Debatt ● kristin aldridge
Vi har produsert over all forventning
— Det blir dårlig stemning når Ola Borten Moe påstår at pengene til studenttiltak blir brukt på tull når vi ikke engang har hatt tid til å komme ordentlig i gang.
Publisert
Oppdatert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Ola Borten Moe (SP) mener det er selvsagt at de ubrukte millionene til studenttiltak må trekkes tilbake til statskassen. Er det likevel så selvsagt at pengene må trekkes tilbake når mange av oss ikke hadde mulighet til å ta midlene i bruk først et halvt år etter de ble bevilget?
Da Høgskolen i Innlandet (Hinn) fikk beskjed om midlene, ble det nedsatt et prosjekt for å legge til rette for at de kunne brukes på en oversiktlig og god måte. Målet var at midlene skulle forvaltes på best mulig måte, og med håp om at både pengene og kunnskapen fra bruken kunne brukes som grunnlag for noe mer langsiktig. Idéene ble i god demokratisk ånd drøftet i flere fora og flere organer for å forankres, behandles og til slutt iverksettes.
Hinn har seks studiesteder og seks fakultet fordelt på de ulike studiestedene, og per nå rett i underkant av 16 000 studenter. For å få en struktur og systematikk i bruken av midlene valgte de å ansette en prosjektleder, med såkalte læringslivsledere tilknyttet til ulike studiestedene og fakultetene. Det er læringslivslederne som har hatt ansvaret for å rekruttere, ansette og følge opp student- og læringsassistentene.
Jeg har vært ansatt som læringslivsleder på studiested Rena, Handelshøgskolen innlandet – fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Jeg ble også ansatt før prosjektleder kom på plass, og var en av de første som ble ansatt i prosjektet. Min kontrakt begynte 25. mai, 2021.
Det er et hån mot formålet til midlene når vi skal bruke de til å bygge opp noe som vi i realiteten kun har fått halvparten av tiden til å faktisk utføre.
Kristin Aldridge, læringslivsleder ved Høgskolen i Innlandet (Rena)
Jeg tror ikke vi er den eneste institusjonen som ikke kom ordentlig i gang før høst 2021, og flere av læringslivslederne har ikke kommet skikkelig på plass før de siste månedene. Det handler ikke om at behovet ikke har vært der, eller at vi ikke har hatt lyst til å sette i gang tidligere. Det har tatt tid å forankre ideene i fagmiljøene, det har tatt tid å gjøre prosjektet kjent, og det har tatt tid å rekruttere studenter til stillinger.
Hvor lett er det å starte rekrutteringen med «vi ikke vet hvor lenge dette kommer til å vare, nøyaktig hva du skal gjøre eller hvordan du best mulig skal gjøre oppgavene sine»?
Hinn klarte på rekordtid med hjelp av UHPed å sette sammen et opplæringsopplegg som var likt for alle, til tross for store variasjoner for de ulike fakultetene. Dette var helt nytt for oss, og har krevd et helt annet arbeid enn hos de institusjonene hvor dette allerede er en del av den daglige driften. Det har med andre ord ikke bare handlet om å ansette noen studenter og lose dem videre inn i et etablert system. Vi har begynt fra start.
I løpet av høsten 2021 har jeg ansatt rett i overkant av 60 student- og læringsassistenter. Det er 60 studenter som har takket ja til en uforutsigbar arbeidshverdag med uklare arbeidsoppgaver, og til tider i arbeid for fagmiljøer som ikke har visst hvordan de skal bruke de best mulig og trengt tid til å tilpasse seg. Av de 4500 timene jeg fikk tildelt så har jeg klart å ansette for rundt 3000 av dem, jeg har med andre ord timer som går tapt.
Student- og læringsassistentene mine har brukt av kunnskapen og kompetansen sin om fag og som medmennesker. De har brukt et arsenal av ulike og varierte undervisningsformer, de har trått til når det har vært ekstra tungt for medstudentene og de har sendt meldinger til hver enkelt student som begynte på Rena i høst med personlig tilbud som kollokvieleder.
Videre har student- og læringsassistentene fungert som ekstra ressurser i klasserommene, bidratt med egne erfaringer, og kjørt regne- og oppgaveverksted. De har arrangert fagdager, studiedager, relevante filmvisninger med kobling til pensum og er i gang med å arrangere karrieredager.
Jeg har fått tilbakemeldinger fra studenter som har blitt fulgt opp av de nevnte assistentene hvor flere forteller at hadde det ikke vært for kollokviegruppen og den ekstra faglige veiledningen så hadde de sluttet på studiene.
Jeg har fått mailer av studenter som etterspør kollokviegrupper fordi de føler de ikke har kommet inn i miljøet, og jeg vet om vennskap som er startet av en jeg har ansatt og som har vokst seg sterkt utover bare gruppen. Resultatene har overgått all forventning fra min side.
Det er ingen tvil om at kollokviegrupper og sterke faglig-sosiale miljøer er viktig for studentene og for trivselen. Det er så viktig at jeg også ber en bønn til Hinn om å finne plass i egne budsjetter til å fortsette med deler av tiltakene etter at millionene fra regjeringen tar slutt.
Det som har vært helt unikt og uvurderlig med midlene vi har fått er at vi faktisk har hatt mulighet til å teste ut ulike modeller og metoder for faglig-sosial aktivitet. Vi har hatt mulighet til å se hva som fungerer bedre enn noe annet, nettopp fordi det ble brukt tid til å sette det i system.
Det er et hån mot formålet til midlene når vi skal bruke de til å bygge opp noe som vi i realiteten kun har fått halvparten av tiden til å faktisk utføre. Det er fortsatt studenter der ute som sliter med ettervirkningene av coronatiltak, som fortsatt trenger en ekstra push og som trenger en utstrakt hånd å ta tak i for å komme seg på innsiden igjen.
Vi trenger tid til å forankre dette i fagmiljøene, til å gjøre det til en naturlig del av studiehverdagen og ikke minst til å lære zoom-studentene alle gledene ved å være en faktisk student, og avlære de de uvanene vi har dratt på oss de siste årene.
Vi kunne selvsagt bare ha ansatt studenter tilfeldig, brukt midlene så intensivt som mulig og ikke visst hva de har gått til. Jeg vil si at dette ligger tettere opp til «tull» når Borten Moe sier «jeg kommer ikke til å akseptere at vi bruker penger på tull. Det blir dårlig stemning».
Borten Moe, det blir dårlig stemning av at du sier du ikke aksepterer at pengene blir brukt på tull samtidig som forutsetningene du gir oss tilsier at vi ikke kan gjøre dette skikkelig. Det handler ikke om at vi ikke har klart å benytte pengene til formålet på fornuftig vis. Det handler om at med de forutsetningene som ble gitt oss så har vi produsert over all forventning.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Forskere formidler som bare det i norske romaner. På siste side får de en takk
Internasjonal på- og avstigning
Vil endre opptaksreglene og etablere nasjonal satsing for å rekruttere flere menn
En profesjonsmelding som vil kunne øke rekrutteringen til læreryrket
Mest lest
Takk og farvel, masteroppgaven
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Går hardt ut mot rektor i lokalavisa