Debatt ● Haugen,  Myhre og JageR

Vi trenger kunnskapsberedskap

Skal ferdigutdannede politifolk stå for helsehjelpen til bestemor når hun ikke lenger greier seg selv? Eller lære barnet ditt å lese? Med dagens løsninger er vi på vei dit.

Politistudiet er eksempel på en populær utdanning hvor vi som samfunn ikke er tjent med at antall studieplasser økes, mener kronikkforfatterne.
Kristoffer Andreas Haugen
Leder av Unio-studentene og leder av Norsk sykepleierforbund student Kristoffer Andreas Haugen
Joanna Melby Myhre
Nestleder i Unio-studentene og Politisk nestleder i Lærerstudentene Joanna Melby Myhre
Helle Sophie Jager
Styremedlem i Unio-studentene og styremedlem i Ergoterapistudentene Helle Sophie Jager
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På kontaktkonferansen for forskning og høyere utdanning i år lanserte daværende kunnskapsminister Sandra Borch uttrykket kunnskapsberedskap. 

Kunnskapsberedskap beskriver hvor viktig forskning og høyere utdanning er for samfunnet i sin helhet. I dag har vi store beredskapsutfordringer, og hvis vi ikke skifter kurs vil utfordringene fortsette å øke. 

Regjeringen bruker store ord og lovnader som satsinger, men hvor er tiltakene og midlene for å møte dette store samfunnsproblemet? Det er dette problemet vi i Unio-studentene har prøvd å illustrere i vår litt spissede ingress.

Et av de mest påfallende beredskapsproblemene i dagens utdanningssystem er uoverensstemmelsen mellom antall studenter og behovet i arbeidsmarkedet. Attraktive utdanninger fører til økte studieplasser, men det er ikke nødvendigvis positivt for samfunnet. 

Politistudiet er et eksempel på et populært studie hvor vi som samfunn ikke er tjent med at antall studieplasser økes. Politistudenter spiller en avgjørende rolle i samfunnet, men det viktig å unngå overrepresentasjon og feilfordeling av ressurser. Av politistudenter som var ferdig i 2023 fikk kun 1 av 4 jobb i politiet. Samtidig er det store mangler på profesjonsutøvere i resten av velferdssystemene. 

Hvis vi bare skal utdanne til yrker som har populære utdanninger, går vi tom for kvalifisert personale lenge før vi går tom for penger.

Utdanning er ryggraden i ethvert samfunn, og ideen for at den skal lønne seg er fundamental for å sikre en bærekraftig framtid. Utdanningenes verdi synker ved at man overser nødvendige kvalifikasjoner, for eksempel ved å ansette ufaglærte i stillinger som krever formell kompetanse. Det er essensielt å etablere klare standarder og skillelinjer i utdanningssystemet, samt å justere antall studenter i henhold til fremtidige behov. 

Politikere må satse på kunnskapen og profesjonene vi trenger for å møte samfunnets fremtidige behov.

Haugen, Myhre og Jage

Dagens situasjon er at vi står med for mange nyutdannede politifolk uten arbeidsplass og vi mangler utdannet helsepersonell, personell som møter mennesker i krise og lærere i hele landet.

Samtidig skal ikke utdanning bare være en masseproduksjon av studenter, men heller en prosess som sikrer at de som fullfører studiene, er kvalifiserte og kompetente. Det skal være rom for individualitet og nysgjerrighet i utdanningene. For å bevare og utvikle ny kunnskap må det være rom for bredde og kunnskapsmangfold.

Politikere må satse på kunnskapen og profesjonene vi trenger for å møte samfunnets fremtidige behov. Vi trenger ikke flere kortsiktige politiske løsninger, men en langsiktig satsing med medfølgende midler slik at universitetene og høgskolene har mulighet til å tilby gode utdanninger som studentene søker seg til. Kvalitet i utdanning vil være rekrutterende til profesjonene, men også en viktig faktor for å bli værende så fremt det er gode jobber å gå til.

Utdanning skal være en investering i framtiden, ikke bare for den enkelte student, men for samfunnet som helhet. Vi trenger langsiktige planer som adresserer behovene til et stadig skiftende samfunn. Gjennom en helhetlig tilnærming til utdanning kan vi sikre at hver student er rustet til å møte krav som kommer, og at samfunnet er beredt på utfordringene som ligger foran oss.

kristoffer andreas haugen joanna melby myhre økonomi helle sophie jager debatt kunnskapsberedskap student unio-studentene meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Powered by Labrador CMS