo har lagt til grunn en svært vid forståelse av begrepet fusk i klagesakene, og dette har vært styrende for det som har skjedd på en del institusjoner, sier Bernt, som er professor emeritus ved Universitetet i Bergen og en av Norges fremste eksperter på forvaltningsrett.

 — Statsråden burde føle et ansvar for å få avklart dette, i stedet for å prøve å skremme studenten til å trekke anken, sier han.

Regjeringsadvokaten skriver i anketilsvaret at saken bør avsluttes før studenten belastes med enda flere kostnader, noe studentens advokat tolker som en trussel. 

les også:

Student ble felt for å skrive av en eksamen hun strøk på

 — Kunne stoppet saken midlertidig 

Bernt mener regjeringen burde gått fram på en helt annen måte.

 — Statsråden kunne bedt om at ankebehandlingen ble stoppet inntil man fikk avklart dette juridiske tvilsspørsmålet, og bedt om at regjeringsadvokaten ikke nedla noen påstand før man fikk gjort et skikkelig faglig arbeid når det gjelder lovtolkningen.

Han viser til at Ola Borten Moe kunne brukt Justisdepartementets lovavdeling eller fått en uavhengig faglig utredning. Det signalet han nå sender, er at det ikke er gjort noen juridisk feil i sakene om selvplagiat, sier Bernt.

— Det statsråden her gjør, via regjeringsadvokaten, er å si at «jeg vil ikke snakke om at det er gjort noen urett. Vi har rett til å reagere på denne måten, men kanskje vi skal forandre på reglene». Men ikke med noen tilbakevirkende kraft, sier han.

Bernt mener man i selvplagieringssakene har lagt til grunn og praktisert en lovforståelse som ikke er holdbar.

— Og det man har gjort har hatt ganske dramatiske skadevirkninger for en noen sårbare studenter, sier han.

Hvis det avdekkes at det er gjort feil, er det likegyldig om noen av dem er eldre saker, sier Bernt. 

— Det er som i Nav-skandalen: Hvis han har gjort en feil, så må man prøve å rette det opp.

 Professor Bernt viser også til at den sentrale klagenemnda, som behandler plagiatsakene før de eventuelt havner i retten, var splittet. Jussprofessor og tidligere nestleder Bjørn Henning Østenstad trakk seg fra nemnda fordi han mente de gjorde feil i sakene om selvplagiat. Bernt synes det er lite klokt å «stole blindt» på flertallet i en splittet klagenemnd.

— En dårlig advokat

— Det er også oppsiktsvekkende at man lar regjeringsadvokaten gå så høyt på banen overfor studenten i en slik sak. Regjeringsadvokaten skal være en klok rådgiver for forvaltningen og støtte opp om allmenne idealer om rettssikkerhet og rimelig behandling av borgere, og ikke rendyrke sin rolle som kamphund i forsvaret for alt som vedtas og gjøres av ulike deler av forvaltningsapparatet, sier han.

— Det er en dårlig advokat som fører sin klient inn i konflikter som er ødeleggende for respekten og troverdigheten av virksomheten. Det er ikke statsråden regjeringsadvokaten skal forsvare i retten, men en lite skjønnsom byråkratisk myndighetsutøving på et mildt talt usikkert juridisk grunnlag.

Støtte fra enda en jussprofessor

Jussprofessor Alf Petter Høgberg er helt enig i at Borten Moe bør ta en fot i bakken og se på lovtolkningen. 

— Selvplagiering er jo ikke egentlig plagiering. Og i dette tilfellet står man jo overfor en tekst som ikke er publisert. Det er relativt meningsløst å kalle det plagiering at man resirkulerer og utvikler tanker man selv har tenkt i ny kontekst. Det er helt uvanlig når det kommer til vitenskapelig ansattes egen produksjon, sier Høgberg, som jobber ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Han viser til at det for eksempel kan være mye såkalt selvplagiering i reviderte utgaver av lærebøker. 

— Jeg mener at selvplagiering ikke er plagiering i lovens forstand, sier han. 

Slik svarer Kunnskapsdepartementet 

Khrono har bedt om kommentarer fra politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet til denne saken. 

På spørsmål om de er sikre på at reglene om selvplagiat har blitt tolket riktig, og om det kan tenkes at studenter urettmessig har blitt utestengt, svarer Kunnskapsdepartementet skriftlig: 

— Stortinget, regjeringen og domstolen har ulike roller. Det er domstolen som avgjør om vedtak er gyldige, inkludert om vedtakene er innenfor loven.

Til oppfordringen fra Bernt om å undersøke nærmere hvordan loven skal tolkes, svarer departementet: 

— Regjeringen kan ikke overprøve domstolens avgjørelser. Regjeringen kan foreslå lovregler for Stortinget, inkludert foreslå føringer for hvordan reglene som fremmes skal forstås. Det er først dersom Stortinget gir sin tilslutning og etter at loven trer i kraft at disse føringene er bindende for institusjonene.

Regjeringsadvokaten: — Etter gjeldende rett 

Regjeringsadvokat Magnus-Johan Færø skriver til Khrono at det er opp til den enkelte utdanningsinstitusjon å lage regler om hva som regnes som fusk. HiNN-saken er behandlet etter det gjeldende regelverket ved denne høgskolen. Dette sier at det skal opplyses om gjenbruk av eget arbeid på eksamen, blant annet for at sensorene skal vite hva studentene har produsert under eksamen. 

— Saken har vært gjennom en grundig behandling ved HiNN, Felles klagenemnd og Oslo tingrett. Ingen av instansene har vært i tvil om at det var riktig å fatte vedtak om utestenging i to semestre. Tingrettens dom er nå anket, og det er derfor ikke naturlig for staten som ankemotpart å kommentere saken, skriver Færø.

Han avslutter: 

— Kunnskapsdepartementet har tatt initiativ til regelendringer på området. Inntil endringer eventuelt blir vedtatt, må likevel domstolene og forvaltningen behandle saker etter gjeldende rett.   

les også:

Professor ut mot selv­plagieringsdom: — Saken virker helt vill