Vi trenger en nasjonal tverr­sektoriell strategi for å tiltrekke oss internasjonale talenter

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Å velge hva og hvor man skal studere er en av de viktigste avgjørelsene i unge menneskers liv. De fleste kommer til å studere i eget land, men mange velger også å studere utenfor hjemlandets grenser. Ifølge UNESCO er det globalt over 6.3 millioner studenter som studerer utenfor hjemlandet, en tredobling siden 2001. 

Dessverre er det få av disse som velger Norge. Selv sammenlignet med våre nærmeste naboland, tiltrekker vi oss få internasjonale studenter. 

Dette er uheldig, ikke minst fordi internasjonale studenter styrker vårt studiemiljø og vår studiekvalitet, og fordi det styrker arbeidslivets tilgang til høykompetent arbeidskraft. Trenden må snus; vi må aktivt fremme Norge som et attraktivt og inviterende studieland og norske universiteter som de sterke studiestedene de faktisk er.

Debatt ● Svein Stølen

Om å stå støtt i en krevende tid

På BI og på UiO forteller våre professorer hvordan dyktige internasjonale studenter endrer dynamikken i klasserommet. Kvaliteten heves når norske og internasjonale studenter samarbeider. De internasjonale studentene bidrar med sine perspektiver og sin kunnskap og blir kjent med norsk kultur, språk og verdier. 

Legger vi til rette for det, vil de kanskje ønske å bli i Norge og bidra til at vårt samfunn utvikler seg. Gitt den demografiske utviklingen er det ingen tvil om at tilgangen til høyt kvalifisert arbeidskraft er en kritisk faktor for norsk arbeidsliv. Internasjonale talenter må være en del av svaret. 

Og Norge har alle forutsetninger for å være et like attraktivt som Europa for øvrig. Det krever vilje — institusjonell vilje, ja — men mest av alt politisk vilje.

Debatt ● Ingvild Fossgard Sandøy og Marit Øilo

Internasjonale studenter føler seg uvelkomne i Norge

I Finland er det bred politisk enighet om at internasjonale studenter og arbeidskraft er avgjørende for landets økonomiske vekst. Derfor stilles det krav om at finske universiteter tredobler antallet internasjonale studenter og det tilbys stipendordninger for å støtte dette. I tillegg har Finland et strategisk mål om at 75 prosent av de utenlandske studentene skal bli værende i landet etter endt utdanning. 

Dette står i skarp kontrast til den norske regjeringen, hvor innføringen av studieavgifter strengt tatt handlet om kutt i grunnbevilgningen til universiteter og høyskoler. 

I Finland har internasjonalisering handlet om muligheter, ikke sparetiltak. Derfor var flere aktører i Finland med på et initiativ i regi av Boston Consulting Group for å utvikle tiltak som skulle tiltrekke flere internasjonale studenter til landet. Alle de største virksomhetene i Finland — fra Kone til Wärtsilä — deltok i dette arbeidet. 

Finske myndigheter og utdanningsinstitusjoner har også etablert egne talentprogrammer, som blant annet kobler utenlandske studenter med næringslivet allerede før de ankommer landet. Programmene tilbyr internships i ledende virksomheter og mentorer gjennom hele studietiden. Resultatet er at de fleste studentene går rett i jobb etter studiene. Mulighetsrommet er med andre ord stort.

Norge har potensial til å bli langt mer attraktivt for internasjonale studenter og talenter. Vi har en høykompetent befolkning, gode språkferdigheter, flott natur og trygge omgivelser. 

Samtidig er det mange andre land som er attraktive og som jobber enda hardere enn oss for å tiltrekke seg de beste. Det vil ikke holde bare å kopiere naboene våre. 

Debatt ● Svein Stølen

Utdanning gir mennesker håp og kraft

Vi må utvikle en egen strategi for å tiltrekke internasjonale talenter i samarbeid med politikere og næringsliv. Vi må synliggjøre Norge som et land som ønsker internasjonale studenter og talenter velkommen — og vi må mene det.

Hva må gjøres?

Vi trenger en nasjonal strategi på tvers av ulike sektorer som gjør Norge attraktivt. Da må vi samarbeide om:

• Hvordan vi skal profilere Norge som et attraktivt sted å studere og arbeide i etterkant av studiene

• En mer inkluderende nasjonal stipendordning som gjør at vi rekrutterer talenter fra mange ulike fag, og fra mange ulike land

• Nasjonale grep som gjør innreise, opphold og tilknytning til arbeidslivet enklere for utenlandske studenter

Det trengs en samlet innsats og samarbeid på tvers for å synliggjøre at vi er den ledende utdanningsnasjonen vi er, og at Norge er et attraktivt sted å arbeide — ikke bare et godt sted å leve.

Debatt ● Kristian Gundersen

Snørr og bart i debatten om internasjonalisering