Trussel mot kjønns­forskningen er en trussel mot demokratiske verdier

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Er det hatet vi har sett utspille seg overfor våre fagkolleger i Ungarn, Tyrkia, Russland, Brasil, ja, til og med i vårt gode naboland Danmark, og som nå eksploderer med Trump & Co i USA, med nedleggelser av kjønnsstudier og oppsigelser av kjønnsforskere, i ferd med å få fritt spillerom også i Norge? 

Vi har følt oss privilegerte her, men hva nå? Vi deltar selvsagt i faglige debatter om fagfeltet vårt, men vi kan ikke tåle angrep på den akademiske friheten.

Vi må hegne om den akademiske ytringsfriheten. Vi i fagorganet for kjønnsforskning ser med bekymring på den utviklingen som nå skjer i USA. 

USA

Stanser forskning som inne­­holder feil ord. — Katastrofalt

Som kjent har Trump-administrasjonen publisert en liste med over hundre nøkkelord som heretter signaliserer røde flagg når forskningsmidler skal tildeles. På listen står ord som kvinne, lhbt, seksuelle preferanser, rasisme, mangfold, diskriminering, sosial rettferdighet og inkludering, i tillegg til kulturelle forskjeller, sosioøkonomisk, bærekraft, offer og traume. 

Det er altså ikke lenger snakk om å ha ulike syn på betydningen av for eksempel kulturelle forskjeller, nå er det ikke lenger legitimt å forske på det. Med andre ord en direkte begrensning av den akademiske friheten. Det bør uroe flere enn oss.

Ytringsfrihet er ikke en luksus vi iblant kan ta oss råd til når det passer oss. Ytringsfrihet er tvert imot en grunnleggende forutsetning for et demokrati, siden ikke bare retten til å ytre seg, men også retten til å ta til seg informasjon uten statlig kontroll er helt vesentlig for et fritt demokrati. Ytringsfrihet handler også om retten til fritt å kunne kritisere makthavere, institusjoner og andre i samfunnet. 

Debatt ● Svein Stølen

Om å stå støtt i en krevende tid

Dette innebærer iblant at vi må akseptere at folk sier ting vi ikke er enige i, men det er en del av det å leve i et demokrati hvor ytringsfriheten står sterkt. Dette gjelder også akademikere.

Akademisk frihet omfatter også ytringsfrihet, men inkluderer i tillegg retten til fritt å kunne velge ut forskningsobjekt, metode, publiseringsmåte, samt hvordan dette formidles både til studenter og andre i samfunnet. Dette er helt vesentlig for å sikre god forskning. 

Skal vi kunne stole på forskningsresultatene vi blir presentert for, må vi være sikre på at disse ikke er styrt av myndighetenes eller andres interesser, men er et resultat av en forskningsprosess hvor forskningens egne prinsipper for kvalitetssikring legges til grunn.

Når Rolness i Aftenposten 12. februar avfeier det som kunne ha vært en interessant faglig diskusjon om hvordan kjønn forstås biologisk med at «politikere burde rydde opp på universitetene også her hjemme», burde det få varselklokkene til å ringe hos flere enn kjønnsforskerne. Hvis det er Trumps innfallsvinkel til forskning og vitenskap som skal råde, er det selve den akademiske friheten som står på spill. 

En hel rekke akademiske felt, som bygger på lange vitenskapelige tradisjoner, står i fare for å utraderes fordi de ikke serverer svar som passer den sittende politiske makteliten. Som også Øivind Bergh påpeker i sitt tilsvar 13. februar, «Hvilke andre fagfelter vil Rolness «rydde opp i»? Fjerne klimaforskere? Vaksineforskere? Epidemiologer?». 

Det er en lang vei fra legitim faglig uenighet og politiske diskusjoner om hvordan forskningsresultater eventuelt skal følges opp, til å ville «rydde opp» og delegitimere hele fagfelt ut fra politiske vurderinger. Vi registrerer derfor med uro at denne retorikken er på full fart inn.

USA-samarbeid

Norske forskere rammes av Trumps forskningskutt. — Helt horribelt

Vi ønsker å minne om at også Rolness og andre nyter godt av at vi lever i et land hvor ytringsfriheten står sterkt. For noen år tilbake da debatten rundt Harald Eias TV-program Hjernevask herjet for fullt, var dette tidvis ubehagelig for en del kjønnsforskere som fikk særlig hard medfart i programmet. Mange av oss var frustrerte over det vi opplevde som en lite balansert fremstilling av vitenskapelige debatter, likevel var dette innenfor det som kan defineres som ytringsfrihet.

Samtidig er det en hårfin balanse mellom det som er sunn og ønskelig meningsutveksling i redaktørstyrte medier, og systematisk personhets og trusler som ofte oppstår i kjølvannet. Her vet vi at kjønnsforskere, migrasjonsforskere og klimaforskere er særlig utsatt. Dette ble påvist i Fritt Ord-rapporten om ytringsfrihet i akademia fra 2022. Da har det gått fra å handle om ytringsfrihet til å være en trussel mot ytringsfrihet og akademisk frihet. 

usa

Flere tusen forskere krever oppgjør med Elon Musk

I tillegg er også medielandskapet i dag langt mer komplisert å forholde seg til, hvor ikke bare ordinære medier gjør seg gjeldende, men der også falske nyheter og direkte løgn preger ytringsrommet. 

Sammen gjør det at vi risikerer at forskere ikke lenger orker eller tør ytre seg av hensyn til egen sikkerhet og helse, eller at flinke forskere rett og slett forsvinner ut av forskningen fordi de ikke orker å stå i presset de utsettes for utenfra.

Trumps angrep på flere fagfelt, deriblant kjønnsforskningen, konstituerer et politisk angrep på den akademiske friheten og ytringsfriheten. Trump-administrasjonens aggressive utfall mot forskning og akademisk frihet er bare den foreløpige kulminasjonen av trender som har pågått over tid. 

Det er avgjørende at disse synspunktene ikke blir ytterligere normalisert, men at de blir møtt med robuste argumenter og at det blir en utdanningspolitisk prioritering å investere i fagfelt som presses på sin akademiske frihet.

Sverige

Annankvar svenske forskar meiner at den akademiske fridommen er truga

Skrevet av Nasjonalt fagorgan for kjønnsforskning:

Astri Dankertsen, Nord universitet

Kari Jegerstedt, UiB

Ann Therese Lotherington, UiT Norges arktiske universitet

Rebecca Lund, UiO

Lene Myong, UiS

Lee Michael Shults, UiA

Siri Øyslebø Sørensen, NTNU