Mener forskning om samer er dypt problematisk. — Gir næring til det ekstreme høyre

— Det er viktig å diskutere forskningen kritisk, og hvis ikke forskere kan gjøre det, hvem skal gjøre det da?

Jonny Hjelm stiller det retoriske spørsmålet på telefon fra Umeå Universitet i Sverige. Universitetet huser forskningssenteret Várdduo, et senter for samisk forskning, som har ligget i konflikt med professor Hjelm i snart fem år.

Nå har konflikten også tatt veien over riksgrensen. Flere reagerte nemlig da den svenske professoren i november 2022 holdt et foredrag under konferansen til Nasjonalt nettverk for samfunnsfag i lærerutdanningen i Alta.

— Han bryter med vitenskapelige normer for kollegialitet og redelighet når han diskvalifiserer enkeltpersoner og kommer med såpass grove påstander uten å kunne forankre det i kilder, argumenter eller fakta, sier Kristin Gregers Eriksen, førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

I konferanseprogrammet ble Hjelm presentert som en som har skrevet «mange innlegg der han mener samisk forskning må tåle de samme kvalitetskriterier som annen forskning».

— Et av hovedproblemene er at forskning om samer som utgangspunkt alltid skal støtte opp under deres kamp for selvråderett. Det er til og med et vanlig utgangspunkt at forskning på samer helst bare skal utføres av de som selv identifiserer seg som samer, eventuelt av de som gjennom sin forskning agerer som en alliert av samene. Dette er dypt problematisk fra et vitenskapelig perspektiv, sier Hjelm.

Kritisk til metode

Det hele startet med at han i 2018 leste en rapport om rasisme mot samer, bestilt av den svenske regjeringen.

— Jeg skrev en kritisk tekst om rapporten som jeg sendte internt. Rapporten var full av metodefeil, det var dårlig språk og mye slurv. Jeg tenkte først at det var en engangshendelse, men etter hvert som jeg leste mer og mer av forskningen som gjøres på samer, så jeg store brister i forskningen.

Kritikken har også blitt publisert i forskjellige aviser i Sverige, samt i tidsskriftet Respons. Foredraget i Alta var basert på en tekst som snart kommer som del av en antologi om hvordan vitenskap, verdier og engasjement skal håndteres i vitenskapelige artikler.

— Jeg er bekymret for at akademia skal miste den tilliten vi har. Hvis vi kun leverer tekster som er gjennompolitiserte, og som har store brister i metodikk og kildekritikk, hvordan skal da den gjengse skattebetaler som finansierer oss kunne ha tillit til oss?

Artikkelen førte til at Hjelm ble stemplet som rasist og samehater i sosiale medier.

I tillegg ble det levert et formelt varsel mot ham fra ansatte ved Várdduo. Han var et arbeidsmiljøproblem, mente enkelte forskere, men fakultetet avviste varselet.

Lena Maria Nilsson, som leverte varselet, sier til Västerbotten-Kuriren at det ikke er Hjelm som person eller selve kritikken han har fremmet som er årsaken til varselet.

Det er måten kritikken fremføres på som er problemet.

— Det er ingen selvfølge at en føler seg komfortabel med å ta slike diskusjoner offentlig, sier Nilsson til avisen.

Reaksjoner i Alta

Hjelm fortsetter å ta diskusjonene offentlig, blant annet på en konferanse i Alta på tampen av fjoråret.

— Jeg registrerte at noen av de som satt lengst fremme, likte dårlig det jeg sa, noe som også ble bekreftet da det var tid for spørsmål. Slik jeg oppfattet det, var det noen som hadde opplevd et ubehag, og som vurderte å forlate salen underveis. Det er jo ikke så vanlig med den typen reaksjoner i akademisk sammenheng, for å si det mildt.

Han forteller at han snakket om hvordan samene i forskningen igjen blir eksotisert slik de ble på 1800-tallet med et nasjonalromantisk blikk.

— Det er ett folk, en historie, en religion, en opplevelse. Det synes jeg er bekymringsfullt. Selv om det er likheter, er det også forskjeller. I tillegg gir pratet om enkelte folk som en essensiell gruppe, næring til det ekstreme høyre, sier professoren.

— Det fører til en oss-mot-dem-holdning. Er du for eller imot? Ond eller god? Det blir ganske raskt låste posisjoner. Det finnes altfor mange som gjør seg til tolker av hva samer vil, mener og kjenner. Det hadde vært på sin plass med mer ydmykhet. Samene finnes over alt og lever livet akkurat som alle andre. Det er bare en liten brøkdel som driver med rein, spesielt i Sverige.

— Han bryter med vitenskapelige normer

Førsteamanuensis Eriksen sier hun reagerte både på kritikken av forskningen og koblingen mellom samebevegelsen og nazisme.

— I utgangspunktet er jo jeg og Hjelm uenige i en del ting, og det er forsåvidt greit nok. Men det jeg reagerte på er at han diskvalifiserte to nydisputerte doktorgrader med navn og tittel, uten faglig begrunnelse, og at han koblet samebevegelsen og den samiske forskningen på svensk side til ytre høyre og et nazistisk tankegods. Den argumentasjonen synes jeg er drøy, sier hun.

Eriksen forteller at hun selv har en fjern samisk familiehistorie, men at hun ikke identifiserer seg som samisk. Hun sier at urfolksforskning er et sårbart forskningsfelt, noe som gjør uttalelsene fra Hjelm ekstra alvorlige.

— Særlig ettersom vi vet mye om hvordan forskning har vært et farlig domene for urfolk gjennom historien. Dette er en viktig arena for å fremme deres perspektiv og tilgang til forskning.

Eriksen holdt selv et foredrag under konferansen. Hun mener Hjelm faller for sin egen kritikk i måten han fremmer kritikken på.

— Han bryter med vitenskapelige normer for kollegialitet og redelighet når han diskvalifiserer enkeltpersoner og kommer med såpass grove påstander uten å kunne forankre det i kilder, argumenter eller fakta.

I tillegg mener hun det er umusikalsk at Hjelm i det hele tatt ble invitert til konferansen for å snakke om dette.

— Det er helt legitimt å argumentere mot at samer er urfolk med kollektive rettigheter, men jeg synes det er unødvendig å sette fokus på det i den settingen der. Det handler om en forståelse av kontekst og faglighet, sier Eriksen og utdyper:

— Dette var en konferanse om samfunnsfag i lærerutdanningen. I år var tema minoriteter, urfolk og mangfold, og konferansen ble avholdt i Alta. I Sápmi. I den konteksten synes jeg det er problematisk å gi en person som argumenterer for å avskaffe samiske rettigheter, uten å selv ha dette som fagfelt, det rommet som foredragsholder.

Ønsket mangfold om mangfold

Førsteamanuensis Helge Christian Pedersen ved Universitetet i Tromsø, en av de ansvarlige for arrangementet i Alta, forteller at invitasjonen til Jonny Hjelm ble møtt med kritikk både før, under og etter arrangementet.

— Da vi fikk forespørsel om å ha konferansen, tenkte vi at det var naturlig å ha en konferanse knyttet særlige til det nordlige mangfoldet. I tillegg mener vi det er viktig at en mangfoldskonferanse også er åpen for mangfoldige perspektiver på mangfold. En konferanse om mangfold hvor en bare invitererer likelydende stemmer mener vi blir kontraproduktivt, sier han.

— Vi ønsket to hovedforedrag som kunne angripe temaet fra ulike perspektiver. En som jobber innafor det en kan kalle urfolksperspektivene, og en som står utenfor og har kritisert det han mener er problematiske sider ved disse. Hjelm har jo fått et rykte som en slags fiende av det samiske på svensk side av Sápmi , og det er egentlig symptomatisk for hele debatten, sier Pedersen.

For ham virker det som om kritikerne på norsk side av Sápmi ikke har satt seg inn i hva Hjelm egentlig har skrevet og mener, men går ut fra noen fortellinger de har hørt fra andre forskere.

— Slik vi i komiteen leser ham, framfører han en viktig faglig debatt om noen teoriretninger og en metodologi som dominerer forskningen på samiske forhold i en del forskningsmiljøer. Jeg har vanskelig å lese dette som en kritikk av det samiske folk. Om man ikke kan drøfte ulike forståelser av forskningsteorier og metodologier i urfolksforskningen, så er vi på gale veier. Forskningen behøver meningsbrytninger og perspektivmangfold for å drives framover, sier Helge Christian Pedersen.

— For lite forskningskritikk

Hjelm forteller at han i starten av foredraget viste til en tekst som er inne til fagfellevurdering, samt den som snart kommer ut som del av antologien, for fullstendige referanser og resonnementer.

Hva gjelder vitenskapelige normer, sier han at disse kan se forskjellig ut, på samme måte som at synet på kollegialitet kan gjøre det.

Hjelm mener det i dag er for lite kritikk av forskning i Sverige, og det gjelder ikke bare sameforskningen. Også i idrettshistorisk forskning har han sett mye rart, forteller han, og slår et slag for gamle dager:

— Jeg tilhører nok en eldre historiematerialistisk tradisjon hvor vi var kritiske og gransket hverandres tekster. I dag er det for lite kritikk, og jeg tror det er noe galt med systemet. Alle oppmuntres til å skrive så mange artikler, og vitenskapelige artikler har blitt en masseprodusert vare, men det er altfor få som tar seg tid til å lese tekstene nøye og kritisk. Dagens universitet støtter ikke en åpen kritisk diskusjon, og konsekvensen er at det er mye som er langt under må og som aldri skulle vært godkjent, sier han.