Vi må være nøyaktige i ordskiftet om kansellering eller utestenging

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

En ny runde i den stadig tilbakevendende debatten om samisk forskning er over oss. Denne gangen er temaet fri adgang til talerstoler ved UiT i ytringsfrihetens navn etter at en svensk historieprofessor holdt dommedag over samisk forskning på et seminar i Alta før jul i 2022. Nyordet kansellering har fått en sentral plass i debatten om forholdet mellom forskning og ytring.

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Det er lite strid om retten til fri ytring i forskningsmiljøene. En ufravikelig forutsetning er at de er faglig begrunnet og saklige. Fagfellevurderingen er grunnsteinen. Systemet ikke er fullkommet, men det har utviklet seg over lang tid og er innarbeidet i internasjonal forskning. Det praktiseres i nasjonale og internasjonale forlag og tidsskrift, ved tildeling av forskningsmidler og i bedømmelseskomiteer til vitenskapelige stillinger. Det er ikke alltid enighet i alle ledd, men foreløpig har forskningsmiljøene ingen bedre fremgangsmåte. Fundamentet er at vitenskapelig kompetanse i alle ledd vurderes etter internasjonale standarder og følger de samme kriterier i Oxford, Kautokeino og Tromsø.

les også:

Her ser du tre samiske menn. Burde disse maskene bli stilt ut?

Det oppstår umiddelbare problem for denne tradisjonen dersom retten til fri ytring trumfer kravet om faglighet og vitenskapelig kvalitet. Derfor er det ikke likegyldig om kravene til faglighet fungerer som det helliges rett i forskningsmiljøene. Det krever også at vi er nøyaktige i ordskiftet om kansellering eller utestenging. Hva når lærestedene låner ut sine talerstoler til ytringer som ikke oppfylle deres egne vilkår? Hvordan kommuniserer man om unntakene?

Det er lett å oppdage de absurde utfall av å gi faglighet vikeplikt for ytringsfrihet. Hva om sykehusene lot historikere og antropologer overta operasjonsstuene og kirurgene ble hyrt som «key-notes» på konferanser i astrofysikk om de fikk lyst til det?

Tumultene om seminaret i Alta har ikke av samme alvorlighetsgrad som eksemplene over, men de er heller ikke helt forskjellig. Den omdiskuterte historikeren som skjeller ut det samiske forskningsmiljøet, har selv ikke omfattende forskning på samiske forhold bak seg. Det har derimot forfatterne av de to doktoravhandlingene han kritiserer. Den ene disputerte ved Stockholms universitet på en avhandling om samisk selvbestemmelse og den andre i Uppsala på en avhandling i teologi med den kjente samiske religionshistorikeren Louise Bäckman som en av mentorene. Ingen må si at de faglige rammene ikke var akseptable. Kritikken er derfor ikke bare et slag under beltestedet til to samiske forskere, men like mye mot de sakkyndige komiteene som bedømte deres avhandlinger og universitetene som gikk god for disputasene.

les også, debatt:

Når kritikk blir forstått som «kansellering» er den faglige samtalen avlyst

Språket som har invadert diskusjonen om samisk forskning er uverdig. Uttrykket «nazifisering» har igjen kommet til heder og verdighet og samiske forskere fremstilles som politiske aksjonister. Med i dragsuget følger Ole Henrik Maggas viktige språkforskning, Nils Oskals nytenkende filosofi og samerettsjuristenes internasjonale anerkjennelse. Ingen av disse milepælene i samisk forskning kan i anstendighetens navn underkjennes av nybegynnere på samiske tradisjoner som den svenske idrettshistorikeren. Det er også ganske freidig å ta seg inn i diskusjonen om samisk forskning uten et fnugg av erfaring fra forskningsområdet slik professor Kjell Arne Røvik har gjort ved flere anledninger. Han er ikke den eneste.

Når det gjelder området «urfolksmetodologi» som særlig utsettes for kritikk, kan mye sies om den. Det som fullt ut må anerkjennes er dens historiske bakteppe i disipliner som har drevet nedverdigende forskning på urfolk verden over. De som er i tvil, bør avlegge et besøk hos lulesamene i Tysfjord eller lese historien til «Statens Institut för rasbilogi» som ble etablert i Uppsala i 1922. Blant tysfjordsamene lever fortellingene om raseforskernes hodeskallemålinger tidlig i 1920-årene fortsatt i beste velgående.

les også, debatt:

Da ønsket om scenenekt kom til Sápmi

Det er grunn til å undre seg over kritikken samiske forskningsmiljø nå får. Det blir spennende å se om Sannhetskommisjon vil forholde seg til kritikken av samisk forskning, påstanden om at «samebevegelsen» kan assosieres med nazisme eller at samisk forskning generelt holder lav kvalitet? Vi får svarene når kommisjonens legger fram sin innstilling på forsommeren i år. Foreløpig vet vi at kommisjonens leder Dagfinn Høybråten, oppfatter at fornorskningen fortsatt foregår.