1,1 milliard for å motvirke frafall og forsinkelser

I dag la regjeringen fram en rekke krisepakker, deriblant en pakke med målrettede tiltak for studenter for å motvirke frafall og forsinkelser i studiene på 1,1 milliard kroner.

— Øker stipendandel på ekstra lån

I en pressemelding fra Kunnskapsdepartementet heter det at regjeringen foreslår at studenter som har mistet inntekt kan søke Lånekassen om et tilleggslån på 26.000 kroner der 40 prosent blir omgjort til stipend, tilsvarende det ordinære studielånet. Tilbudet skal gjelde studenter og voksne elever i videregående opplæring som kan dokumentere tapt inntekt som følge av pandemien.

— Med denne ordningen vil studenter som har mistet inntekt få en studiestøtte på rundt 150.000 kroner som tilsvarer studentenes årlige statsbudsjettkrav. Jeg er veldig glad for at vi nå får dette på plass. Sammen med alle studentjobbene vil det bidra til litt romsligere økonomi fremover, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim ifølge pressemeldingen.

Departementet trekker fram at Stortinget har bedt regjeringen finne en ordning med delvis lån og delvis stipend i Lånekassen for studenter som opplever inntektsbortfall våren 2021.

— Regjeringen har valgt å åpne for at studenter som kan dokumentere tapt inntekt i perioden 16.juni 2020 til 15.juni 2021 vil kunne søke tilleggslånet, som betyr at den vil treffe enda bredere og være tilgjengelig for flere, skriver departementet.

Våren 2020 søkte rundt 20 prosent av studentene om tilleggslånet. Regjeringen anslår det vil være en økning i andelen studenter som søker denne våren fordi perioden man kan dokumentere inntektsbortfall for er lengre. Med et anslag på 30 prosent av studentene vil stipendandelen totalt koste 779 millioner kroner.

NSO: — Gode forslag som treffer bredt

— Krisepakken som nå ligger på bordet har mange gode forslag som treffer bredt. Studentene har etterspurt en krisepakke siden i høst, og vi er glad for at regjeringen har tatt med seg flere av studentenes innspill, kommenterer Andreas Trohjell, leder av Norsk studentorganisasjon (NSO).

Han legger til:

— På bestilling fra Stortinget har regjeringen lagt fram en krisepakke. Vi er svært glade for at studentene har blitt lyttet til og at regjeringen også ivaretar mange av de studentene som har hatt det vanskelig siden sommeren, sier Trohjell, i en pressemelding fra NSO.

— Regjeringen øker nå stipendandelen på ekstralånet fra de 30 prosent man hadde i 2020 til 40 prosent i 2021. Er dere fornøyd med dette?

— Vi er fornøyd med at stipendandelen er høyere nå, men skulle selvsagt sett den høyere. Studenter er fortsatt den eneste gruppen som får deler av støtten som lån, og det jobber vi videre med å endre, sier Trohjell til Khrono.

les også

Bekymret for kvaliteten og at studentene ikke lærer det de skal

NSO trekker fram at mange studenter har mistet muligheten til å få en jobb. Disse studentene står derfor i en svært vanskelig økonomisk situasjon uten å kunne vise til inntektsbortfall grunnet et begrenset arbeidsmarked.

NSO legger vekt på at de ved flere anledninger har påpekt at dette spesielt vil være et problem for førsteårsstudenter, og at en ny krisepakke må inneholde en ordning for studenter i denne situasjonen.

— Vi er skuffet over at studenter som ikke har hatt mulighet til å skaffe seg jobb ikke har krav på krisestøtten, og håper Stortinget vil sørge for at også disse blir inkludert, fortsetter Trohjell.

Forslaget inneholder også en rekke tiltak som har fokus på å bedre studentenes studiesituasjon og trivsel under pandemien. Blant annet ønsker regjeringen at utdanningsinstitusjonene og studentsamskipnadene skal ansette studenter for å følge opp studenter faglig og sosialt.

— For mange har studiesituasjonen vært utfordrende i høst og i vinter. Sammen med de andre tiltakene er forslaget om å ansette studenter på institusjonene og samskipnadene et godt forslag som både kan bedre studiekvaliteten og trivselen til studenter under koronapandemien, avslutter NSOs leder.

Asheim: Glad for flere tiltak

Henrik Asheim sier til Khrono at han er glad for at regjeringen nå har fått på plass flere ulike tiltak rettet mot studenter.

— Gjennom denne krisepakken treffer vi flere studenter. De strenge smitteverntiltakene har rammet studentene hardt. Vi legger i dag fram tiltak som er en løsning på flere av de utfordringene studentene står oppe i.

Han trekker fram at strenge smittevernregler har rammet studentene hardt. En del har mistet jobben, men felles for alle er at de har tilbragt altfor mye tid alene på studenthybelen med digitale forelesninger og lite sosiale aktiviteter.

— Vi gir med disse tiltakene muligheter for de studentene som ikke har hatt en deltidsjobb, og vi forsterker støtten til de som har ansvaret for å tilrettelegge for gode tiltak for å bedre studentenes hverdag under pandemien, sier Asheim til Khrono.

— Dere øker stipendandelen fra 30 til 40 prosent, er du fornøyd med dette?

— Da er vi oppe i samme stipendandel som studentene har på resten av lånet sitt. samtidig vil jeg trekke fram at med denne ordningen vil studenter som har mistet inntekt få en studiestøtte på rundt 150.000 kroner som tilsvarer studentenes årlige statsbudsjettkrav. Jeg er veldig glad for at vi nå får dette på plass. Sammen med alle studentjobbene vil det bidra til litt romsligere økonomi fremover, sier Asheim.

— Du mente opposisjonen ikke tok nok hensyn til utenlandsstudentene. Hvordan er de kompensert i den nye pakken?

— Grepet vårt her er at vi har utvidet perioden som gir grunnlag for søknad om ekstra lån og støtte. Nå gjelder dette helt tilbake fra 16. juni 2020. Dette betyr at utenlandsstudentene som normalt jo jobber i feriene og ikke mens de studerer, også kan søke kompensasjon på like linje med de andre studentene, understreker Asheim.

— Hvordan har du opplevd presset fra opposisjonen her?

— Jeg har opplevd sterke forventninger og presset fra studentene, noe vi hele veien har tatt på alvor, sier Asheim og legger til:

— Det er flott at opposisjonen også er opptatt av studentene, men samme dag som de kom med sitt vedtak så sa jo statsministeren at vi skulle legge fram ny krisepakke for studentene i dag 29. januar. Så vi gjør det også etter egen plan, understreker Asheim.

NITO-studentene: — Hva med førsteårsstudentene?

Silje Skyttern er leder for NITO studentene.

— Jeg er positiv til at det har kommet en krisepakke, men vi hadde gjerne sett at regjeringen hadde satt stipendandelen enda høyere, sier Skyttern til Khrono.

Skyttern legger til at hun syns det er veldig positivt med de nye faglige stillingene regjeringen foreslår.

— Undervisningskvaliteten har ikke vært slik den burde, og jeg tror virkelig regjeringen treffer med dette tiltaket, sier Skyttern.

Skyttern trekker også fram at det er problematisk at regjeringen kalkulerer med at den nye ordningen bare er aktuell for 30 prosent av studentene.

— Det er mange studenter, og kanskje særlig førsteårstudenter, som vil falle utenfor. Hva med dem, spør Skyttern.

Studentleder i Tekna, Rebekka Lie, sier i en første kommentar at det er et er bra at regjeringen nå kommer med midler rettet mot studentenes psykiske helse, selv om pakken burde kommet for lenge siden.

— Mange studenter sliter etter et år der vi ikke har kunnet treffe hverandre, og der undervisningen har vært digital. Vi trenger å få på plass et sosialt tilbud for studentene raskt. Samfunnskostnadene for ensomhet kan bli stor, sier Lie.

— En forbedring

Morgan Alangeh er president i Ansa.

— Pakken er en forbedring fra fjoråret. Det er spesielt bra at regjeringen ser på kompensasjon for tapt arbeidsinntekt fra 15. juni, dette er kjærkomment for mange, sier Alangeh i en første kommentar.

Men så legger han til:

— Dette er ikke en krisepakke for studenter, men en krisepakke for studenter med tapt arbeidsinntekt. Studenter er den eneste gruppen som kompenseres for tapt arbeidsinntekt med tilbud om lån.

Alangeh trekker fram at en viktig gruppe utelatt fra krisepakken, en del av disse er også blant de som trenger det mest. Det gjelder de som ikke har hatt jobb.

— Om gruppen som faller utenfor ikke innlemmes risikerer vi fremdeles økt antall forsinkelser og frafall. Dette kan ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser, sier Ansa-presidenten og avslutter:

— Studentorganisasjonene mener stortinget må komme med en anmodning til regjering om at krisepakken må treffe de studentene som ikke har hatt jobb før den kan vedtas.

Dette krever studentene i følge Alangeh:

• Krisepakken skal ha høyere stipendandel enn forrige krisepakke til studenter
• Krisepakken må treffe bredere enn forrige krisepakke til studenter
• Krisepakken skal treffe førsteårsstudentene

Tvunget fram raskere av opposisjonen

Opposisjonspartiene på Stortinget tok innersvingen på regjeringa og banket gjennom en krisepakke for studentene for halvannen uke siden.

De var lei av å vente på en lenge bebudet krisepakke fra regjeringen, og slik ble Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet enige om en ny milliard til studentene.

• Les også: Asheim i Khrono-intervju: — Det er først i februar det kan bli krevende

«Stortinget ber regjeringen raskest mulig opprette en krisestøtteordning for studenter som har opplevd inntektstap grunnet koronapandemien i vårsemesteret 2021. Ordningen skal være mer tilgjengelig og ha en høyere stipendandel enn ordningen våren 2020 og ta utgangspunkt fra en ramme hvor stipendene utgjør 1 mrd. kroner», heter det i vedtaket fra 18.januar.

• Les også: Nå kan deler av studielånet gjøres om til stipend

Akademikerne: Bekymra for studentene

Akademikerne er glade for at regjeringen nå kommer på banene og bidrar til at studentene får betalt regningene sine. Akademikernes leder Kari Sollien, i en pressemelding.

Akademikernes leder Kari Sollien, mener at stipendandelen i krisepakken burde vært høyere – for eksempel på to tredjedeler av ekstrastøtten. Koronastudentene får svakere undervisning og mange er ensomme og sliter psykisk, og bør ikke i tillegg bli sittende med vesentlig høyere gjelde enn andre studenter i tillegg.

— Regjeringen kommer ikke med noe til de som står helt uten jobb. Mange studenter har ikke fått ekstrajobben de ellers ville fått, og omfattes dermed ikke av ordningen, sier Sollien.

600 ubrukte millioner

Den forrige krisemilliarden til studentene som kom våren 2020 ble for en stor del stående ubrukt. Høsten 2020 var fortsatt 600 millioner ikke brukt.

Regjeringen tilbød i mars 2020 studentene et ekstra koronalån på 26 000 kroner for de som har mistet arbeidsinntektene sine.

Blant annet Arbeiderpartiet, SV og Rødt varslet den gang at de ville kjempe for at studentene skulle kompenseres med stipend og ikke lån, og ordningen ble noe justert etter forhandlinger slik at den sikret at anslagsvis rundt en tredel - 8.000 kroner - av de såkalte koronalånene kunne omgjøres til stipend.

• Les også: Opposisjonen med en milliard til studentene

Endringslogg:

29. januar kl. 13.00:

Saken er oppdatert med intervju med Henrik Asheim og nye kommentarer fra Akademikerne.

29.januar kl 14.49: Lagt inn kommentarer fra Nito Studentene

29. januar kl. 17.41: Lagt inn kommentar fra Ansa og Tekna student.