Debatt ● Kjell Arne Røvik

Det er en virksom og innskrenkende ytringskultur ved UiT Norges arktiske Universitet i Tromsø

Jo, det er alvorlig når en instituttleder ved UiT forsøker seg på kansellering av en meningsmotstander, skriver Kjell Arne Røvik.

Bilde av fasaden på Uit Norges arktiske universitet, med snø på bakken.
Gjennom saken med foredraget i det mye omtalte foredraget i Alta, skriver artikkelforfatteren at han "aner konturene av en fremvoksende ytringshemmende kultur i bestemte miljøer ved UiT". Bildet er tatt ved UiTs campus i Tromsø i en annen sammenheng.
Kjell Arne Røvik
Professor i statsvitenskap Kjell Arne Røvik
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

(Innlegget er først publisert i Nordnorsk debatt)

Onsdag 1. februar publiserte førsteamanuensis Helge Christian Pedersen en artikkel i Khrono der han viste til at det han omtalte som «sentrale stemmer» ved Norges arktiske universitet, hadde forsøkt å hindre at den svenske historieprofessor Jonny Hjelm skulle opptre som hovedtaler (keynote) ved Årskonferansen for Nasjonalt nettverk for samfunnsfagdidaktikk. Konferansen ble arrangert ved UiT Alta i november sist høst. 3. februar rykker så professor Torjer Olsen ut på Facebook og står frem som en av de omtalte «sentrale stemmer».

Olsen er instituttleder ved Samisk senter - den tyngste samiske akademiske institusjonen ved UiT Norges arktiske universitet. Han vedgår, om enn bare indirekte, at han har forsøkt å påvirke konferanseledelsen i Alta til å ta professor Hjelm av programmet som invitert hovedtaler. Selv mener han dog at han ikke har utøvd press, han har bare gitt uttrykk for «bekymringer» ved å invitere Hjelm.

Faktum er imidlertid at Olsen med få dagers mellomrom (18 august og 25 august 2022) sendte to e-poster til konferanseledelsen i Alta. I den første omtalte han Hjelm som «en mildt sagt kontroversiell person i det samiske miljøet på svensk side» - og peker på at det kan komme «reaksjoner» dersom invitasjonen opprettholdes. I den andre e-posten (25.08) rapporterer han at han nå har mottatt reaksjoner på konferansledelsens invitasjon av professor Hjelm. Han peker nok en gang på at Hjelm er svært omstridt i det samiske forskningsmiljøet – og overleverer disse «bekymringene» til arrangøren.

Instituttleder Torjer Olsen kan protestere og forsøke å tåkelegge så mye han vil, men det det rokker ikke ved det ugjendrivelige faktum at han som sentral maktperson innen samisk akademia har forsøkt så godt han kunne å hindre at en professor med meninger han og flere i det samiske forskningsmiljøet ikke liker, skulle slippe til som hovedtaler ved Altakonferansen. Med et nytt ord fra vår tid kalles dette forsøk på kansellering. Arrangørene i Alta har også tydelig uttrykt at man oppfattet instituttleder Olsen inngripen som varsel og press.

Det oppsiktsvekkende er imidlertid at Torjer Olsen selv overhodet ikke forstår eller vil forstå at han her har bedrevet forsøk på utestenging av meningsmotstander. I alle hans kommentarer i ettertid (Facebook) finnes det ikke fnugg av kritisk refleksjon over egen praksis, ei heller beklagelser. Snarere tvert imot: han går høyt på banen og forsvarer intenst sin praksis – som om slike forsøk på kansellering representerer det normale, ønskelige, legitime og helt uproblematiske.

Dette leder til to alvorlige bekymringer.

Det første er en reell bekymring for at folk på UiT med meninger og kritiske synspunkter i samedebatter på tvers av det instituttleder Torjer Olsen og hans støttespillere mener, fortsatt risikerer å bli møtt med ytringsinnskrenkende grep som det instituttlederen her så tydelig har demonstrert.

Det andre er en bekymring for at vi gjennom denne saken mer enn aner konturene av en fremvoksende ytringshemmende kultur i bestemte miljøer ved UiT. Det er en kultur der det å innskrenke ytringsrommet for meningsmotstandere oppfattes som så nødvendig og såpass legitimt at man heller ikke engster seg særlig for å gi uttrykk for – og praktisere den i tilnærmet full offentlighet. Det illustreres bl.a. i denne saken, for eksempel når instituttleder Olsen velger å skriftliggjøre sitt forsøk på å få tatt professor Hjelm av som Keynote i to e-poster til førsteamanuensis Pedersen ved UiT Alta.

Når så konferansearrangørene i Alta nektet å etterkomme Olsens ønske, kom det fra noen øvrige misfornøyde ansatte ved UiT nok en skriftlig melding der det ble krevet at universitetet sentralt da måtte sørge for å kvalitetssikre konferansen. Det er utvetydige uttrykk for at den ytringsinnskrenkende kulturen ikke bare praktiseres i det skjulte, men langt på vei er blitt eksplisitt, akseptert og vanliggjort. Nok et eksempel: Forleden delte jeg på Facebook artikkelen i Khrono som hadde overskriften «Sentrale stemmer ved UiT skal ha forsøkt å stoppe et foredrag om sameforskning».

En ansatt ved UiT likte ikke at jeg delte denne artikkelen, og skrev at «Denne gangen blir det et møte mellom deg og instituttleder om saken» (altså min egen instituttleder på Institutt for Samfunnsvitenskap). Med andre ord er det jeg som delte Khronos informasjon om saken som oppfattes som problemet, ikke kanselleringsforsøket i seg selv.

Dette er eksempler og indikasjoner på en virksom og forbausende eksplisitt innskrenkende ytringskultur ved Norges arktiske Universitet i Tromsø.

Endringslogg: Legger herved til kommentar og tilsvar fra Torjer Olsen søndag kveld 5.februar:

«Jeg tar fullstendig avstand fra Røviks anklager og ser dem som ondsinna personangrep. Dette er uten hold i virkeligheten og totalt spekulativt.»

ytringsfrihet samisk perspektiv scenenekt meninger debatt samisk uit norges arktiske universitet
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS