Debatt ● Ingvild Fossgard Sandøy og Marit Øilo

Internasjonale studenter føler seg uvelkomne i Norge

I møte med norsk byråkrati hadde flere av våre skolepengebetalende studenter i praksis ikke råd til verken mat eller bolig, og de følte seg avhengig av hjelp og økonomisk bistand fra fremmede. Dette er ikke god reklame for Norge.

Å la være å informere om hvilken økonomisk fastlåst situasjon internasjonale studenter vil kunne få de første månedene, er å føre dem bak lyset, mener forfatterne. — Da vet de som eventuelt takker ja hva som venter dem når de kommer.
Ingvild Fossgard Sandøy
Leder programutvalg for global helse, Det medisinske fakultet Ingvild Fossgard Sandøy
Marit Øilo
Visedekan for utdanning, Det medisinske fakultet Marit Øilo
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Høsten 2023 ble det innført skolepenger for studenter fra land utenfor EU og EØS som vil komme til Norge for å studere. Ordningen ble innført på kort varsel og med mangelfulle opplysninger om beløp og hvordan det hele skulle organiseres. Satsene som til slutt ble vedtatt varierte fra 130 000 til 500 000 per studieår, avhengig av studieprogram og nivå. 

På masterprogrammet i global helse ved Universitetet i Bergen (UiB) var det fem internasjonale studenter som valgte å takke ja til studieplassen de fikk tilbud om til tross for at dette koster dem 187 000 kr per år. Studentene som begynte forteller at de har spart i årevis for å kunne studere i Norge, og den plutselige innføringen av skolepenger gjorde at de i tillegg måtte låne penger fra familie og venner for å få råd til å betale både skolepengene og kostnader til livsopphold.

For å unngå at studenter kommer til Norge uten å ha penger til å leve for her, trenger alle som søker UDI om studentvisum å dokumentere at de har minst 137 000 kr til eget opphold første året. Disse midlene skal plasseres på en norsk konto. Siden studentene ikke har mulighet for å opprette en norsk konto før de får oppholdstillatelse og norsk identitetsnummer, er det vanlig praksis at disse pengene blir overført til utdanningsinstitusjonens depositumskonto i påvente av at formalitetene ordnes. 

Ved UiB er det studentsamskipnaden Sammen som administrerer depositumskontoen. Studentenes midler til livsopphold blir ikke overført tilbake til dem før de får opprettet en egen norsk konto. I ventetiden kan studentene få utbetalt 9500 kr av pengene sine på et kronekort. Kronekortet kan brukes som betalingsmiddel i butikker, men kan ikke brukes til å betale på nettet. Det er en teoretisk mulighet for at studenten kan få kronekort etterfylt ved behov mens de venter på å få opprettet en norsk bankkonto, men informasjonen om dette er vanskelig tilgjengelig. Dette skyldes visstnok at det er tungvint å administrere depositumspengene, og at det er få studenter som har meldt inn behov for dette. 

Studentene blir heller ikke rutinemessig informert når de får tilbud om studieplass om at prosessen med å få norsk identitetsnummer kan ta tid, eller at de ikke har lov til å ta på seg en deltidsjobb i denne venteperioden.

Ved masterprogrammet i global helse opplevde vi dette studieåret at flere av våre betalende studenter måtte vente i 4—6 måneder på norsk identitetsnummer, og dermed gikk hele første semester uten at de kunne opprette en konto i en norsk bank og få tilgang til sine egne midler på depositumskontoen. De var dermed i praksis forhindret fra å bruke de pengene som de hadde satt av for eget opphold i Norge. 

De var dermed i praksis forhindret fra å bruke de pengene som de hadde satt av for eget opphold i Norge. 

Sandøy og Øilo

Siden de heller ikke hadde mulighet til å jobbe deltid slik 2/3 av norske studenter gjør for å klare seg, kom de i en vanskelig økonomisk situasjon. Studentene rapporterer at betaling for bolig ble spesielt vanskelig, selv når de hadde leid hybel hos studentsamskipnaden som administrerer depositumspengene, fordi fakturaene for den månedlige leien må betales på nettet og ikke via kronekortet. Da studentene forsøkte å kontakte UDI og Folkeregisteret for å finne ut hvorfor saksbehandlingen tok så lang tid, fikk de ingen veiledning, kun beskjed om at de ikke hadde klagerett før det hadde gått 16 uker!

Som studiemiljø er vi ikke involvert i prosessen til studentene for å få oppholdstillatelse. Vi har heller ikke vært involvert i ordningen med depositumspenger og kronekort. Det var først i vår at vi ble oppmerksomme på at flere av de skolepengebetalende studentene våre dessverre opplevde at det første semesteret i Norge ble veldig vanskelig fordi de i praksis ikke hadde råd til verken mat eller bolig, og de følte seg avhengig av hjelp og økonomisk bistand fra fremmede. 

Flere måtte bo på madrass på gulvet hos noen de hadde truffet tilfeldig i ulike nettverk. Dette stilte dem i en fortvilet og nedverdigende situasjon. De opplevde at den studiesituasjonen de ble forespeilet gjennom nettsider og informasjon fra universitetet ikke tilsvarte den studiehverdagen de endte opp med.

Å ha en studentgruppe fra land utenfor EU/EØS i våre studieprogram er svært verdifullt ettersom det gir en ekstra dimensjon i kunnskapsutvekslingen mellom studentene. Dessverre har den trege saksbehandlingen til UDI skapt et inntrykk av Norge som et uforutsigbart og byråkratisk land som behandler utenlandske studenter med lite respekt.

Studenter som betaler høye skolepenger for å studere i Norge bør kunne forvente at de får god informasjon om hvilken studie- og livssituasjon de kan vente seg, og de bør kunne forvente god hjelp og veiledning fra studiestedet og nasjonale organer. Erfaringene våre studenter har hatt viser at det var mye som manglet da skolepengeordningen ble kastet på oss og som bør ryddes opp i før neste studieår. 

Det største problemet er at UDIs saksbehandling ser ut til å ta uforholdsmessig lang tid, og at veiledningen UDI gir til dem som følger opp saken sin er svært mangelfull. Tilsvarende problem har vært omtalt tidligere i Khrono. 

Vi som studieinstitusjon bør etablere rutiner for å fange opp om studentene våre opplever juridiske og praktiske problemer i starten slik at vi kan unngå at flere havner i en slik nedverdigende og fastlåst situasjon.

Sandøy og Øilo

I etterkant har det kommet frem at noe av problemet for minst en av våre studenter var tekniske problem i kommunikasjonen mellom Politiet/UDI og Folkeregisteret, og det er det forhåpentligvis noen i disse etatene som følger opp. 

Historiene til disse studentene tyder også på at vi som studieinstitusjon bør etablere rutiner for å fange opp om studentene våre opplever juridiske og praktiske problemer i starten slik at vi kan unngå at flere havner i en slik nedverdigende og fastlåst situasjon. Vi mener dessuten at det er viktig at universitetene også opplyser om risikoen for treg saksbehandling hos UDI når de sender ut tilbudsbrev til de internasjonale studentene. Da vet de som eventuelt takker ja hva som venter dem når de kommer. 

Det er åpenbart at dette ikke er særlig god reklame for Norge som studieland, men å la være å informere om hvilken økonomisk fastlåst situasjon de vil kunne få de første månedene, er å føre dem bak lyset.

marit øilo internasjonalisering internasjonale studenter studieavgift meninger ingvild fossgard sandøy debatt universitetet i bergen
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS