scenenekt

Sentrale stemmer ved UiT skal ha forsøkt å stoppe foredrag om sameforskning

Sentrale stemmer ved UiT forsøkte å stoppe omstridt svensk forsker fra å delta på konferanse, ifølge konferanseleder. — Viktig for oss å tillate et mangfold av stemmer, sier rektor.

UiT-rektor Dag Rune Olsen forteller at han ikke kan huske noen diskusjoner i forkant av Jonny Hjelms foredrag.
Espen Halvorsen Bjørgan
Tekst: Espen Halvorsen Bjørgan
Publisert Sist oppdatert

— Hvis et fagmiljø mener en forsker kan bidra til en vitenskapelig debatt, som belyser et tema de mener er viktig for fagfeltet, er institusjonelt påtrykk om å fjerne enkeltstemmer fordi det kan skape et dårlig forhold ikke så veldig forenlig med sannhetssøken, sier Anine Kierulf, leder av utvalget som i 2022 leverte en offentlig utredning om akademisk ytringsfrihet.

Den svenske professoren Jonny Hjelm har fått både rasiststempel og varsel mot seg etter å ha kritisert sameforskning for metodiske feil, dårlig språk og slurv.

Anine Kierulf, fotografert under et debattmøte om ytringsfrihet.
Anine Kierulf, ytringsfrihetsekspert og jurist.

Da han holdt et foredrag under en konferanse arrangert av Nasjonalt nettverk for samfunnsfag i lærerutdanningen i Alta i november, var det flere i salen som reagerte, deriblant Kristin Gregers Eriksen fra Universitetet i Sørøst-Norge:

— Dette var en konferanse om samfunnsfag i lærerutdanningen. I år var tema minoriteter, urfolk og mangfold, og konferansen ble avholdt i Alta. I Sápmi. I den konteksten synes jeg det er problematisk å gi en person som argumenterer for å avskaffe samiske rettigheter, uten å selv ha dette som fagfelt, det rommet som foredragsholder, sa hun om foredraget i en tidligere sak.

Eriksen presiserer onsdag kveld at denne kommentaren var ment som en faglig kritikk av valget av Hjelm som innleder, gitt tema og kontekst, og at dette ikke er det samme som scenenekt.

Konferanseleder Helge Christian Pedersen ved UiT Norges arktiske universitet i et debattinnlegg i Khrono onsdag at han fikk «skriftlige råd fra enkelte sentrale stemmer ved UiT om å tenke nøye igjennom vår invitasjon av Hjelm da invitasjonen kunne påvirke vår (universitetets?) relasjoner til det samiske samfunnet.»

Andre igjen mente universitetets ledelse burde komme på banen og fjerne Hjelm fra programmet.

Pedersen ønsker ikke utdype overfor Khrono hvem disse sentrale stemmene var.

— Alle — også universitetskollegaer — har ytringsfrihet til å si hva de mener, også om konferanser og foredragsholdere. Men det å invitere inn ulike stemmer fordi man anser dem som faglig relevante, det hører hjemme under den enkeltes akademiske frihet. Denne friheten kan ikke overstyres av institusjonene med argumenter som tar hensyn til andre ting enn sannhetssøken, sier Kierulf og legger til:

— Det finnes mange arenaer hvor en skal ta en rekke hensyn, men i vitenskapelige debatter og diskusjoner som forplikter seg på sannhetssøken er det viktig å løfte frem nettopp de kritiske stemmene. De bør kunne høres i åpent lende, slik at man kan vurdere dem fritt, og slik at de som målbærer dem kan bes om begrunnelser for sine vurderinger. Uten slike møteplasser blir det vanskeligere å ta stilling til argumentene, og også å komme med eventuelle relevante motargumenter.

Olsen: — Viktig med mangfold av stemmer

Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Tromsø, er enig med Kierulf.

— Det er viktig for oss å tillate et mangfold av stemmer. Det vil det alltid være. Men det vi aldri gjør, verken når det gjelder akademikere eller politikere, er å gi dem et mikrofonstativ uten at de også må svare for argumentene sine, sier Olsen.

— Vi må gå inn i debatten rundt kontroversielle standpunkt og bruke vitenskapelig metode.

Han sier han ikke kan huske at det på noe tidspunkt var snakk om å hindre Hjelms deltakelse i debatten, og han ønsker ikke å spekulere i hvorfor eller hvor fra henvendelsen til konferanselederen kom.

— Den eneste begrensningen jeg kan tenke meg når det gjelder hvilke meninger vi kan slippe til, er at vi må forholde oss til norsk lov. Men også utenfor det skal det være stor takhøyde. Men det må inngå i en vitenskapelig kontekst, sier Olsen.

Solidaritet fremfor kritisk debatt

Portrett av Jørgen Lund.
Jørgen Lund synes det er trist om det blir flere avlysninger i stedet for diskusjoner.

En annen som reagerer, på generelt grunnlag, er Jørgen Lund, tidligere kunsthistoriker ved NTNU.

— Jeg ønsker ikke å kommentere saken direkte, men på generelt grunnlag så hører jeg til dem som synes det er en trist og negativ utvikling om det blir flere avlysninger i stedet for å ta diskusjonene, sier Lund.

Han mener dette er et viktig tema å ta opp, og et tema som gjelder for flere akademiske disipliner enn bare sameforskningen.

«Ingen som har luktet litt på ulike deler av den akademiske verdens ulikeartede konferanser, seminarer og disputaser kan ha unngått å legge merke til at stemningen og de sosiale kodene kan variere en del fra sammenheng til sammenheng, og at det fins miljøer der man kan få inntrykk av at det er vel så viktig å stå solidarisk sammen og unngå indre splittelse som å slippe løs kritisk debatt og faglig uenighet.» skriver Lund i kommentarfeltet under Khronos første artikkel om saken.

— Hjelm kan meget vel ha rett i at slike tendenser finnes i samforskningen, som sammen med kjønnsforskning og feministiske engasjementer er eksempel på slike frigjøringsprosjekter, uten at jeg på noen som helst måte sier at det gjelder for alle som holder på med de temaene, utdyper han overfor Khrono.

Også ved Samisk høgskole reageres det på forsøket på å gi Jonny Hjelm scenenekt.

— Jeg har ingen forståelse for det å skulle kansellere eller avinvitere folk. Det er en dårlig og uakademisk tilnærming til uenighet. Hjelm sine meninger er det ingen grunn til å stenge ute, sier professor Jon Todal.

Endringslogg: Artikkelen er oppdatert 1. februar kl. 18:09 med presisering av at sitatet fra Kristin Gregers Eriksen er fra en tidligere sak om foredraget og kl. 20:09 med ytterligere presisering av at Eriksens kommentar var ment som faglig kritikk av valget av Hjelm som innleder, ikke et uttrykk for scenenekt.



samer anine kierulf uit jørgen lund nyheter dag rune olsen jonny hjelm
LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!

Download on the App Store Tilgjengelig på Google Play
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS