Vi står ved et veiskille

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Akademia er i selve sin kjerne fri. 

Det er ideene, tankene og nysgjerrigheten som skyver vitenskapen og forskningsfronten fremover. I det øyeblikket forskningen skal tjene et politisk mål eller en ideologi, mister den sin kraft. 

Som akademisk institusjoner har universitetene ingen viktigere oppgave enn å sikre den akademiske friheten og kunnskapens vilkår.

De siste dagenes hendelser har vært skremmende. Det vi trodde var frihetens fyrtårn, USA, bedriver historisk revisjonisme i sanntid. Den nye administrasjonen stopper støtte til forskning som ikke støtter opp under deres politiske verdisyn. Parallelt med dette kutter USA båndene til sine allierte og vender ryggen til Ukraina.

Debatt ● Svein Stølen

Nå må Nansen-programmet på banen

Som universitet er vi ikke maktesløse. Vi kan kanskje ikke endre på hvem det er som bestemmer i verden, men vi kan være en motkraft. En motstemme. Vi som akademikere i et fritt, liberalt demokrati kan bidra med kunnskaper, analyser og motstemmer. Vi kan støtte våre kollegaer i USA som er engstelige for sin stilling. Vi kan bidra inn i vårt eget samfunn og i samfunnsdebatten.

Da den ukrainske forfatteren Andrej Kurkov besøkte Universitetet i Oslo (UiO) rett etter invasjonen i 2022, ble han spurt om hva vi som akademikere kunne gjøre for Ukraina. «Lær om Ukraina. Lær om vår historie, vår kultur og vår litteratur,» svarte han. 

Institutt for litteratur og områdestudier og europeiske språk tok ham på alvor. Høsten 2022 kom det første kurset i ukrainsk på plass, og det ble utlyst postdoktorstilling om Ukraina. Parallelt pågikk forskningsprosjektet VALREF som ser på det ukrainske samfunnet etter Majdan-opprøret. 

På få år har vi ved UiO bygget opp en portefølje på Ukraina. Det er viktig for å kunne støtte kampen Ukraina fører og for å kunne støtte våre ukrainske kollegaer. Vi skal heller ikke glemme at UiO sentralt har tatt imot ukrainske akademikere gjennom ordningen Scholars at Risk. Det er en aktiv handling for å ivareta kollegaer som befinner seg i en uholdbar situasjon. 

Etter USAs politiske helomvending er det tydeligere enn noen gang at vi som institusjon må fortsette vårt akademiske solidaritetsarbeid og arbeidet for å sikre den akademiske friheten, både her til lands og i utlandet. 

USA

Analyse: I «frihetens hjemland» er universitets­toppene tause

Rent konkret må vi videreføre SAR-ordningen og også å vurdere å utvide den. Så snart det lar seg gjøre, bør UiO gå aktivt inn og hjelpe til å bygge opp igjen institusjoner for høyere utdanning i Ukraina (akkurat som vi skal gjøre det på Gaza). Vi må også sørge for at vi internt på UiO har kompetanse på Ukraina. 

Og ikke minst skal vi feie for vår egen dør. Vi skal hver eneste dag kjempe for akademisk frihet, mot kunnskapsresistens og alternative sannheter. Er det noe vi har lært, er det at vi ikke kan ta vårt demokrati og våre liberale verdier for gitt. Derfor skal vi som universitet bidra for å sikre vårt eget demokrati, ytringsfrihet og akademiske verdier.

Det er viktigere enn noen gang.

Debatt ● Nasjonalt fagorgan for kjønnsforskning

Trussel mot kjønns­forskningen er en trussel mot demokratiske verdier