Debatt ● Komiteen bak GLU-evalueringen

Evalueringen av grunnskole­lærerutdanningene — hva sier egentlig sluttrapporten?

Den sakkyndige komiteen bak evalueringen av grunnskolelærerutdanningen svarer på kritikken fra Gunn Engelsrud.

Vi i den sakkyndige komiteen er glade for at evalueringen blir diskutert, og vi håper den kan fremme konstruktive debatter om hvordan vi kvalifiserer framtidens lærere, skriver forfatterne. Elaine Munthe (bildet) leder komiteen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Professor Gunn Engelsrud (HVL) skriver kritisk om NOKUTs evaluering av grunnskolelærerutdanningene i Khrono 6. januar. Vi i den sakkyndige komiteen er glade for at evalueringen blir diskutert, og vi håper den kan fremme konstruktive debatter om hvordan vi kvalifiserer framtidens lærere.

Evalueringen bygger på et bredt grunnlag, blant annet flere store spørreundersøkelser, institusjonenes selvevalueringer og (digitale) institusjonsbesøk som rommet møter med UH-ledere, vitenskapelig ansatte, praksislærere, rektorer, studenter og nyutdannede grunnskolelærere. Underveis er det publisert flere delrapporter, som danner grunnlag for en omfattende sluttrapport.

Når vi leser Engelsruds debattinnlegg, blir vi usikre på om hun faktisk viser til sluttrapporten (Rapport nr. 7, 2024: Munthe m.fl., 2024) som den sakkyndige komiteen hadde hovedansvaret for, og som ble lansert 17. desember. For oss kan det se ut til at hun kun viser til en deskriptiv rapport basert på spørreundersøkelsen blant studenter (Rapport nr. 2, Bakken & Langørgen, 2024), samt mediedekningen i forbindelse med lanseringen av sluttrapporten. 

Flere utsagn i innlegget tyder på dette. For eksempel blir det vist til at NOKUT ikke hadde ressurser til å analysere studentenes «fritekster». Dette er ikke omtalt i sluttrapporten. I den nevnte rapporten fra studentundersøkelsen står det imidlertid at det ikke var ressurser til å analysere alle de nærmere 9000 fritekstbesvarelsene kvalitativt, men at det har blitt brukt en kombinasjon av kvantitative og kvalitative analyseteknikker. Dermed blir det heller ikke riktig å påstå at fritekstesvarene ikke er analysert. 

Engelsrud viser videre til at rapporten består av en lang rekke diagrammer. Dette utsagnet samsvarer heller ikke med sluttrapporten, selv om utvalgte diagrammer er med også her, men det er dekkende for den deskriptive rapporten fra spørreundersøkelsen. 

Engelsrud skriver også at hun savner referanser til faglig kunnskap om lærerutdanninger. Sluttrapporten er ikke en vitenskapelig undersøkelse basert på systematiske litteraturstudier, men den inneholder om lag 50 referanser til vitenskapelige/faglige arbeider om skole og lærerutdanning, i tillegg til utdanningspolitiske dokumenter og rapporter.

Forholdet mellom teori og praksis er en gjentakende problemstilling i profesjonsutdanninger. Et hovedpoeng i rapporten er at utdanningene skal være akademiske og praktiske. I sluttrapporten tematiseres nettopp heterogeniteten i lærerutdanningenes kunnskapsgrunnlag, og vi ønsker at sentrale problemstillinger blir diskutert videre, også sammen med studentene. 

Vi mener også at det er viktig å stille spørsmål, slik Engelsrud gjør, om betydningen av evalueringer, hva de er og kan være, og om de gir innsikt som har betydning for utdanningene.

Vi er enige i at det ikke finnes én måte å kvalifisere lærere på. (...) Vi håper evalueringen kan bidra til dette.

Den sakkyndige komiteen

Hensikten med evalueringen av grunnskolelærerutdanningene var å gi institusjonene en formativ vurdering – som hjelp til videre utvikling, ikke til «å nå toppen». Vi er enige i at det ikke finnes én måte å kvalifisere lærere på. Mange valg må gjøres lokalt, samtidig som man kan bli inspirert av å dele erfaringer med andre. Vi håper evalueringen kan bidra til dette. 

Hovedbudskapet vårt er at institusjonene er godt i gang med å utvikle grunnskolelærerutdanningene på masternivå. De har selv pekt på områder de må jobbe videre med, og i sluttrapporten løfter den sakkyndige komiteen fram områder som kan utvikles ytterligere.

Avslutningsvis vil vi påpeke at NOKUT ikke er et politisk organ, slik Engelsrud skriver, men et faglig uavhengig organ som gjennomfører evalueringer for å vurdere kvaliteten i høyere utdanning. Arbeidsfordelingen i NOKUTs evalueringer av utdanningskvalitet er som følger: NOKUT står for evalueringsmetoden og oppgaver av mer administrativ karakter. 

Den sakkyndige komiteen, som består av representanter fra utdanningene, samt minst én student og minst én representant fra arbeids- eller samfunnsliv, står for de faglige vurderingene og skriving av evalueringsrapporten.

Innlegget er skrevet av den sakkyndige komiteen som har ført sluttrapporten i pennen:

Elaine Munthe, leder av komiteen, professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger

Randi Myklebust, nestleder i komiteen, førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen i Volda

Pål Asp, komitémedlem, lektor med tillegg ved Egge barneskole i Steinkjer

Claus Michelsen, komitémedlem, professor emeritus i matematikkens og naturfagenes didaktikk ved Syddansk Universitet

Randi Solheim, komitémedlem, professor i norskdidaktikk ved NTNU

Lars Strande Syrrist, komitémedlem, lærer ved Høgtun skole i Øksfjord, Loppa kommune i Finnmark

Powered by Labrador CMS