Debatt ● Kjell Arne Røvik
Det er en virksom og innskrenkende ytringskultur ved UiT Norges arktiske Universitet i Tromsø
Jo, det er alvorlig når en instituttleder ved UiT forsøker seg på kansellering av en meningsmotstander, skriver Kjell Arne Røvik.
Publisert
Sist oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
(Innlegget er først publisert i Nordnorsk debatt)
Onsdag 1. februar publiserte førsteamanuensis Helge Christian Pedersen en artikkel i Khrono der han viste til at det han omtalte som «sentrale stemmer» ved Norges arktiske universitet, hadde forsøkt å hindre at den svenske historieprofessor Jonny Hjelm skulle opptre som hovedtaler (keynote) ved Årskonferansen for Nasjonalt nettverk for samfunnsfagdidaktikk. Konferansen ble arrangert ved UiT Alta i november sist høst. 3. februar rykker så professor Torjer Olsen ut på Facebook og står frem som en av de omtalte «sentrale stemmer».
Olsen er instituttleder ved Samisk senter - den tyngste samiske akademiske institusjonen ved UiT Norges arktiske universitet. Han vedgår, om enn bare indirekte, at han har forsøkt å påvirke konferanseledelsen i Alta til å ta professor Hjelm av programmet som invitert hovedtaler. Selv mener han dog at han ikke har utøvd press, han har bare gitt uttrykk for «bekymringer» ved å invitere Hjelm.
Faktum er imidlertid at Olsen med få dagers mellomrom (18 august og 25 august 2022) sendte to e-poster til konferanseledelsen i Alta. I den første omtalte han Hjelm som «en mildt sagt kontroversiell person i det samiske miljøet på svensk side» - og peker på at det kan komme «reaksjoner» dersom invitasjonen opprettholdes. I den andre e-posten (25.08) rapporterer han at han nå har mottatt reaksjoner på konferansledelsens invitasjon av professor Hjelm. Han peker nok en gang på at Hjelm er svært omstridt i det samiske forskningsmiljøet – og overleverer disse «bekymringene» til arrangøren.
Instituttleder Torjer Olsen kan protestere og forsøke å tåkelegge så mye han vil, men det det rokker ikke ved det ugjendrivelige faktum at han som sentral maktperson innen samisk akademia har forsøkt så godt han kunne å hindre at en professor med meninger han og flere i det samiske forskningsmiljøet ikke liker, skulle slippe til som hovedtaler ved Altakonferansen. Med et nytt ord fra vår tid kalles dette forsøk på kansellering. Arrangørene i Alta har også tydelig uttrykt at man oppfattet instituttleder Olsen inngripen som varsel og press.
Det oppsiktsvekkende er imidlertid at Torjer Olsen selv overhodet ikke forstår eller vil forstå at han her har bedrevet forsøk på utestenging av meningsmotstander. I alle hans kommentarer i ettertid (Facebook) finnes det ikke fnugg av kritisk refleksjon over egen praksis, ei heller beklagelser. Snarere tvert imot: han går høyt på banen og forsvarer intenst sin praksis – som om slike forsøk på kansellering representerer det normale, ønskelige, legitime og helt uproblematiske.
Dette leder til to alvorlige bekymringer.
Det første er en reell bekymring for at folk på UiT med meninger og kritiske synspunkter i samedebatter på tvers av det instituttleder Torjer Olsen og hans støttespillere mener, fortsatt risikerer å bli møtt med ytringsinnskrenkende grep som det instituttlederen her så tydelig har demonstrert.
Det andre er en bekymring for at vi gjennom denne saken mer enn aner konturene av en fremvoksende ytringshemmende kultur i bestemte miljøer ved UiT. Det er en kultur der det å innskrenke ytringsrommet for meningsmotstandere oppfattes som så nødvendig og såpass legitimt at man heller ikke engster seg særlig for å gi uttrykk for – og praktisere den i tilnærmet full offentlighet. Det illustreres bl.a. i denne saken, for eksempel når instituttleder Olsen velger å skriftliggjøre sitt forsøk på å få tatt professor Hjelm av som Keynote i to e-poster til førsteamanuensis Pedersen ved UiT Alta.
Når så konferansearrangørene i Alta nektet å etterkomme Olsens ønske, kom det fra noen øvrige misfornøyde ansatte ved UiT nok en skriftlig melding der det ble krevet at universitetet sentralt da måtte sørge for å kvalitetssikre konferansen. Det er utvetydige uttrykk for at den ytringsinnskrenkende kulturen ikke bare praktiseres i det skjulte, men langt på vei er blitt eksplisitt, akseptert og vanliggjort. Nok et eksempel: Forleden delte jeg på Facebook artikkelen i Khrono som hadde overskriften «Sentrale stemmer ved UiT skal ha forsøkt å stoppe et foredrag om sameforskning».
En ansatt ved UiT likte ikke at jeg delte denne artikkelen, og skrev at «Denne gangen blir det et møte mellom deg og instituttleder om saken» (altså min egen instituttleder på Institutt for Samfunnsvitenskap). Med andre ord er det jeg som delte Khronos informasjon om saken som oppfattes som problemet, ikke kanselleringsforsøket i seg selv.
Dette er eksempler og indikasjoner på en virksom og forbausende eksplisitt innskrenkende ytringskultur ved Norges arktiske Universitet i Tromsø.
Endringslogg: Legger herved til kommentar og tilsvar fra Torjer Olsen søndag kveld 5.februar:
«Jeg tar fullstendig avstand fra Røviks anklager og ser dem som ondsinna personangrep. Dette er uten hold i virkeligheten og totalt spekulativt.»
