Debatt ● hild Rønning og linda Hoel
Omorganiseres Politihøgskolen i samsvar med samfunnets behov?
Forslag om omorganisering vil være negativt for Politihøgskolen i Bodø mener de ansatte der, og de spør om det virkelig handles i tråd med det regjering og storting vil i denne saken.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ledelsen ved Politihøgskolen har besluttet å omorganisere
virksomheten. Dette vil få omfattende negative konsekvenser for fagmiljøet i
Bodø, eksempelvis tap av avdelingsstatus og faglig ledelse, og er ikke i
samsvar med politiske føringer og samfunnets behov.
I 1995 ble det opprettet et utvalg som skulle vurdere spørsmålet om å etablere en egen politiutdanning i Nord-Norge. Stortinget fattet deretter beslutning om å opprette en avdeling av Politihøgskolen i Nord-Norge, og i 1996 besluttet Stortinget at avdelingen skulle legges til Bodø. Av Stortingets forhandling fremgikk det at avdelingen i Bodø skulle være selvstendig, og det var klare forventninger og intensjoner om at avdelingen ikke bare skulle levere en bachelorutdanning, men også utvikle studier innenfor etter- og videreutdanning samt samarbeide med vår nærmeste nabo, daværende Høgskolen i Bodø.
Utdanningen var i gang høsten 1997, og vi har nå utdannet mer enn 2 600 politibetjenter til samfunnet. Våre studenter er de eneste politistudentene som er i et universitetsmiljø, noe som er berikende for dem, spesielt fordi de møter studenter innen profesjoner de vil samarbeide med i fremtidig yrkesutøvelse.
Mye tyder på at vi kan stå overfor en omorganisering som representerer et steg i feil retning i forhold til den tverrpolitiske viljen. Kan Stortinget, regjeringen og justis- og beredskapsdepartementet la dette skje uten å gå inn i prosessen?
Hild Rønning og Linda Hoel
Nå er Politihøgskolen i ferd med å gjennomføre en omorganisering. Den vil innebære tap av vår avdelingsstatus og vår lokale faglige ledelse. Det opprettes institutter på tvers av studiestedene, men ingen av disse skal ledes fra Bodø. Det betyr at Bodø ikke inngår i rektors ledergruppe. Vi frykter at dette vil virke negativt inn på muligheten til å bidra til faglig utvikling. En konsekvens av dette kan bli at fagmiljøet vårt forvitres.
Omorganiseringen skjer uten at det har vært noen politisk debatt, og fremstår slik vi ser det å være i utakt med samfunnets behov. Da omorganiseringen, som går imot Stortingets vedtak og intensjon med en avdeling i nord, kan få større samfunnsmessige konsekvenser, ønsker vi å løfte problemstillinger som ikke er ivaretatt i prosessen.
Vi står overfor betydelige endringer sikkerhetspolitisk, hvor truslene mot vårt demokrati og vår sikkerhet blir stadig mer sammensatte. Vi må også håndtere klimaendringer, mer turisme og store miljøutfordringer, og det er en økende politisk satsing på nordområdene. Her må og ønsker Politihøgskolen, avdeling Bodø, å bidra til å gjøre politiet i stand til å møte utfordringene vi står overfor.
Vi vil i det videre adressere de ulike punktene som ledelsen begrunner omorganiseringen med.
De fagansatte ved avdelingen har høyt faglig nivå, og oppfyller Nokuts krav om 20 prosent førstestillingskompetanse, til forskjell fra flere andre avdelinger ved Politihøgskolen. Det jobbes meget godt fagspesifikt og tverrfaglig i Bodø, og de fagansatte har bidratt betydelig ved utvikling av fag og læringsutbyttebeskrivelser, øvelser, læringsressurser og litteratur for utdanningen, både på bachelornivå og for etter- og videreutdanning. Avdelingen i Bodø er fremst i klassen på FoU-virksomhet. Vi leverer og rapporterer. Det er lite gjennomtrekk og rekrutteringen er god.
De fagansatte i Bodø har gjennom årene hatt et godt samarbeid med ulike institusjoner i nord, som eksempelvis Nord universitet, Nordlandsforskning og Nordland politidistrikt. Høgskolen i Bodø har utviklet seg til et universitet, med nasjonal og internasjonal kompetanse innenfor politirelevante fagfelt som sikkerhet, beredskap, krisehåndtering, fiskeri og miljø samt økonomi. Her har mange politiutdannede tatt masterutdanning. Nord universitet har også mange utdanninger og fag som er interessante i forhold til tverrfaglig samarbeid, eksempelvis profesjonsutdanningene innenfor skole, oppvekst og helse. I Bodø er det stor satsing på beredskap og vi har flere aktuelle samarbeidspartnere i tillegg til de nevnte, som eksempelvis Hovedredningssentralen, Bodø kommune, Statsforvalteren, Nordland fylkeskommune, Forsvarets operative hovedkvarter, 330-skvadronen, SAMLOK (samlokalisering av brann, helse og politi), Arbeidskriminalitetssenteret og Nordlandssykehuset. Flere av disse har invitert oss til samarbeid. Å legge til rette for det vil både dekke omfattende behov og være ressursbesparende.
Våre politistudenter holder samme faglige nivå som ved de andre studiestedene, og er involvert i de fagansattes utviklings- og forskningsprosjekt.
Vår avdeling drives forsvarlig økonomisk, og med etter- og videreutdanning vil muligheten til inntjening være betydelig. Det kan også spares mye ved eksempelvis å gjennomføre leiropphold for studentene lokalt. Vi utnytter arealet vi er tildelt, men dessverre har det ikke blitt prioritert å oppgradere bygningsmassen i henhold til våre behov.
Omorganiseringen er begrunnet i utfordringer som i det alt vesentlige ikke gjelder for avdelingen i Bodø. Tiltak bør derfor rettes mot de deler av organisasjonen der problemene er, slik at ikke kompetansemiljøet og potensialet for videre utvikling som er i Bodø vil lide. Det er flere ansatte som kan fylle roller som forskningsledere fremover, men de er avskåret fra å søke instituttlederstillingene som besettes nå, tilsynelatende av formelle årsaker.
Politihøgskolens mandat er å levere samfunnet et kompetent politi som er i stand til å møte samfunnets utfordringer. Avdelingen i Bodø er naturlig egnet til spesielt å møte behovene som er i nordområdene. Dessverre har ikke avdelingen fått anledning til å utnytte potensialet vi har. Det er derfor på høy tid at Stortingets intensjon med å legge avdelingen til Bodø blir fullt realisert, og at potensialet som ligger her blir utnyttet, i samsvar med vårt samfunnsmandat og til nytte for folket vi er satt til å tjene.
Et utvidet samarbeid med Nord universitet vil bety et kraftfullt sentrum for utdanning og forskning innenfor sikkerhet og beredskap, og andre felt som nevnt, og slik være et svar på samfunnets utfordringer i nordområdene. De politiske partiene som etablerte avdelingen i Bodø var fremsynte da de la vekt på den nasjonale betydningen av en utdanning i nord. Både høyre- og venstresiden har de siste årene tatt grep for å hindre en svekkelse, blant annet ved å verne Bodø da studentopptaket ble redusert. Styrking av nordområdene er av sentral betydning i landets nasjonale politikk, basert på situasjonen vi står overfor geopolitisk og sikkerhetspolitisk. Det nordiske samarbeidet er styrket, og mye oppmerksomhet er rettet mot Bodøs rolle ved håndtering av sikkerhet og beredskap. De mest sentrale aktørene i så måte er i Bodø. Med regional forankring kan vi dekke en nasjonal utfordring. Norge er tjent med at det satses i Bodø, og avdelingen vår må derfor styrkes.
Mye tyder på at vi kan stå overfor en omorganisering som representerer et steg i feil retning i forhold til den tverrpolitiske viljen. Kan Stortinget, regjeringen og Justis- og beredskapsdepartementet la dette skje uten å gå inn i prosessen?