Debatt ● Dechsling, Sütterlin, Lugo, Halvorsen

Studiebarometeret måler ikke studiekvalitet

Det er notorisk vanskelig å bli enige om hva begrepet studiekvalitet egentlig skal romme, og følgelig hvordan det skal måles.

Studiebarometeret møter kritikk fra flere hold i akademia. På bildet er daværende kunnskapsminister Iselin Nybø ved presentasjonen av Studiebarometeret 2018.
Anders Dechsling
Stipendiat Anders Dechsling
Stefan Sütterlin
Professor Stefan Sütterlin
Ricardo G. Lugo
Førsteamanuensis Ricardo G. Lugo
Lars Rune Halvorsen
Instituttleder Lars Rune Halvorsen
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Studiebarometeret kritiseres av flere innenfor høyere utdanning, og denne teksten føyer seg inn i rekken av kritiske bidrag. Først er det viktig for oss å poengtere at studentundersøkelsen har gode sider ved seg. Et viktig bidrag er at undersøkelsen løfter frem studentenes opplevelser knyttet til enkelte aspekter ved høyere utdanning. Dette er et legitimt formål fordi studentenes stemme er særdeles viktig i demokratiske utdanningsinstitusjoner.

Allikevel har vi flere innvendinger knyttet til Studiebarometeret om hvorvidt den er egnet til å si noe om kvalitet på studieprogrammer slik Nokut hevder på sine nettsider - og som gjengis av ulike institusjoner. Vår første innvending handler om begrepsvaliditet, og hva som menes med studiekvalitet.

I artikkelen «A Critical View of the National Student Survey as a Quality Indicator in Norwegian Higher Education» peker vi blant annet på at det har vist seg å være notorisk vanskelig å bli enige om hva begrepet studiekvalitet egentlig skal romme, og følgelig hvordan det skal måles. For det andre har høyere utdanning bestemte formål knyttet til kunnskapsforvaltning som følger av å være engasjert med kunnskapsutvikling og kunnskapstesting, og profesjonsutdanninger som bygger på og forankres i en vitenskapelig kunnskapsbase.

Når vi derfor innledningsvis skriver at «undersøkelsen løfter frem opplevelser av enkelte aspekter ved høyere utdanning», er ikke ordvalgene tilfeldig. Denne første innvendingen handler om at Studiebarometeret slett ikke måler studiekvalitet, eller i beste fall er helt i randsonen for hva det intuitivt er vanlig å forstå med ordet kvalitet hva gjelder studieprogram.

Det er ikke mulig å lese ut fra studiebarometeret hvilke studieprogrammer som best mulig introduserer studenter for slikt som kritisk tenkning, vitenskapelig metode eller den beste vitenskapelig kunnskapen basert på de relevante læringsutbyttene.

Det er heller ikke mulig å lese ut fra studiebarometeret hvilke studieprogrammer som gir de beste forutsetningene for å nå langt innenfor fagdisipliner som f.eks. biologi, sosiologi eller lingvistikk, eller for å bli en best mulig profesjonsutøver (f.eks. sykepleier, lærer eller jurist).

Spørsmålsbatteriet handler derimot langt mer om infrastrukturen rundt studieprogrammene, med spørsmål knyttet til slikt som a) fysisk læringsmiljø og infrastruktur og b) bruk av digitale verktøy. Eller spørsmål knyttet til slikt som a) hvor tilfreds den enkelte er med det faglige og sosiale miljøet, b) eget engasjement, og c) forventninger.

Med tanke på all oppmerksomhet studiebarometeret vies, med den (del)begrunnelse at studentene skal få mulighet til å velge de studieprogrammene hvor studentene opplever best mulig studiekvalitet, kunne det være greit å tydelig poengtere at det hovedsakelig er snakk om infrastruktur. Det handler ikke om hvilke studieprogram du bør velge for å bli best mulig innenfor en fagdisiplin eller profesjon, eller hvor du bør studere for å maksimere dine muligheter på et fremtidig arbeidsmarked. For denne type spørsmål adresserer ikke studiebarometeret.

Nyeste artikler

Mest lest

Andre alvorlige innvendinger vi reiser i artikkelen, bortsett fra det åpenbare målingsproblemet som skyldes svak begrepsvaliditet, kan knyttes til det som kan kalles «New Public Management-fellen» som oppstår i kjølvannet med en slik høyprofilert undersøkelse. Dette er en ond sirkel med flere elementer. Her nøyer vi oss med å skissere hovedlinjene i denne kritikken.

For det første har omfattende forskning vist at det er forholdvis enkelt å manipulere studentevalueringer. Utdelingen av cookies samtidig med evaluering er et av de nyere triksene, men andre faktorer som for eksempel «grading leniency» har vært kjent i over 40 år. Vi viser til flere slike eksempler i artikkelen vår.

For det andre viser det seg at både kollegaer og de med lederansvar lar seg påvirke av eksternt press, spesielt hvis presset kommer fra høyprofilerte indikatorer de blir målt på. Det betyr at de med ansvar vil i større grad legge press på sine ansatte for å oppnå resultater på indikatorer de selv blir målt på, og de ansatte på sin side vil i større grad vri arbeidet over for å lette på presset de som er i posisjon legger på dem.

Resultatet av denne prosessen kan blant annet være at ansatte tar i bruk både gode, og mindre gode virkemidler, for å oppnå tilfredsstillende resultater på indikatorene de blir målt på. Dette kan gå på bekostning av andre sentrale oppgaver, og kan ironisk nok føre til at den samlede kvaliteten reduseres.

Det er uklart hvordan resultatene fra Studiebarometeret skal tolkes, og dermed brukes til å ta beslutninger. Et eksempel kan være forholdet mellom studentenes egenrapportering av antall timer som går med til planlagt undervisning vs. tid til egenstudier.

Her er det usikkerhet rundt hvilken retning årsaksforholdet går, ettersom både god og dårlig undervisning kan føre til høy innsats. Høy egeninnsats kan være en konsekvens av god og inspirerende undervisning, eller som et kompenserende tiltak for manglende eller dårlig undervisning. Når flere spørsmål fører til slike uklare retningsproblemer, blir det også nødvendigvis uklart hvordan denne type data skal kunne omsettes til et godt beslutningsgrunnlag for de som driver studieprogrammene.

Vi mener Studiebarometeret ikke måler studiekvalitet. Studentundersøkelser gir mye og viktig informasjon, men vi er ikke overbevist om at Studiebarometeret «gir utdanningsinstitusjonene, studieprogrammene, Nokut og resten av utdanningssektoren mye verdifull kunnskap om studiekvaliteten.»

Les alt av Khronos innhold om Studiebarometeret her

Les også:

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

anders dechsling student stefan sütterlien ricardo g lugo nokut studiekvalitet meninger lars rune halvorsen debatt studentdemokrati studiebarometeret
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS