Debatt ● Lars Andresen og Christen Krogh
Vi trenger ny kunnskap og nye løsninger for en bærekraftig og robust infrastruktur
Når systemmeldingen i dag legges fram, bør den gi klare svar på hvordan forskningssystemet best skal støtte opp under en svært samfunnskritisk bygg- og anleggsbransje.

Samtidig som kunnskap og forskning er under stort press fra USAs nye administrasjon, legges det i dag fram en stortingsmelding om det norske forskningssystemet. Den må inneholde et klart budskap om å satse mer på forskning og utvikling av en underfinansiert og samfunnskritisk næring: Bygg- og anlegg. Derfor er det viktig å minne oss selv om hensikten med forskningssystemet.
Mens universiteter og høyskoler har både utdanning og forskning som samfunnsoppdrag, er oppdraget til norske forskningsinstitutter i hovedsak knyttet til forskning og utvikling. Norske forskningsinstitutter er til for å ta fram den beste kunnskapen og sørge for at den tas i bruk for å løse samfunnets utfordringer, gjerne ved å jobbe tett på- og samarbeide med næringsliv og forvaltning. Resultatene fra dette samarbeidet skal gi økt produktivitet gjennom å utvikle nye løsninger, nye teknologier og nytt næringsliv.
Alternativet er at samfunnet rundt oss tror at forskningsinstitutters funksjon er å vinne konkurransen om forskningsmidler i Europa eller i Norge. Da kan man lett tenke at forskning er noe man tar seg råd til. Det er det ikke. Det er noe man gjør for å få råd.
Bygg- og anlegg er en av Norges største næringer og står for utbygging og vedlikehold av samfunnskritisk infrastruktur som bygg, vei, jernbane, vannkraft, energisystemer og havner. Årlig investeres det hundrevis av milliarder til utbygging og vedlikehold av infrastruktur, mens investering i ny kunnskap gjennom forskning og utvikling er forsvinnende lite. Indikatorrapporten viser at Bygg- og anleggsnæringen er den næringssektoren i Norge som har lavest FoU-intensitet.
Samfunnet står i dag overfor flere utfordringer knyttet til infrastruktur. Produktiviteten i bygge- og anleggsbransjen er fallende. Utbygging av infrastruktur står for rundt 30 prosent av det norske klimagassutslippet. Infrastrukturen må sikres mot et klima i endring, og det er behov for å utvikle og sikre infrastruktur slik at den styrker Norges totalforsvarsevne.
Dette er utfordringer som bare kan løses med ny kunnskap og nye løsninger fra forskning og utvikling. Kunnskapen og løsningene utvikles best gjennom samarbeidsprosjekter mellom forskningsinstitusjoner, næringslivet og det offentlige. Dette bidrar til at kunnskapen ikke bare utvikles, men faktisk tas i bruk nærmest umiddelbart. Her spiller norske forskningsinstitutter en viktig samfunnsrolle.
Vi opplever i dag at departementene har valgt å ikke finansiere kunnskapsutvikling, forskning og utvikling som i tilstrekkelig grad bidrar til løsninger på disse utfordringene. Forskningsrådet har ikke nok midler til å lyse ut prosjekter som treffer behovene. En rekke departementer har ansvar for å utvikle nødvendig kunnskap og løsninger for bygg- og anleggsnæringen. Det fører til at de ikke tar tilstrekkelig ansvar, verken hver for seg eller samlet.
Når systemmeldingen i dag legges fram, bør den gi klare svar på hvordan forskningssystemet best skal støtte opp under en svært samfunnskritisk bransje.
Nyeste artikler
Lise Iversen Kulbrandstad (1958—2025)
Trump truer med å frata Harvard retten til å ta imot utenlandske studenter
Ser vi egentlig på de riktige problemene i lærerutdanningen?
Slet med å lese og skrive til hun gikk i 8. klasse. Så oppdaget hun westernromaner
Mener hun fikk sparken fra Columbia fordi hun hjalp demonstrerende studenter
Mest lest
Ble avkrevd 190.000 kroner midt i semesteret. Måtte avbryte studiet
Trumps økonomirådgiver fikk toll-argumenter av sin «fantasiprofessor» Vara
Ikke kall det bachelor og master før vi vet hva vi snakker om
Khronos påskequiz 2025 og mange påskenøtter i Khrono
Avbryter søknad i mangfoldsprotest. — Skuffende at de gir etter for press