Vi trenger kunnskapsberedskap

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

På kontaktkonferansen for forskning og høyere utdanning i år lanserte daværende kunnskapsminister Sandra Borch uttrykket kunnskapsberedskap. 

Kunnskapsberedskap beskriver hvor viktig forskning og høyere utdanning er for samfunnet i sin helhet. I dag har vi store beredskapsutfordringer, og hvis vi ikke skifter kurs vil utfordringene fortsette å øke. 

Regjeringen bruker store ord og lovnader som satsinger, men hvor er tiltakene og midlene for å møte dette store samfunnsproblemet? Det er dette problemet vi i Unio-studentene har prøvd å illustrere i vår litt spissede ingress.

arendalsuka

Provosert over at ministeren ikke slåss for mer penger til sektoren

Et av de mest påfallende beredskapsproblemene i dagens utdanningssystem er uoverensstemmelsen mellom antall studenter og behovet i arbeidsmarkedet. Attraktive utdanninger fører til økte studieplasser, men det er ikke nødvendigvis positivt for samfunnet. 

Politistudiet er et eksempel på et populært studie hvor vi som samfunn ikke er tjent med at antall studieplasser økes. Politistudenter spiller en avgjørende rolle i samfunnet, men det viktig å unngå overrepresentasjon og feilfordeling av ressurser. Av politistudenter som var ferdig i 2023 fikk kun 1 av 4 jobb i politiet. Samtidig er det store mangler på profesjonsutøvere i resten av velferdssystemene. 

Debatt ● hild Rønning og linda Hoel

Omorganiseres Politihøgskolen i samsvar med samfunnets behov?

Hvis vi bare skal utdanne til yrker som har populære utdanninger, går vi tom for kvalifisert personale lenge før vi går tom for penger.

Utdanning er ryggraden i ethvert samfunn, og ideen for at den skal lønne seg er fundamental for å sikre en bærekraftig framtid. Utdanningenes verdi synker ved at man overser nødvendige kvalifikasjoner, for eksempel ved å ansette ufaglærte i stillinger som krever formell kompetanse. Det er essensielt å etablere klare standarder og skillelinjer i utdanningssystemet, samt å justere antall studenter i henhold til fremtidige behov. 

Dagens situasjon er at vi står med for mange nyutdannede politifolk uten arbeidsplass og vi mangler utdannet helsepersonell, personell som møter mennesker i krise og lærere i hele landet.

Samtidig skal ikke utdanning bare være en masseproduksjon av studenter, men heller en prosess som sikrer at de som fullfører studiene, er kvalifiserte og kompetente. Det skal være rom for individualitet og nysgjerrighet i utdanningene. For å bevare og utvikle ny kunnskap må det være rom for bredde og kunnskapsmangfold.

Debatt ● Johanne Kalsaas

— Dere er en kjempeviktig del av Norges kunnskaps­beredskap

Politikere må satse på kunnskapen og profesjonene vi trenger for å møte samfunnets fremtidige behov. Vi trenger ikke flere kortsiktige politiske løsninger, men en langsiktig satsing med medfølgende midler slik at universitetene og høgskolene har mulighet til å tilby gode utdanninger som studentene søker seg til. Kvalitet i utdanning vil være rekrutterende til profesjonene, men også en viktig faktor for å bli værende så fremt det er gode jobber å gå til.

Utdanning skal være en investering i framtiden, ikke bare for den enkelte student, men for samfunnet som helhet. Vi trenger langsiktige planer som adresserer behovene til et stadig skiftende samfunn. Gjennom en helhetlig tilnærming til utdanning kan vi sikre at hver student er rustet til å møte krav som kommer, og at samfunnet er beredt på utfordringene som ligger foran oss.

Debatt ● Kyrre Lekve og Roger Lian

Det fins også en anvendt kunnskapsberedskap