Debatt ● Komiteen bak GLU-evalueringen

Evalueringen av grunnskole­lærerutdanningene — hva sier egentlig sluttrapporten?

Den sakkyndige komiteen bak evalueringen av grunnskolelærerutdanningen svarer på kritikken fra Gunn Engelsrud.

Vi i den sakkyndige komiteen er glade for at evalueringen blir diskutert, og vi håper den kan fremme konstruktive debatter om hvordan vi kvalifiserer framtidens lærere, skriver forfatterne. Elaine Munthe (bildet) leder komiteen.
Skrevet av: Elaine Munthe, Randi Myklebust, Pål Asp, Claus Michelsen, Randi Solheim og Lars Strande Syrrist
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Professor Gunn Engelsrud (HVL) skriver kritisk om NOKUTs evaluering av grunnskolelærerutdanningene i Khrono 6. januar. Vi i den sakkyndige komiteen er glade for at evalueringen blir diskutert, og vi håper den kan fremme konstruktive debatter om hvordan vi kvalifiserer framtidens lærere.

Evalueringen bygger på et bredt grunnlag, blant annet flere store spørreundersøkelser, institusjonenes selvevalueringer og (digitale) institusjonsbesøk som rommet møter med UH-ledere, vitenskapelig ansatte, praksislærere, rektorer, studenter og nyutdannede grunnskolelærere. Underveis er det publisert flere delrapporter, som danner grunnlag for en omfattende sluttrapport.

Når vi leser Engelsruds debattinnlegg, blir vi usikre på om hun faktisk viser til sluttrapporten (Rapport nr. 7, 2024: Munthe m.fl., 2024) som den sakkyndige komiteen hadde hovedansvaret for, og som ble lansert 17. desember. For oss kan det se ut til at hun kun viser til en deskriptiv rapport basert på spørreundersøkelsen blant studenter (Rapport nr. 2, Bakken & Langørgen, 2024), samt mediedekningen i forbindelse med lanseringen av sluttrapporten. 

Flere utsagn i innlegget tyder på dette. For eksempel blir det vist til at NOKUT ikke hadde ressurser til å analysere studentenes «fritekster». Dette er ikke omtalt i sluttrapporten. I den nevnte rapporten fra studentundersøkelsen står det imidlertid at det ikke var ressurser til å analysere alle de nærmere 9000 fritekstbesvarelsene kvalitativt, men at det har blitt brukt en kombinasjon av kvantitative og kvalitative analyseteknikker. Dermed blir det heller ikke riktig å påstå at fritekstesvarene ikke er analysert. 

Engelsrud viser videre til at rapporten består av en lang rekke diagrammer. Dette utsagnet samsvarer heller ikke med sluttrapporten, selv om utvalgte diagrammer er med også her, men det er dekkende for den deskriptive rapporten fra spørreundersøkelsen. 

Engelsrud skriver også at hun savner referanser til faglig kunnskap om lærerutdanninger. Sluttrapporten er ikke en vitenskapelig undersøkelse basert på systematiske litteraturstudier, men den inneholder om lag 50 referanser til vitenskapelige/faglige arbeider om skole og lærerutdanning, i tillegg til utdanningspolitiske dokumenter og rapporter.

Forholdet mellom teori og praksis er en gjentakende problemstilling i profesjonsutdanninger. Et hovedpoeng i rapporten er at utdanningene skal være akademiske og praktiske. I sluttrapporten tematiseres nettopp heterogeniteten i lærerutdanningenes kunnskapsgrunnlag, og vi ønsker at sentrale problemstillinger blir diskutert videre, også sammen med studentene. 

Vi mener også at det er viktig å stille spørsmål, slik Engelsrud gjør, om betydningen av evalueringer, hva de er og kan være, og om de gir innsikt som har betydning for utdanningene.

Vi er enige i at det ikke finnes én måte å kvalifisere lærere på. (...) Vi håper evalueringen kan bidra til dette.

Den sakkyndige komiteen

Hensikten med evalueringen av grunnskolelærerutdanningene var å gi institusjonene en formativ vurdering – som hjelp til videre utvikling, ikke til «å nå toppen». Vi er enige i at det ikke finnes én måte å kvalifisere lærere på. Mange valg må gjøres lokalt, samtidig som man kan bli inspirert av å dele erfaringer med andre. Vi håper evalueringen kan bidra til dette. 

Hovedbudskapet vårt er at institusjonene er godt i gang med å utvikle grunnskolelærerutdanningene på masternivå. De har selv pekt på områder de må jobbe videre med, og i sluttrapporten løfter den sakkyndige komiteen fram områder som kan utvikles ytterligere.

Avslutningsvis vil vi påpeke at NOKUT ikke er et politisk organ, slik Engelsrud skriver, men et faglig uavhengig organ som gjennomfører evalueringer for å vurdere kvaliteten i høyere utdanning. Arbeidsfordelingen i NOKUTs evalueringer av utdanningskvalitet er som følger: NOKUT står for evalueringsmetoden og oppgaver av mer administrativ karakter. 

Den sakkyndige komiteen, som består av representanter fra utdanningene, samt minst én student og minst én representant fra arbeids- eller samfunnsliv, står for de faglige vurderingene og skriving av evalueringsrapporten.

Innlegget er skrevet av den sakkyndige komiteen som har ført sluttrapporten i pennen:

Elaine Munthe, leder av komiteen, professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger

Randi Myklebust, nestleder i komiteen, førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen i Volda

Pål Asp, komitémedlem, lektor med tillegg ved Egge barneskole i Steinkjer

Claus Michelsen, komitémedlem, professor emeritus i matematikkens og naturfagenes didaktikk ved Syddansk Universitet

Randi Solheim, komitémedlem, professor i norskdidaktikk ved NTNU

Lars Strande Syrrist, komitémedlem, lærer ved Høgtun skole i Øksfjord, Loppa kommune i Finnmark

lars strande syrrist meninger nokut randi solheim pål asp randi myklebust elaine munthe debatt claus michelsen lærerutdanning
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • 15 søkere ønsker å bli viserektorer på NTNU

    Solveig Mikkelsen

    NTNU ansetter svært mange ledere fram mot ny åremålsperiode 1. august.

    Nå skal stedlige ledere i Gjøvik og Ålesund ansettes for nye fire år.

    I NTNU Ålesund har nåværende viserektor Anne-Lise Sagen Major allerede meldt fra i Khrono om at hun ønsker å fortsette i jobben. Viserektor Gro Kvanli Dæhlin ønsker ikke en ny periode.

    Søkere Ålesund

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende , 44 år

    Hans W. Flisnes, daglig leder, 63 år

    Tore Relling, avdelingsleder, 46 år

    Anne-Lise Sagen Major, viserektor, 51 år

    Atul Sagade, førsteamanuensis, 44 år

    Ingvild Bergom Lunde, ph.d.-rådgiver, 37 år

    Søkere Gjøvik

    Frithiof Svenson, selvstendig næringsdrivende, 44 år

    Konstantin Khomkin, HHTECH AS, 44 år

    Kim Jarle Wroldsen, rådgiver, 34 år

    Marius Pedersen, professor, 41 år

    Eirik Bådsvik Hamre Korsen, førsteamanuensis, 48 år

    Øyvind Edvardsen, fakultetsdirektør, 62 år

    Zafer Özgen, instituttleder, 61 år

    Stephen Dobson, dekan, 62 år

    Kevin-Peter Gradwohl, leder, 30 år

    Nylig avgått t leder i Stipendiatorganisasjonene i Norge Ingvild Bergom Lunde vil bli viserektor.

  • Ingrid Schjølberg går fra NTNU til Tensio

    Elise Lystad

    Ingrid Schjølberg blir konserndirektør for teknologi og utvikling i strømselskapet Tensio.

    I dag jobber Schjølberg ved NTNU som dekan ved Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk.

    — Norge er i omstilling, og elektrifisering og digitalisering blir helt sentralt for å lykkes. Dette er en tematikk jeg brenner for, og Tensio som et av landets største nettselskaper er svært sentral i den regionale og nasjonale omstillingen, sier Schjølberg i en pressemelding.

    Schjølberg søkte ny periode som dekan, men går nå over til næringslivet.

    — Jeg tar med meg erfaring og kunnskap innen ledelse, energisystemer og teknologi, og gleder meg veldig til å være med å forme fremtidens strømforsyning i Midt-Norge, sier Schølberg.

    Det har vært flere varslingssaker ved Schølbergs fakultet, blant annet om arbeidsmiljø i fakultetsadministrasjonen. En intern rapport har beskrevet arbeidsmiljøet som nært opp til grensen for hva som er forsvarlig.

  • OsloMet ble ikke årets bibliotek

    Elise Lystad

    Tjeldsun folkebibliotek vant prisen Årets bibliotek for 2024 fra Norsk bibliotekforening.

    Folkebiblioteket får prisen for å ha jobbet kreativt med litteraturformidling og inkludering, som har gjort en forskjell både nasjonalt og lokalt. De har også jobbet med å bevare samisk språk, litteratur og kultur, skriver Norsk bibliotekforening i en pressemelding.

    OsloMet var også nominert til prisen. De har de siste tre årene gått fra krise til besøksrekord, og biblioteket ble pusset opp mellom 2023 og 2024.

    — Vi er til for studentene. For oss er det kunnskapsformidling som kommer først. Siden vi pusset opp har vi doblet antall besøkende studenter her, sa Hege Undem Store, bibliotekdirektør ved OsloMet, til Khrono i fjor.

    Prisen ble delt ut i Oslo av sametingspresident Silje Karine Muotka. Biblioteket fikk et grafisk trykk, og overtok Bragestatuetten som folkebibliotek i Norge fikk kollektivt i 2013, som vinner av Brageprisens hederspris.

  • Nina Waaler har sluttet i Nokut

    Hege Larsen

    Nina Waaler (64) gikk av som tilsynsdirektør i Nokut fra 1. januar 2025 for å bli pensjonist, skriver hun selv på Facebook.

    Nokut-direktør Kristin Vinje opplyser til Khrono at stillingen ikke vil bli lyst ut med det første.

    - Vi skal evaluere den interne organiseringen hos oss i løpet av våren og vil inntil da avvente en eventuell utlysning av stillingen, skriver Vinje i en epost.

    Waaler kom til Nokut i september 2022 fra OsloMet, der hun de siste årene var prorektor for utdanning og en periode fungerende rektor. I alt var hun i 15 år ansatt ved OsloMet.

    Hun har en doktorgrad i idrettsvitenskap, og har jobbet som forsker, underviser og leder ved Norges idrettshøgskole og ved Høgskolen i Oslo, senere Høgskolen i Oslo og Akershus og OsloMet, blant annet som dekan ved Fakultet for helsevitenskap. I 2015 ble hun prorektor for utdanning.

    Nina Waaler ser fram til livet som pensjonist etter nesten 40 år i kunnskapssektoren, skriver hun på Facebook.

  • Nord universitet får 3 millioner til internasjonal arktisk utdanning

    Elise Lystad

    Handelshøgskolen ved Nord universitet styrker samarbeid med Kina og India og hanker samtidig inn 3 millioner.

    — Prosjektet fremmer varig studentmobilitet mellom Norge, Kina og India, og gir studentene mulighet til å fordype seg i ulike kulturer og miljøer, sier førsteamanuensis Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret på Nord universitet i en pressemelding.

    Nord har allerede et samarbeid med East China Normal University, mens Indian Maritime University er nye i partnerskapet. Universitetene samarbeider i prosjektet Sustainable Leadership Across Boundaries, hvor studenter får lære om hvordan ulike kulturer håndterer bærekraftig utvikling i Arktis.

    De får 3 millioner gjennom programmet Utforsk, finansiert av Kunnskapsdepartementet og administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

    — Prosjektet vil skape et solid grunnlag for videre samarbeid innen utdanning og forskning på bærekraftig lederskap med arktiske perspektiver mellom de tre landene, sier Dybtsyna.

    Partnerskapet dreier seg rundt mastergrad i bærekraftig ledelse og arktiske perspektiver. Studentene skal ta del i virkelige prosjekter og få praktisk erfaring.

    — Dette prosjektet vil gjøre mastergraden vår mer internasjonal, sier førsteamanuensis Vivi Marie L. Storsletten.

    Elena Dybtsyna ved Nordområdesenteret, Handelshøgskolen på Nord universitet. Hun er ansvarlig for partnerskapsprogrammet.

  • Kan smile etter besøksrekord for biblioteket

    Joar Hystad

    Universitetsbiblioteket ved OsloMet er nominert til Årets bibliotek 2024, skriver Bok & bibliotek.

    De andre nominerte er Buran bibliotek i Trondheim, Sunndal bibliotek på Nordmøre og Tjeldsund bibliotek i Troms.

    Ved universitetsbiblioteket ved OsloMet har de gått fra krise til besøksrekord på tre år, forteller bibliotekdirektør Hege Unde Store til Bok & bibliotek.

    I et lengre intervju legger Store ut om hvordan biblioteket har jobbet for å snu trenden de siste tre årene.

    — Støtten og oppmuntringen fra rektoratet ved OsloMet har betydd mye. Vi har en ledelse som legger til rette for at vi kan lykkes, blant annet ved å inkludere og involvere biblioteket i all virksomhet hvor vi kan ha noe å bidra med, sier bibliotekdirektøren blant annet.

    Vinneren av Årets bibliotek 2024 kåres 9. januar.

    Bibliotekdirektør Hege Unde Store kan smile sammen med OsloMet-rektor Christen Krogh, etter å ha gjennomført en solid snuoperasjon for universitetsbiblioteket.

  • Verdens nordligste KI-konferanse

    Joar Hystad

    Tirsdag starter det som betegnes som verdens nordligste konferanse innen kunstig intelligens (KI), i en pressemelding fra UiT Norges arktiske universitet.

    Det er den årlige forskningskonferansen Northern Lights Deep Learning Conference (NLDL) som går av stabelen i Tromsø fram til og med torsdag.

    Konferansen er en arena hvor internasjonale forskere utveksler erfaringer og kompetanse rundt forskning på KI. Slik oppmuntres deltakerne til å stifte nye fremtidige forskningssamarbeid innen feltet, står det i pressmeldingen fra UiT.

    250 forskere er påmeldt konferansen.

  • Rekordmange studerer kreftsykepleie

    Elise Lystad

    Før jul feiret Vid at over 60 sykepleiere tar master i kreftsykepleie. Neste høst starter et enda større kull.

    – VID har nå den klart største kreftsykepleieutdanningen i Norge, sier Ingrid Johansen Skogestad, programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Oslo i en pressemelding. Sykepleien har også omtalt saken.

    Fagmiljøene har varslet om en nedprioritering av denne utdanningen. Ved OsloMet er det nullopptak, ved NTNU legges kreftsykepleieutdanningen i Trondheim ned. NTNU beholder et tilbud i Ålesund, og Universitetet i Agder starter opp et nytt tilbud høsten 2025.

    – I en tid hvor flere universiteter og høyskoler legger ned sine kreftsykepleieutdanninger, er det stort at vi utdanner et så betydelig antall, sier programansvarlig for kreftsykepleie ved VID Bergen, Inger Helen Hjelmeland i pressemeldingen.

Powered by Labrador CMS