Sentrale stemmer ved UiT skal ha forsøkt å stoppe foredrag om sameforskning

— Hvis et fagmiljø mener en forsker kan bidra til en vitenskapelig debatt, som belyser et tema de mener er viktig for fagfeltet, er institusjonelt påtrykk om å fjerne enkeltstemmer fordi det kan skape et dårlig forhold ikke så veldig forenlig med sannhetssøken, sier Anine Kierulf, leder av utvalget som i 2022 leverte en offentlig utredning om akademisk ytringsfrihet.

Den svenske professoren Jonny Hjelm har fått både rasiststempel og varsel mot seg etter å ha kritisert sameforskning for metodiske feil, dårlig språk og slurv.

Da han holdt et foredrag under en konferanse arrangert av Nasjonalt nettverk for samfunnsfag i lærerutdanningen i Alta i november, var det flere i salen som reagerte, deriblant Kristin Gregers Eriksen fra Universitetet i Sørøst-Norge:

— Dette var en konferanse om samfunnsfag i lærerutdanningen. I år var tema minoriteter, urfolk og mangfold, og konferansen ble avholdt i Alta. I Sápmi. I den konteksten synes jeg det er problematisk å gi en person som argumenterer for å avskaffe samiske rettigheter, uten å selv ha dette som fagfelt, det rommet som foredragsholder, sa hun om foredraget i en tidligere sak.

Eriksen presiserer onsdag kveld at denne kommentaren var ment som en faglig kritikk av valget av Hjelm som innleder, gitt tema og kontekst, og at dette ikke er det samme som scenenekt.

Konferanseleder Helge Christian Pedersen ved UiT Norges arktiske universitet i et debattinnlegg i Khrono onsdag at han fikk «skriftlige råd fra enkelte sentrale stemmer ved UiT om å tenke nøye igjennom vår invitasjon av Hjelm da invitasjonen kunne påvirke vår (universitetets?) relasjoner til det samiske samfunnet.»

Andre igjen mente universitetets ledelse burde komme på banen og fjerne Hjelm fra programmet.

Pedersen ønsker ikke utdype overfor Khrono hvem disse sentrale stemmene var.

— Alle — også universitetskollegaer — har ytringsfrihet til å si hva de mener, også om konferanser og foredragsholdere. Men det å invitere inn ulike stemmer fordi man anser dem som faglig relevante, det hører hjemme under den enkeltes akademiske frihet. Denne friheten kan ikke overstyres av institusjonene med argumenter som tar hensyn til andre ting enn sannhetssøken, sier Kierulf og legger til:

— Det finnes mange arenaer hvor en skal ta en rekke hensyn, men i vitenskapelige debatter og diskusjoner som forplikter seg på sannhetssøken er det viktig å løfte frem nettopp de kritiske stemmene. De bør kunne høres i åpent lende, slik at man kan vurdere dem fritt, og slik at de som målbærer dem kan bes om begrunnelser for sine vurderinger. Uten slike møteplasser blir det vanskeligere å ta stilling til argumentene, og også å komme med eventuelle relevante motargumenter.

Olsen: — Viktig med mangfold av stemmer

Dag Rune Olsen, rektor ved Universitetet i Tromsø, er enig med Kierulf.

— Det er viktig for oss å tillate et mangfold av stemmer. Det vil det alltid være. Men det vi aldri gjør, verken når det gjelder akademikere eller politikere, er å gi dem et mikrofonstativ uten at de også må svare for argumentene sine, sier Olsen.

— Vi må gå inn i debatten rundt kontroversielle standpunkt og bruke vitenskapelig metode.

Han sier han ikke kan huske at det på noe tidspunkt var snakk om å hindre Hjelms deltakelse i debatten, og han ønsker ikke å spekulere i hvorfor eller hvor fra henvendelsen til konferanselederen kom.

— Den eneste begrensningen jeg kan tenke meg når det gjelder hvilke meninger vi kan slippe til, er at vi må forholde oss til norsk lov. Men også utenfor det skal det være stor takhøyde. Men det må inngå i en vitenskapelig kontekst, sier Olsen.

Solidaritet fremfor kritisk debatt

En annen som reagerer, på generelt grunnlag, er Jørgen Lund, tidligere kunsthistoriker ved NTNU.

— Jeg ønsker ikke å kommentere saken direkte, men på generelt grunnlag så hører jeg til dem som synes det er en trist og negativ utvikling om det blir flere avlysninger i stedet for å ta diskusjonene, sier Lund.

Han mener dette er et viktig tema å ta opp, og et tema som gjelder for flere akademiske disipliner enn bare sameforskningen.

«Ingen som har luktet litt på ulike deler av den akademiske verdens ulikeartede konferanser, seminarer og disputaser kan ha unngått å legge merke til at stemningen og de sosiale kodene kan variere en del fra sammenheng til sammenheng, og at det fins miljøer der man kan få inntrykk av at det er vel så viktig å stå solidarisk sammen og unngå indre splittelse som å slippe løs kritisk debatt og faglig uenighet.» skriver Lund i kommentarfeltet under Khronos første artikkel om saken.

— Hjelm kan meget vel ha rett i at slike tendenser finnes i samforskningen, som sammen med kjønnsforskning og feministiske engasjementer er eksempel på slike frigjøringsprosjekter, uten at jeg på noen som helst måte sier at det gjelder for alle som holder på med de temaene, utdyper han overfor Khrono.

Også ved Samisk høgskole reageres det på forsøket på å gi Jonny Hjelm scenenekt.

— Jeg har ingen forståelse for det å skulle kansellere eller avinvitere folk. Det er en dårlig og uakademisk tilnærming til uenighet. Hjelm sine meninger er det ingen grunn til å stenge ute, sier professor Jon Todal.

Endringslogg: Artikkelen er oppdatert 1. februar kl. 18:09 med presisering av at sitatet fra Kristin Gregers Eriksen er fra en tidligere sak om foredraget og kl. 20:09 med ytterligere presisering av at Eriksens kommentar var ment som faglig kritikk av valget av Hjelm som innleder, ikke et uttrykk for scenenekt.