Debatt ● hild Rønning og linda Hoel

Omorganiseres Politihøgskolen i samsvar med samfunnets behov?

Forslag om omorganisering vil være negativt for Politihøgskolen i Bodø mener de ansatte der, og de spør om det virkelig handles i tråd med det regjering og storting vil i denne saken.

Ansatte ved Politihøgskolen i Bodø er bekymret for den omorganisering som er vedtatt.
Hild Rønning
Førsteamanuensis i rettsvitenskap Hild Rønning
Linda Hoel
Professor i politivitenskap og pedagogikk Linda Hoel
Publisert Oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ledelsen ved Politihøgskolen har besluttet å omorganisere virksomheten. Dette vil få omfattende negative konsekvenser for fagmiljøet i Bodø, eksempelvis tap av avdelingsstatus og faglig ledelse, og er ikke i samsvar med politiske føringer og samfunnets behov.

I 1995 ble det opprettet et utvalg som skulle vurdere spørsmålet om å etablere en egen politiutdanning i Nord-Norge. Stortinget fattet deretter beslutning om å opprette en avdeling av Politihøgskolen i Nord-Norge, og i 1996 besluttet Stortinget at avdelingen skulle legges til Bodø. Av Stortingets forhandling fremgikk det at avdelingen i Bodø skulle være selvstendig, og det var klare forventninger og intensjoner om at avdelingen ikke bare skulle levere en bachelorutdanning, men også utvikle studier innenfor etter- og videreutdanning samt samarbeide med vår nærmeste nabo, daværende Høgskolen i Bodø.

Utdanningen var i gang høsten 1997, og vi har nå utdannet mer enn 2 600 politibetjenter til samfunnet. Våre studenter er de eneste politistudentene som er i et universitetsmiljø, noe som er berikende for dem, spesielt fordi de møter studenter innen profesjoner de vil samarbeide med i fremtidig yrkesutøvelse.

Mye tyder på at vi kan stå overfor en omorganisering som representerer et steg i feil retning i forhold til den tverrpolitiske viljen. Kan Stortinget, regjeringen og justis- og beredskapsdepartementet la dette skje uten å gå inn i prosessen?

Hild Rønning og Linda Hoel

Nå er Politihøgskolen i ferd med å gjennomføre en omorganisering. Den vil innebære tap av vår avdelingsstatus og vår lokale faglige ledelse. Det opprettes institutter på tvers av studiestedene, men ingen av disse skal ledes fra Bodø. Det betyr at Bodø ikke inngår i rektors ledergruppe. Vi frykter at dette vil virke negativt inn på muligheten til å bidra til faglig utvikling. En konsekvens av dette kan bli at fagmiljøet vårt forvitres.

Omorganiseringen skjer uten at det har vært noen politisk debatt, og fremstår slik vi ser det å være i utakt med samfunnets behov. Da omorganiseringen, som går imot Stortingets vedtak og intensjon med en avdeling i nord, kan få større samfunnsmessige konsekvenser, ønsker vi å løfte problemstillinger som ikke er ivaretatt i prosessen.

Vi står overfor betydelige endringer sikkerhetspolitisk, hvor truslene mot vårt demokrati og vår sikkerhet blir stadig mer sammensatte. Vi må også håndtere klimaendringer, mer turisme og store miljøutfordringer, og det er en økende politisk satsing på nordområdene. Her må og ønsker Politihøgskolen, avdeling Bodø, å bidra til å gjøre politiet i stand til å møte utfordringene vi står overfor.

Vi vil i det videre adressere de ulike punktene som ledelsen begrunner omorganiseringen med.

De fagansatte ved avdelingen har høyt faglig nivå, og oppfyller Nokuts krav om 20 prosent førstestillingskompetanse, til forskjell fra flere andre avdelinger ved Politihøgskolen. Det jobbes meget godt fagspesifikt og tverrfaglig i Bodø, og de fagansatte har bidratt betydelig ved utvikling av fag og læringsutbyttebeskrivelser, øvelser, læringsressurser og litteratur for utdanningen, både på bachelornivå og for etter- og videreutdanning. Avdelingen i Bodø er fremst i klassen på FoU-virksomhet. Vi leverer og rapporterer. Det er lite gjennomtrekk og rekrutteringen er god.

De fagansatte i Bodø har gjennom årene hatt et godt samarbeid med ulike institusjoner i nord, som eksempelvis Nord universitet, Nordlandsforskning og Nordland politidistrikt. Høgskolen i Bodø har utviklet seg til et universitet, med nasjonal og internasjonal kompetanse innenfor politirelevante fagfelt som sikkerhet, beredskap, krisehåndtering, fiskeri og miljø samt økonomi. Her har mange politiutdannede tatt masterutdanning. Nord universitet har også mange utdanninger og fag som er interessante i forhold til tverrfaglig samarbeid, eksempelvis profesjonsutdanningene innenfor skole, oppvekst og helse. I Bodø er det stor satsing på beredskap og vi har flere aktuelle samarbeidspartnere i tillegg til de nevnte, som eksempelvis Hovedredningssentralen, Bodø kommune, Statsforvalteren, Nordland fylkeskommune, Forsvarets operative hovedkvarter, 330-skvadronen, SAMLOK (samlokalisering av brann, helse og politi), Arbeidskriminalitetssenteret og Nordlandssykehuset. Flere av disse har invitert oss til samarbeid. Å legge til rette for det vil både dekke omfattende behov og være ressursbesparende.

Våre politistudenter holder samme faglige nivå som ved de andre studiestedene, og er involvert i de fagansattes utviklings- og forskningsprosjekt.

Vår avdeling drives forsvarlig økonomisk, og med etter- og videreutdanning vil muligheten til inntjening være betydelig. Det kan også spares mye ved eksempelvis å gjennomføre leiropphold for studentene lokalt. Vi utnytter arealet vi er tildelt, men dessverre har det ikke blitt prioritert å oppgradere bygningsmassen i henhold til våre behov.

Omorganiseringen er begrunnet i utfordringer som i det alt vesentlige ikke gjelder for avdelingen i Bodø. Tiltak bør derfor rettes mot de deler av organisasjonen der problemene er, slik at ikke kompetansemiljøet og potensialet for videre utvikling som er i Bodø vil lide. Det er flere ansatte som kan fylle roller som forskningsledere fremover, men de er avskåret fra å søke instituttlederstillingene som besettes nå, tilsynelatende av formelle årsaker.

Politihøgskolens mandat er å levere samfunnet et kompetent politi som er i stand til å møte samfunnets utfordringer. Avdelingen i Bodø er naturlig egnet til spesielt å møte behovene som er i nordområdene. Dessverre har ikke avdelingen fått anledning til å utnytte potensialet vi har. Det er derfor på høy tid at Stortingets intensjon med å legge avdelingen til Bodø blir fullt realisert, og at potensialet som ligger her blir utnyttet, i samsvar med vårt samfunnsmandat og til nytte for folket vi er satt til å tjene.

Et utvidet samarbeid med Nord universitet vil bety et kraftfullt sentrum for utdanning og forskning innenfor sikkerhet og beredskap, og andre felt som nevnt, og slik være et svar på samfunnets utfordringer i nordområdene. De politiske partiene som etablerte avdelingen i Bodø var fremsynte da de la vekt på den nasjonale betydningen av en utdanning i nord. Både høyre- og venstresiden har de siste årene tatt grep for å hindre en svekkelse, blant annet ved å verne Bodø da studentopptaket ble redusert. Styrking av nordområdene er av sentral betydning i landets nasjonale politikk, basert på situasjonen vi står overfor geopolitisk og sikkerhetspolitisk. Det nordiske samarbeidet er styrket, og mye oppmerksomhet er rettet mot Bodøs rolle ved håndtering av sikkerhet og beredskap. De mest sentrale aktørene i så måte er i Bodø. Med regional forankring kan vi dekke en nasjonal utfordring. Norge er tjent med at det satses i Bodø, og avdelingen vår må derfor styrkes.

Mye tyder på at vi kan stå overfor en omorganisering som representerer et steg i feil retning i forhold til den tverrpolitiske viljen. Kan Stortinget, regjeringen og Justis- og beredskapsdepartementet la dette skje uten å gå inn i prosessen?

samfunnsutfordringer politihøgskolen debatt omorganisering utdanning bodø
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Negativt resultat for studenthus i Bergen

    Elise Lystad

    Studentkulturhuset i Bergen går med underskudd, skriver Bergens Tidende. Bedriften står bak Det akademiske kvarter, et studenthus der studenter har pub, kafe, teater og konserter, med mer.

    Studenthuset hadde cirka 12 millioner kroner i driftsinntekter i 2023, som er en forbedring på 8,1 prosent fra 2022. Driftsresultatet viser derimot at studentene er 650.000 kroner i minus.

    Resultatet før skatt i 2023 er på rundt 300.000 kroner i minus. I 2022 var det tilsvarende tallet omtrent 2,3 millioner kroner i minus. Driftsmarginen er dermed minus 5,3 prosent i 2023, og 18,5 prosent minus i 2022.

    Studentkulturhuset i Bergen eies av Det akademiske kvarter, Studentsamskipnaden på Vestlandet og Universitetet i Bergen.

  • Gir 1,2 millioner til KI-tiltak

    Elise Lystad

    Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen (UiB) får 1,2 millioner til pilotprosjekt med kunstig intelligens, skriver universitetet på nettsiden sin.

    Målet med pilotprosjektet er å gjøre jusstudentene klare for et arbeidsmarked der kompetanse på kunstig intelligens blir forventet av dem.

    — Arbeidslivsrelevant KI-kompetanse vil være helt essensielt for morgendagens jurister, sier førsteamanuensis Malgorzata Cyndecka.

    Sammen med kollegaene Jan-Ove Færstad og Synne Sæther Mæhle, begge professorer i juss, skal hun gi masterprogrammet i rettsvitenskap ved UiB et løft med kunstig intelligens.

    — For det første må studentene læres opp i hvordan man praktisk kan ta i bruk KI-verktøy på en hensiktsmessig måte til å effektivisere arbeidshverdagen sin. Det andre aspektet dreier seg om balansen mellom økt effektivitet og rettssikkerhet. Vi må samtidig lære studentene å være kritiske og bevisste på hvordan de bruker KI-verktøyene for å løse juridiske oppgaver, forklarer Cyndecka.

    Arbeidet bygger videre på en rapport om kunstig intelligens som Det juridiske fakultetet publiserte tidligere i år. Rapporten konkluderte blant annet med at studenter skal få lov til å bruke kunstig intelligens på eksamen.

  • Professor oppnevnt til finanstilsyn i EU

    Elise Lystad

    Professor ved Handelshøyskolen, BI Morten Kinander, er oppnevnt som medlem av en undergruppe i finanstilsynet i EU, The European Securities and Market Authorities (ESMA), skriver BI i en pressemelding.

    Kinander er oppnevnt til interessentgruppen for verdipapirer og markeder i ESMA. Funksjonen til gruppen er å gi teknisk rådgivning om standarder for finansregulering, samt veiledning og anbefaling.

    – Dette er først og fremt en fantastisk anledning til å følge tilsyn og reguleringssutviklingen av kapitalmarkedene i detalj mens det skjer. Norge har et forholdsvist sterkt kapitalmarked med egne særtrekk, sier Kinander, som er professor ved institutt for rettsvitenskap og styring

    Gruppen består av 30 medlemmer, hvor det er representanter fra kundegruppen, brukere av finansielle tjenester, næringsliv og finansmarkeder.

    – Norge har et forholdsvist sterkt kapitalmarked med egne særtrekk. Samtidig er det også noen egne utfordringer som EØS-land. Som første ikke-EU medlem inn i denne gruppen, kan det kanskje hende at jeg har noen perspektiver som er noe annerledes fra de kontinentale medlemmene, sier Kinander.

    Medlemmer av ESMA blir oppnevnt for fire år.

  • OsloMet etablerer satellitter ved sykehus

    Elise Lystad

    OsloMet vil etablere faglig virksomhet ved to nye sykehus, skriver de på nettsiden sin.

    Ledelsen på universitetet har besluttet at OsloMet fremover vil jobbe med å etablere to nye satelitter ved Akershus Universitetssykehus (Ahus), og Sunnaas sykehus på Nesodden.

    – Med disse satellittene vil OsloMet få unike muligheter for å drive utdanning, veiledning og forskning tett på praksisfeltet og pasientenes behov, og de vil bli en arena for tverrfaglig samhandling, sier rektor Christen Krogh.

    På Ahus er det snakk om virksomhet i deler av et nytt kreft- og somatikkbygg. På Sunnaas har OsloMet et tett samarbeid i prosjektet Intelligent helse, og skal sammen med flere partnere være med i en satsning på spesialisert rehabilitering.

  • Reduserer rektorlønnen ved NTNU

    Joar Hystad

    Rektor Tor Grande får en årslønn på 1.850.000 kroner. Det er 120.000 kroner mindre enn Anne Borg hadde da hun sluttet, skriver Universitetsavisa (UA).

    Det er Kunnskapsdepartementet (KD) som har satt foten ned for rektorlønnen ved NTNU. HR-direktør Arne Kr. Hestnes ved NTNU forteller til UA at de foreslo at Grande skulle få den samme lønnen som Anne Borg hadde, altså 1.970.000 kroner.

    KD forklarer reduksjonen blant annet med at de avventer avklaringer fra Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet angående lederlønnsordningen i staten.

    Tor Grande har ikke ønsket å kommentere saken overfor Universitetsavisa.

    Tirsdag skrev Khrono om de rektorlønningene i Danmark. Den åttende best betalte rektoren i landet like sør for oss tjente 400.000 norske kroner mer enn Anne Borg i 2023. Borg var Norges best betalte rektor i 2023.

    NTNU-rektor Tor Grande.

  • Ny professor ved Høgskulen i Volda

    ELISE LYSTAD

    Gerd Sylvi Steinnes fikk nylig opprykk til professor ved Institutt for pedagogikk ved Høgskulen i Volda (HVO), skriver Høgskulen på sin nettside. Steinnes har undervist på barnehagelærerutdanning i en årrekke.

    – Jeg har hatt et langt arbeidsliv ved Høgskulen i Volda og syns opprykket er stas, sier Steinnes.

    Steinnes har undervist ved HVO helt siden 1995 i ulike roller. Hun har hovedfag i pedagogikk fra Universitetet i Oslo og doktorgrad i profesjonsteori fra OsloMet. Hun kjenner feltet sitt godt, og har tidligere vært førskolelærer.

    – Det er viktig for barnehagene at tidligere barnehagelærere som meg faktisk blir professorer og på den måten kan påvirke. Min opplevelse er at barnehagesektoren er veldig interessert i ny forskning, sier Steinnes.

  • Store lønns­for­skjeller mellom rektorer i Danmark og Norge

    Joar Hystad

    Danske Forskerforum publiserte nylig en oversikt over rektorlønningene i Danmark, som viser at rektorene i landet like sør for oss tjente mye mer enn rektorene i Norge i 2023.

    Rektor ved Københavns Universitet, Henrik Caspar Wegener, topper listen med sine nesten to millioner danske kroner i årslønn, noe som etter dagens kurs tilsvarer over tre millioner norske kroner.

    Til sammenligning tjente Norges best betalte rektor, tidligere NTNU-rektor Anne Borg, 1,9 millioner norske kroner i 2023, viser oversikten som Khrono laget tidligere i år.

    På 2. plass i Danmark finner vi rektor ved Aarhus universitet, Brian Bech Nielsen, som hadde en årslønn på ganske nøyaktig 3 millioner norske kroner.

    Danske Forskerforum har bare tatt med de åtte rektorene som tjener mest i landet, og det er verdt å merke seg at også mannen på 8. plass, rektor Per Mikael Bruun Brockhoff ved IT-Universitetet, tjente 2,3 millioner norske kroner i 2023, altså rundt 400.000 kroner mer enn Norges best betalte rektor.

    Se hele den danske listen her.

    Se hva norske rektorer og direktører ved høyere utdanningsinstitusjoner tjente i 2023 her.

    Anne Borg er rektor ved NTNU
    Tidligere NTNU-rektor Anne Borg var Norges best betalte rektor i 2023, men hun tjente likevel langt mindre enn Danmarks åttende best betalte rektor, Per Mikael Bruun Brockhoff ved IT-Universitetet.

  • 20 millioner til HINN

    ELISE LYSTAD

    Høgskolen i Innlandet (HINN) får 20 millioner kroner og status som europeisk universitet i samarbeidsprosjektet Emerge, skriver høgskolen på sin nettside.

    European Universities Initiatives (EUI) finansieres av Erasmus+. Hinn er del av universitetsalliansen Emerge, og har av EUI fått status som europeisk universitet.

    EUI har som mål at institusjoner innen høyere utdanning forplikter seg til tettere institusjonelt samarbeid. Partene i Emerge-alliansen holder alle til utenfor storbyene, og jobber med å styrke sine regionene framfor å skape tettere samarbeid i sentrale strøk.

    — Det viser at vi har jobbet godt sammen, og at vi har mange andre tilstøtende prosjekter som styrker alliansen. De peker også på at vi har jobbet godt med strategien og klart å beskrive vår plass i det europeiske universitetslandskapet på en veldig god måte, sier prorektor for utdanning Stine Grønvold.

    Total finansiering i prosjektet er på hele 14 359 208 euro, og HINNs andel utgjør rundt 20,3 millioner kroner utbetalt over en periode på fire år.

    — Tildelingen gjør at vi kan realisere ambisjonene i Emerge-prosjektet. Støtten skal gå til å bygge struktur og rammeverk, sier Grønvold.

    Seniorrådgiver for internasjonalisering, Bente Gaalaas Rønningen Bolme (t.v.) og prorektor for utdanning, Stine Grønvold

  • Tidligere vitenskaps­minister er død

    Joar Hystad

    Hallvard Bakke døde søndag kveld etter kortere tids sykdom, opplyser hans sønn, Erlend Hals Bakke, til NTB.

    Arbeiderparti-politikeren, som blant annet var kultur- og vitenskapsminister i Gro Harlem Brundtlands andre regjering fra 1986 til 1989, var også styreleder i NRK mellom 2006 og 2010.

    Han var gift med NRK-programleder og tidligere kanalvert Gunvor Hals.

    Bakke representerte Hordaland på Stortinget fra 1977 til 1997, og var også handels- og skipsfartsminister i Odvar Nordlis regjering fra 1976 til 1979.

Powered by Labrador CMS