Debatt ● Dechsling, Sütterlin, Lugo, Halvorsen
Studiebarometeret måler ikke studiekvalitet
Det er notorisk vanskelig å bli enige om hva begrepet studiekvalitet egentlig skal romme, og følgelig hvordan det skal måles.
Publisert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Studiebarometeret kritiseres av flere innenfor høyere utdanning, og denne teksten føyer seg inn i rekken av kritiske bidrag. Først er det viktig for oss å poengtere at studentundersøkelsen har gode sider ved seg. Et viktig bidrag er at undersøkelsen løfter frem studentenes opplevelser knyttet til enkelte aspekter ved høyere utdanning. Dette er et legitimt formål fordi studentenes stemme er særdeles viktig i demokratiske utdanningsinstitusjoner.
Allikevel har vi flere innvendinger knyttet til Studiebarometeret om hvorvidt den er egnet til å si noe om kvalitet på studieprogrammer slik Nokut hevder på sine nettsider - og som gjengis av ulike institusjoner. Vår første innvending handler om begrepsvaliditet, og hva som menes med studiekvalitet.
I artikkelen «A Critical View of the National Student Survey as a Quality Indicator in Norwegian Higher Education» peker vi blant annet på at det har vist seg å være notorisk vanskelig å bli enige om hva begrepet studiekvalitet egentlig skal romme, og følgelig hvordan det skal måles. For det andre har høyere utdanning bestemte formål knyttet til kunnskapsforvaltning som følger av å være engasjert med kunnskapsutvikling og kunnskapstesting, og profesjonsutdanninger som bygger på og forankres i en vitenskapelig kunnskapsbase.
Når vi derfor innledningsvis skriver at «undersøkelsen løfter frem opplevelser av enkelte aspekter ved høyere utdanning», er ikke ordvalgene tilfeldig. Denne første innvendingen handler om at Studiebarometeret slett ikke måler studiekvalitet, eller i beste fall er helt i randsonen for hva det intuitivt er vanlig å forstå med ordet kvalitet hva gjelder studieprogram.
Det er ikke mulig å lese ut fra studiebarometeret hvilke studieprogrammer som best mulig introduserer studenter for slikt som kritisk tenkning, vitenskapelig metode eller den beste vitenskapelig kunnskapen basert på de relevante læringsutbyttene.
Det er heller ikke mulig å lese ut fra studiebarometeret hvilke studieprogrammer som gir de beste forutsetningene for å nå langt innenfor fagdisipliner som f.eks. biologi, sosiologi eller lingvistikk, eller for å bli en best mulig profesjonsutøver (f.eks. sykepleier, lærer eller jurist).
Spørsmålsbatteriet handler derimot langt mer om infrastrukturen rundt studieprogrammene, med spørsmål knyttet til slikt som a) fysisk læringsmiljø og infrastruktur og b) bruk av digitale verktøy. Eller spørsmål knyttet til slikt som a) hvor tilfreds den enkelte er med det faglige og sosiale miljøet, b) eget engasjement, og c) forventninger.
Med tanke på all oppmerksomhet studiebarometeret vies, med den (del)begrunnelse at studentene skal få mulighet til å velge de studieprogrammene hvor studentene opplever best mulig studiekvalitet, kunne det være greit å tydelig poengtere at det hovedsakelig er snakk om infrastruktur. Det handler ikke om hvilke studieprogram du bør velge for å bli best mulig innenfor en fagdisiplin eller profesjon, eller hvor du bør studere for å maksimere dine muligheter på et fremtidig arbeidsmarked. For denne type spørsmål adresserer ikke studiebarometeret.
Andre alvorlige innvendinger vi reiser i artikkelen, bortsett fra det åpenbare målingsproblemet som skyldes svak begrepsvaliditet, kan knyttes til det som kan kalles «New Public Management-fellen» som oppstår i kjølvannet med en slik høyprofilert undersøkelse. Dette er en ond sirkel med flere elementer. Her nøyer vi oss med å skissere hovedlinjene i denne kritikken.
For det første har omfattende forskning vist at det er forholdvis enkelt å manipulere studentevalueringer. Utdelingen av cookies samtidig med evaluering er et av de nyere triksene, men andre faktorer som for eksempel «grading leniency» har vært kjent i over 40 år. Vi viser til flere slike eksempler i artikkelen vår.
For det andre viser det seg at både kollegaer og de med lederansvar lar seg påvirke av eksternt press, spesielt hvis presset kommer fra høyprofilerte indikatorer de blir målt på. Det betyr at de med ansvar vil i større grad legge press på sine ansatte for å oppnå resultater på indikatorer de selv blir målt på, og de ansatte på sin side vil i større grad vri arbeidet over for å lette på presset de som er i posisjon legger på dem.
Resultatet av denne prosessen kan blant annet være at ansatte tar i bruk både gode, og mindre gode virkemidler, for å oppnå tilfredsstillende resultater på indikatorene de blir målt på. Dette kan gå på bekostning av andre sentrale oppgaver, og kan ironisk nok føre til at den samlede kvaliteten reduseres.
Det er uklart hvordan resultatene fra Studiebarometeret skal tolkes, og dermed brukes til å ta beslutninger. Et eksempel kan være forholdet mellom studentenes egenrapportering av antall timer som går med til planlagt undervisning vs. tid til egenstudier.
Her er det usikkerhet rundt hvilken retning årsaksforholdet går, ettersom både god og dårlig undervisning kan føre til høy innsats. Høy egeninnsats kan være en konsekvens av god og inspirerende undervisning, eller som et kompenserende tiltak for manglende eller dårlig undervisning. Når flere spørsmål fører til slike uklare retningsproblemer, blir det også nødvendigvis uklart hvordan denne type data skal kunne omsettes til et godt beslutningsgrunnlag for de som driver studieprogrammene.
Vi mener Studiebarometeret ikke måler studiekvalitet. Studentundersøkelser gir mye og viktig informasjon, men vi er ikke overbevist om at Studiebarometeret «gir utdanningsinstitusjonene, studieprogrammene, Nokut og resten av utdanningssektoren mye verdifull kunnskap om studiekvaliteten.»
Les alt av Khronos innhold om Studiebarometeret her
Les også:
Les flere debattinnlegg på Khronos debattside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Professor ber studentene forplikte seg: Du vil bli sett på som en forræder om du dropper ut