Debatt ● Eriksen og Svendsen
Når kritikk blir forstått som «kansellering» er den faglige samtalen avlyst
Hvorfor spinner Khrono en sak om scenenekt av en faglig uenighet? spør Kristin Gregers Eriksen og Stina Helena Bang Svendsen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I Khrono 01.02 skriver Helge Christian Pedersen under overskriften «Da ønsket om scenenekt kom til Sápmi» om kritikken han og resten av arrangementskomiteen av Samfunnsfagskonferansen 2022 har fått for å invitere Johnny Hjelm som keynote. Sakens kjerne er at Pedersen har mottatt kritiske innvendinger mot valg av keynote på konferansen per epost fra et knippe kolleger, deriblant oss. Scenenekt? Kansellering? Det er i så fall helt sant at det ikke er rom for kritikk i akademia.
LES VIDERE ETTER ANNONSEN
FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!
Scenenekt, som er den norske oversettelsen av det engelsk begrepet «no platforming», er en aksjonsform som noen ganger brukes når kritikk mot å gi en «scene» eller spalteplass til ytringer som forstås som samfunnsskadelige ikke fører fram. En slik aksjon innebærer 1) offentlige krav om at personen fjernes fra programmet, 2) alle som støtter aksjonen trekker seg fra arrangementet, og 3) alle andre oppfordres offentlig til å la være å delta. Begrepet «kansellering» har rot i det første punktet, altså et offentlig krav om at taleren avinviteres. Vi er ikke kjent med at scenenektaksjoner har blitt gjennomført i forbindelse med akademiske konferanser i Norge.
Kristin Gregers Eriksen, som Pedersen i sitt innlegg hevder har deltatt i «scenenekt», holdt keynoteinnlegg på samme konferanse et kvarter før Hjelm. Flere andre som har kritisert valget av keynote deltok som vanlige konferansedeltagere, hørte på Hjelm sitt innlegg, og kritiserte det på faglig grunnlag etterpå. Hadde kritikken hatt det fjerneste med scenenekt eller kansellering å gjøre, ville ingenting av dette skjedd. Da ville ikke kritikerne ha kommet for å støtte opp om arrangementet, og de ville sagt høylytt fra om hvorfor de ikke kom. Beskyldningene om scenenekt og kansellering fra Pedersen sin side er en klassisk hersketeknikk som bærer navnet påføring av skyld og skam.
Ingen som har lest Johnny Hjelm sine sammenligninger mellom samebevegelsens ideologiske prosjekt og høyrepopulisme her i Khrono blir overrasket over at hans budskap skaper opphetet debatt. Vi tror imidlertid at de faglige uenighetene er vanskeligere å forstå. Kort sagt mener vi at Pedersen og Hjelms analyse av samebevegelsens ideologiske innhold bærer preg av urfolksblindhet, en variant av det vi i debatter om rasisme basert på hudfarge kaller «fargeblindhet». Fargeblindhet beskriver det å unnlate å tematisere menneskers opphav, og å hevde at dette ikke har betydning. Fargeblindhet er ofte motivert av et ønske av at opphav ikke burde har betydning for verken rettigheter, ressurstilgang eller livsvilkår. Men det er naturligvis et empirisk spørsmål, ikke et normativt et. Når slike ulikheter dokumenteres og gjøres rede for sier gjerne de fargeblinde at det er rasisme å påstå at ulikheter basert på opphav finnes. Slik blir antirasisme til en form for rasisme i fargeblind logikk. Det er slik Hjelm får seg til å tro at samebevegelsen går i ledtog med høyrepopulister.
Hvorfor spinner Khrono en sak om scenenekt av en faglig uenighet?
At Pedersen strever med å ta imot kritikk, og roper om kansellering fordi han har mottatt noen kritiske innvendinger, er ikke en nyhetssak. Khrono har imidlertid valgt å spinne videre på Pedersens usanne påstander om scenenekt, uten å undersøke sakens faktiske forhold. Faktisk har Helge Pedersen selv, i et kommentarfelt knyttet til en sak i Nordlys skrevet basert på oppslaget i Khrono, presisert at: «Det fant ikke sted en faktisk scenenekt, men som jeg skriver i Khrono så fikk vi ønsker og råd om at Hjelm burde holde seg hjemme». Dette etter å selv ha skrevet en lang kronikk med dette begrepet som ramme. Khronos slette redaksjonelle arbeid i denne saken bidrar til å forsøple debatten om akademisk ytringsfrihet med spredning av usanne påstander.
