Debatt ● kristin aldridge

Vi har produsert over all forventning

— Det blir dårlig stemning når Ola Borten Moe påstår at pengene til studenttiltak blir brukt på tull når vi ikke engang har hatt tid til å komme ordentlig i gang.

Kristin Aldridge er læringslivsleder ved Høgskolen i Innlandet og mener begrunnelsen for å inndra koronamidler for studentrelaterte ekstratiltak er feilslått.
Kristin Aldridge
Læringslivsleder, Rena Kristin Aldridge
Publisert Sist oppdatert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Ola Borten Moe (SP) mener det er selvsagt at de ubrukte millionene til studenttiltak må trekkes tilbake til statskassen. Er det likevel så selvsagt at pengene må trekkes tilbake når mange av oss ikke hadde mulighet til å ta midlene i bruk først et halvt år etter de ble bevilget?

Da Høgskolen i Innlandet (Hinn) fikk beskjed om midlene, ble det nedsatt et prosjekt for å legge til rette for at de kunne brukes på en oversiktlig og god måte. Målet var at midlene skulle forvaltes på best mulig måte, og med håp om at både pengene og kunnskapen fra bruken kunne brukes som grunnlag for noe mer langsiktig. Idéene ble i god demokratisk ånd drøftet i flere fora og flere organer for å forankres, behandles og til slutt iverksettes.

Hinn har seks studiesteder og seks fakultet fordelt på de ulike studiestedene, og per nå rett i underkant av 16 000 studenter. For å få en struktur og systematikk i bruken av midlene valgte de å ansette en prosjektleder, med såkalte læringslivsledere tilknyttet til ulike studiestedene og fakultetene. Det er læringslivslederne som har hatt ansvaret for å rekruttere, ansette og følge opp student- og læringsassistentene.

Jeg har vært ansatt som læringslivsleder på studiested Rena, Handelshøgskolen innlandet – fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap. Jeg ble også ansatt før prosjektleder kom på plass, og var en av de første som ble ansatt i prosjektet. Min kontrakt begynte 25. mai, 2021.

Det er et hån mot formålet til midlene når vi skal bruke de til å bygge opp noe som vi i realiteten kun har fått halvparten av tiden til å faktisk utføre.

Kristin Aldridge, læringslivsleder ved Høgskolen i Innlandet (Rena)

Jeg tror ikke vi er den eneste institusjonen som ikke kom ordentlig i gang før høst 2021, og flere av læringslivslederne har ikke kommet skikkelig på plass før de siste månedene. Det handler ikke om at behovet ikke har vært der, eller at vi ikke har hatt lyst til å sette i gang tidligere. Det har tatt tid å forankre ideene i fagmiljøene, det har tatt tid å gjøre prosjektet kjent, og det har tatt tid å rekruttere studenter til stillinger.

Hvor lett er det å starte rekrutteringen med «vi ikke vet hvor lenge dette kommer til å vare, nøyaktig hva du skal gjøre eller hvordan du best mulig skal gjøre oppgavene sine»?

Hinn klarte på rekordtid med hjelp av UHPed å sette sammen et opplæringsopplegg som var likt for alle, til tross for store variasjoner for de ulike fakultetene. Dette var helt nytt for oss, og har krevd et helt annet arbeid enn hos de institusjonene hvor dette allerede er en del av den daglige driften. Det har med andre ord ikke bare handlet om å ansette noen studenter og lose dem videre inn i et etablert system. Vi har begynt fra start.

I løpet av høsten 2021 har jeg ansatt rett i overkant av 60 student- og læringsassistenter. Det er 60 studenter som har takket ja til en uforutsigbar arbeidshverdag med uklare arbeidsoppgaver, og til tider i arbeid for fagmiljøer som ikke har visst hvordan de skal bruke de best mulig og trengt tid til å tilpasse seg. Av de 4500 timene jeg fikk tildelt så har jeg klart å ansette for rundt 3000 av dem, jeg har med andre ord timer som går tapt.

Student- og læringsassistentene mine har brukt av kunnskapen og kompetansen sin om fag og som medmennesker. De har brukt et arsenal av ulike og varierte undervisningsformer, de har trått til når det har vært ekstra tungt for medstudentene og de har sendt meldinger til hver enkelt student som begynte på Rena i høst med personlig tilbud som kollokvieleder.

Videre har student- og læringsassistentene fungert som ekstra ressurser i klasserommene, bidratt med egne erfaringer, og kjørt regne- og oppgaveverksted. De har arrangert fagdager, studiedager, relevante filmvisninger med kobling til pensum og er i gang med å arrangere karrieredager.

Jeg har fått tilbakemeldinger fra studenter som har blitt fulgt opp av de nevnte assistentene hvor flere forteller at hadde det ikke vært for kollokviegruppen og den ekstra faglige veiledningen så hadde de sluttet på studiene.

Nyeste artikler

Mest lest

Jeg har fått mailer av studenter som etterspør kollokviegrupper fordi de føler de ikke har kommet inn i miljøet, og jeg vet om vennskap som er startet av en jeg har ansatt og som har vokst seg sterkt utover bare gruppen. Resultatene har overgått all forventning fra min side.

Det er ingen tvil om at kollokviegrupper og sterke faglig-sosiale miljøer er viktig for studentene og for trivselen. Det er så viktig at jeg også ber en bønn til Hinn om å finne plass i egne budsjetter til å fortsette med deler av tiltakene etter at millionene fra regjeringen tar slutt.

Det som har vært helt unikt og uvurderlig med midlene vi har fått er at vi faktisk har hatt mulighet til å teste ut ulike modeller og metoder for faglig-sosial aktivitet. Vi har hatt mulighet til å se hva som fungerer bedre enn noe annet, nettopp fordi det ble brukt tid til å sette det i system.

Det er et hån mot formålet til midlene når vi skal bruke de til å bygge opp noe som vi i realiteten kun har fått halvparten av tiden til å faktisk utføre. Det er fortsatt studenter der ute som sliter med ettervirkningene av coronatiltak, som fortsatt trenger en ekstra push og som trenger en utstrakt hånd å ta tak i for å komme seg på innsiden igjen.

Vi trenger tid til å forankre dette i fagmiljøene, til å gjøre det til en naturlig del av studiehverdagen og ikke minst til å lære zoom-studentene alle gledene ved å være en faktisk student, og avlære de de uvanene vi har dratt på oss de siste årene.

Vi kunne selvsagt bare ha ansatt studenter tilfeldig, brukt midlene så intensivt som mulig og ikke visst hva de har gått til. Jeg vil si at dette ligger tettere opp til «tull» når Borten Moe sier «jeg kommer ikke til å akseptere at vi bruker penger på tull. Det blir dårlig stemning».

Borten Moe, det blir dårlig stemning av at du sier du ikke aksepterer at pengene blir brukt på tull samtidig som forutsetningene du gir oss tilsier at vi ikke kan gjøre dette skikkelig. Det handler ikke om at vi ikke har klart å benytte pengene til formålet på fornuftig vis. Det handler om at med de forutsetningene som ble gitt oss så har vi produsert over all forventning.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

universiteter og høgskoler høgskolen i innlandet koronamidler studiekvalitet kristin alridge læringslivsleder meninger ola borten moe regjeringen student studenttiltak debatt
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS