Flere sliter med å bruke opp korona­penger bevilget til studenttiltak

Totalt bevilget Kunnskapsdepartementet i løpet av 2021 288,5 millioner kroner til ulike studentrelaterte ekstratiltak i forbindelse med pandemisituasjonen. 90 millioner var rettet direkte til samskipnadene for å lønne studenter og for tiltak for studiemiljøet.

140 millioner ble gitt til universiteter og høgskoler, private som statlige, for å ansette studentassistenter. Ytterligere 38,5 millioner ble gitt til lavterskeltilbud og tiltak for psykisk helse.

Bekymret for at pengene ikke ble brukt

I september ba Kunnskapsdepartementet om rapport fra alle mottakerne om hvordan det hadde gått med pengebruken.

I et brev skriver de:

«Vi har fått henvendelser fra noen tilskuddsmottakere om utfordringer med å bruke opp midlene i 2021 av ulike grunner. Vi ber dere med dette om å sende oss et anslag på hvor mye midler dere eventuelt vil stå igjen med ved utgangen av 2021 per tiltak nevnt over.»

Svært mange av aktørene har meldt tilbake til departementet, og Khrono har fått innsyn i alle tilbakemeldingene.

Anslagsvis betyr tilbakemeldingene at rundt 200 av de 288,5 millionene kronene kan komme til å bli brukt opp før årsskiftet, dersom institusjonenes estimat holder.

Universiteter og høgskoler anslår at de kan komme til å ha drøyt 42 millioner kroner igjen ved årets slutt.

Samskipnadene rapporterer om nesten 27 millioner kroner gjenstående.

Diverse andre ulike organisasjoner og private høgskoler som ikke mottar statsstøtte rapporterer om rundt 2,5 millioner i midler som vil stå igjen.

Felles for de aller fleste er at de poengterer at det har tatt tid å få i gang tiltak, og man ber om at de midlene som ikke er brukt blir videreført til 2022, da de vil bli brukt til formålet de er gitt til.

UiO vil ha igjen mest

Det er Universitetet i Oslo (UiO) som rapporterer om at de vil ha størst sum gjenstående ved årsslutt. De fikk 13,3 millioner, og vil ha ubrukt ca 8 millioner.

Om dette skriver UiO;

«UiO har fordelt de tildelte midlene, 13,555 mill. kroner, ut til fakulteter og tilsvarende enheter som er ansvarlig for å sette midlene i aktivitet. Vi har foretatt et tentativ overordnet anslag på at inntil 6 mill. kroner vil bli benyttet inneværende år, heter det i svaret fra UiO», og de legger til:

«Anslaget er grovt basert på at det erfaringsmessig tar tid å sette midler i aktivitet. Pandemien fortsetter å påvirke aktivitet i den forstand at den kan medføre større forsinkelser i gjennomføring av aktivitet enn normalt. Dette innebærer at vårt beste tentative anslag for ubrukte midler vil være i størrelsesorden 8 mill. kroner.»

Viserektor for utdanning, Bjørn Stensaker, mener midlene har vært svært viktige for UiO.

— Å bruke studenter som læringsassistenter er noe vi tenker både kan være en meningsfull jobb for dem og de kan i tillegg ha en veldig positiv effekt på å styrke kapasiteten på undervisningen, sier Stensaker.

For det har vært utfordrende for universitetene og høgskolene å drive undervisning i en mer hybrid variant. Der har studentassistentene kommet godt med, sier Stensaker.

— Vi har laget et eget kompetanseutviklingstilbud til disse, hvor de får opplæring i rollen. De skoleres på hvordan de kan stimulere til god smågruppe-undervisning, og det å fremme god dialog og veiledning, sier Stensaker.

Sier studenter vil kunne miste jobben

En av årsakene til at universitetet har slitt med å få brukt opp alle pengene, er fordi de har hatt vanskeligheter med å rekruttere studenter til assistent-stillingene.

— Hvorfor er vi usikre på. Vi tenker jo at dette må være en drømmejobb. Så spørsmålet er om vi har vært for dårlige til å markedsføre. Men vi har stor tro på denne ordningen og markedsfører nå ganske heftig rundt om på fakultetene. Mange av fakultetene har også tatt studentassistenter i bruk i stor skala, sier Stensaker.

— Så det vil være svært uheldig dersom Kunnskapsdepartementet skulle dra inn disse ubrukte midlene? Flere studenter vil miste jobbene sine?

— Ja, eller de vil ikke få jobb til neste år. Det ville vært svært uheldig. Vi tenker at studenter fortsatt har behov for å jobbe ved siden av studiene. Det beste hadde vært om de kunne jobbe ved universitetet hvor de studerer. Dessuten er det pedagogiske grunner til at det vil være fornuftig å kunne overføre disse midlene, sier Stensaker.

Student-millionar

Fleire studentar i arbeid som følge av krisepakken

Usikre tall

OsloMet er en av institusjonene som i sin rapport datert 1.oktober, anslår at de vil bruke opp størst andel av de tildelte midlene.

Ifølge egen prognose vil universitetet ha brukt opp 8 av 11 millioner innen utgangen av 2021.

«Dette til tross for at fakultetene har arbeidet iherdig med å igangsette tiltak hvor studenter lønnes for faglig oppfølging av studenter», skriver OsloMet i rapporten.

Men anslaget fra OsloMet har siden blitt justert, opplyser utdanningsdirektør Håkon Solberg.

— Vi kom fram til dette anslaget i september, men det har blant annet vært vanskeligere å ansette studentassistenter enn vi anslo. Når vi har sett nærmere på lønnsutbetalingene i oktober, anslår vi å bruke rundt 6 millioner kroner av midlene vi har blitt tildelt. Vi vil uansett ha mer enn de tre millionene vi anslo å ha igjen, sier Solberg.

— Men tilbakemeldingen ble sendt 1. oktober. Hvordan kan så mye ha endret seg på fire uker?

— Prognosen fra 1. oktober tok utgangspunkt i forventet aktivitet. Vi ser nå at lønnsutbetalingene i oktober er lavere enn anslått og dette henger blant annet sammen med at det har vært krevende å rekruttere studentassistenter. Situasjonen er noe ulik mellom fakultetene på OsloMet, sier Solberg.

Tok tid

Utdanningsdirektøren viser til at mange av tiltakene ikke kom skikkelig i gang før høstsemesteret.

— Det tar tid å lage et effektivt system for kontrakter og lønnsutbetaling i den skalaen som denne satsingen krevde. Vi ønsket også å lage et opplæringsopplegg for studentassistenter, sier Solberg.

Det har dessuten vært vanskelig å ansette nok studentassistenter.

— Det kan være mange grunner til det. Samfunnet har åpnet opp igjen og flere deltidsjobber har blitt tilgjengelig for studenter igjen.

I brevet OsloMet sendte til Kunnskapsdepartementet er de tydelige på viktigheten av å videreføre midlene til 2022.

«OsloMet har stort fokus på læringsmiljø og det er derfor avgjørende at ubrukte midler overføres til neste år». står det i brevet.

— Denne typen tiltak er viktig for institusjonen. Disse midlene gjør at vi kan iverksette mange spennende tiltak lokalt i de ulike studieprogrammene. Vi får også testet ut tiltak på en skala som er større enn vi vanligvis ville gjort og vi tar med oss nyttige erfaringer videre. Studentassistenter er en viktig læringsstøtte for studentene som får hjelp, men det er også mye læring i det å være studentassistent.

USN: 6 av 9 millioner igjen

Universitetet i Sørøst-Norge (USN) mottok drøyt 9 millioner kroner, og skriver at de vil ha igjen ca 6 millioner av disse ved årets slutt.

De trekker fram at de har vært veldig tro mot tildelingene og har prioritert særlig tre hovedtiltak:

USN har opprettet en studentmentorordning – OLA (onboarding learning alliance). Så har universitetet gjennomført et introduksjonstilbud for internasjonale gradsstudenter gjennom sommeren 2021. Internasjonale gradsstudenter med opptak til studier ved USN har vært samlet i en digital gruppe, ledet av USN. Totalt 550 studenter deltok, og disse har fått i overkant av 25 ulike introduksjonswebinarer for å kunne forberede seg best mulig til nytt land og nye studieforhold.

I vår igangsatte så USN et prosjekt for kartlegge rammene for etablering av linjeforeninger ved universitetet.

«Det er sentralt å få deltakelse fra studentene i dette prosjektet, og vi har valgt å benytte midler fra dette tiltaket for å lønne prosjektdeltakelse. USN beregner at vi vil benytte i overkant av 3 millioner til de overstående tiltakene i 2021, skriver USN», og de legger til:

«Da dette er nye tiltak, ser USN at det har tatt tid å utarbeide og etablere tiltakene, men at det er et enormt potensiale i videreføring av tiltakene. USN ønsker å kunne benytte tiltaksmidlene fra KD ut 2022, slik at vi kan opprettholde trykket i de emnene som har læringsfasilitatorer også i vårsemesteret og å utvide ordningen og engasjere enda flere for høsten 2022.»

Fredagsintervju

Mener studentenes selvdisiplin har blitt lavere

Samskipnadsrådet: Ber om overføring

Samskipnadsrådet har i denne runden kommet med innspill til departementet.

De skriver at disse midlene har sikret samskipnadene mulighet til å gi studentene et enda større tilbud som vi også mener har truffet bredere enn tidligere.

I alt 98,5 av de 288,5 millionene var spesielt rettet inn mot samskipnadene. 13 av 14 samskipnader rapporterer at de ved årsslutt vil sitte igjen med anslagsvis 26,7 millioner kroner.

«Vi har fått muligheten til å skape enda mer studentaktivitet over hele landet. Flere av studiestedene har gjennom våren 2021 vært sterkt preget av nedstegninger, men likevel har det blitt jobbet jevnt og trutt for å sikre at gode tilbud stod klare for studentene da det åpnet igjen. Gjennom høsten har studentene møttes via store og små arrangementer. Midlene til psykisk helse har bidratt til å styrke tjenestene rundt omkring i landet», understreker Samskipnadsrådet i sitt brev til departementet.

Så trekker de fram at for flere studentsamskipnader har det vist seg vanskelig å skulle bruke opp de midlene som er øremerket til lønn av studenter.

— Prognosene fra samskipnadenes rapporter viser at det vil være flere millioner ubrukte midler. Vi mener at det samtidig vil være behov for ekstra tiltak gjennom 2022. Samskipnadsrådet ber derfor departementet vurdere å for det første om å opprettholde gjenstående del av bevilgningen i 2022. For det andre ber vi om å få lov til å bruke deler av de gjenstående lønnsmidlene til sosiale aktivitetsmidler, skriver Hans Erik Stormoen, styreleder i Samskipnadsrådet, til departementet.

Universitetet i Oslo

Kronisk syke Embla har fått det mye bedre som student under koronapandemien

Departementet: — Vi kommer tilbake

Khrono har spurt Kunnskapsdepartementet om de vil ta hensyn til mottakernes ønske etter at de nå har fått oversikt og sett begrunnelsene til de enkelte universiteter, høgskoler, samskipnader og andre.

Statssekretær Oddmund Løkensgard Hoel skriver i en e-post til Khrono:

— Som universitetene, høgskolene og samskipnadene skriver i sine rapporter, så vil flere av dem ikke få brukt opp midlene dette året. De nevner ulike grunner til dette, blant annet at det har tatt tid å komme i gang med tiltakene, skriver Hoel og legger til:

— Siden dette er en budsjettsak, må vi komme tilbake til det senere.

Regjeringen legger fram sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet førstkommende mandag.

Krisemilliard fra januar 2021

Krisemilliarden som ble bevilget til studenttiltak våren 2020 ble for en stor del stående ubrukt. Høsten 2020 var fortsatt 600 millioner ikke brukt.

I januar 2021 kom en ny krisemilliard til studenter. De omtalte tiltakene her var en del av den.

Det var den daværende opposisjonen i Stortinget i januar i år, det vil blant annet si de nåværende regjeringspartiene, som presset på for å få gjennom krisepengene til studentene tidligere enn Solberg-regjeringen hadde planlagt.

krisepakke for studenter

1,1 milliard for å motvirke frafall og forsinkelser