Debatt ● Svein Stølen, Veronika Barrabés og Christine Wergeland Sørbye
Vi må etablere en norsk helsenæring
Vi har kompetansen, vi har ressursene, vi har gode forutsetninger for å bli en ledende nasjon på helsenæringen, skriver Stølen, Barrabés og Sørbye.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Vi må
skape nye arbeidsplasser, nye virksomheter og utvikle nye næringer. Som
Tysklands klima- og næringsminister Robert Habeck poengterte på NHOs årskonferanse: Europeiske
land må gjennom store omstillinger og utvikle nye industrier. Tiden er moden
for en kraftfull satsing på å etablere en konkurransedyktig norsk helsenæring.
I Norge har vi allerede flere eksempler på områder vi er langt framme, som helsedata, radiofarmasi, kreftbehandling og immunologi. Et eksempel er kontrastmidler, der Norge har et verdensledende fagmiljø, spesielt innen ultralyd.
Vi har kompetansen, vi har ressursene, vi har gode forutsetninger for å bli en ledende nasjon på helsenæringen. Samtidig, vi må ta tre grep for at helsenæring og helseindustrien skal bli en ledende eksportnæring for Norge.
1. Vi må lære av dem som har kommet langt
Det er ingen landskamp, men vi har mye å lære av våre naboland, som har kommet langt når det gjelder å bygge arbeidsplasser og fagmiljøer innen legemiddelindustri. I 2020 var eksportinntektene fra livsvitenskapsnæringen i Danmark på 152 milliarder kroner. Omsetningen i det globale helsemarkedet er anslått til å være 20 000 milliarder kroner. Vi kan ta en større del av dette. Og utviklingen skjer nå.
2. Det krever en sterk forskningsnasjon
Skal næringslivet bli sterkt og mangfoldig, må vi være en sterk forskningsnasjon. Forskning på helse og livsvitenskap er en viktig forutsetning for utvikling av helsenæringen, og må og skal prioriteres. Vi forventer at den langsiktige prioriteringen på helseforskning i Langtidsplanen for forskning og høyere utdanning 2023-2032 blir fulgt opp.
3. De beste hodene må samles
Offentlig og privat sektor må samarbeide og skape sterke kompetansemiljøer på tvers av utdanning, forskning, sykehus og legemiddelindustri, som sammen kan utvikle en bærekraftig helseindustri. Vi har etablert innovasjonsdistriktet Oslo Science City, der Livsvitenskapsbygget skal bli et nasjonalt kraftsenter. Her bidrar vi til verdensledende forskning og innovasjon. I februar, på Livsvitenskapskonferansen 2023 samler vi nettopp forskningsfronten, ledende bedrifter og beslutningstakere for å diskutere dette.
En norsk helsenæring krever at vi bygger opp under de delene av helseindustrien der vi allerede er gode, og videreutvikle områdene hvor vi har fortrinn. Men ved å samle de som forsker, utvikler, bruker og finner opp, kan vi legge til rette for nye selskaper og innovasjon, produksjon, utviklingen av kompetanse og industrielle investeringer— slik at verdiskapingen forblir i Norge.
Tiden er moden, og det er nå utviklingen skjer. Dersom vi slår sammen våre krefter og satser nå, legger vi kanskje grunnlaget for vårt neste store industrieventyr i Norge.
Nyeste artikler
Informasjon om studenter som strøk lå åpent i fem år
Joakim er én av ti svensker som får stipend til EU-prestisjeskole. Norge har kuttet sine stipender
Har varslet behov for å kutte opp imot 100 årsverk. Kun åtte får tilbud om sluttpakke
Tilbake til penn og papir?
Hva vil vi med barnevernspedagogutdanningen?
Mest lest
Sjokkmåling: Nær dobling for Frp blant studenter
Kvinner skjuler hvor tøft de har det på jobb etter sykdom. — Jeg lukket døra på kontoret og gråt
Juss-nestor mener Kjerkols fuskesak må behandles på nytt
Khronos lesere med 37 forslag til Årets navn i akademia 2024
1107 årsverk visket bort i akademia i 2024