Debatt ● curt rice

Velg tillit, ikke tvang

Statsråd Ola Borten Moe kan styrke både distriktene og bærekraftsagendaen samtidig. For å lykkes må sektoren vises den tilliten som Hurdalsplattformen legger opp til.

Regjeringen bør ha tillit til at institusjonene er i stand til å vurdere hvordan de best kan tilpasse seg samfunnets behov for kunnskapsutvikling. skriver NMBU-rektor Curt Rice.
Curt Rice
Rektor Curt Rice
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Jeg vil gratulere Senterpartiets Ola Borten Moe med en svært viktig statsrådspost. Han møter en sektor med oppbretta ermer og med en sterk relasjon til samfunnsoppdraget sitt. Sammen skal vi i løpet av de neste årene sørge for at vi blir enda bedre rusta til å løse dette oppdraget.

Vi skal utdanne framtidas arbeidskraft og forske frem de løsningene verden og Norge trenger. Akademia spiller en nøkkelrolle i å løse bærekraftsmålene. Vår evne til å lykkes påvirkes sterkt av særlig tre ting: Infrastruktur, økonomi og autonomi.

Disse tre tingene henger naturligvis sammen. Men la oss ta infrastrukturen først. Argumentene for å ha fysiske campus flere steder enn i de store byene kan være mange og gode, både fra et demografisk og faglig ståsted. En utdanningsinstitusjon trekker til seg arbeidsplasser, fagkompetanse, oppmerksomhet, reiseliv og mye annet.

Men i vår tid er ikke tilgang på høyere utdanning ensbetydende med et fysisk tilbud, slik Borten Moe antyder i sitt første intervju med NRK etter tiltredelsen.

Dette leder oss til det andre elementet: Økonomi. Nesna har allerede en bygning. Men SPs planer kan tyde på at de vil bygge både organisasjoner og bygninger flere steder hvor det ikke finnes noe etablert høyere utdanningstilbud i dag. Dersom Borten Moe skal bygge dette alle steder hvor stortingsflertallet krever det, kan det bli dyrt. Veldig dyrt. Samtidig skal bygningene sektoren allerede bruker vedlikeholdes.

Det er vanskelig å se hvor statsråden skal hente de pengene fra i en nasjonal drift som allerede er pressa og i et regjeringsprosjekt som er avhengig av ganske dyre fløypartier for å få flertall for budsjettene sine.

Da bør regjeringen starte med å definere utfordringen. Har norske distrikter egentlig dårlig tilgang på høyere utdanning med dagens campusstruktur? I så fall, hva hindrer universitets- og høyskolesektoren fra å kunne levere på en enda bedre måte enn i dag uten at store byggeprosjekter blir nødvendige? Hvordan skal vi sikre forskning, utdanning og innovasjon, livslang læring og en sektor som svarer på samfunnets behov for kompetanse og arbeidskraft på en effektiv måte?

Nyeste artikler

Mest lest

Jeg tror at for å svare godt på disse spørsmålene, må vi trekke med oss de lærdommene vi har gjort i løpet av pandemien. Hva har vi lært om utdanning i digitale settinger? Hva betyr vanene til dagens tjueåringer for hvordan vi bør rigge oss for å tilby livslang læring i tiårene som kommer? Hvordan kan vi legge til rette for at desentraliserte studietilbud samtidig styrker den overordna faglige kvaliteten?

Og ikke minst: Finnes det måter å løse de politiske utfordringene på som ikke samtidig utfordrer sektorens autonomi? Den autonomien er en fundamental forutsetning for at vi skal kunne levere det som samfunnet trenger. Politisk detaljstyring går ut over institusjonenes mulighet til å disponere budsjettene på en måte som er faglig optimalt. Det er vanskelig å trekke en entydig, tidløs grense for hvor langt inn den politiske styringen skal gå, men signalene fra sektoren er noe Borten Moe bør ta alvorlig.

Heldigvis er det mulig å ta distriktspolitiske hensyn, satse på faglig kvalitet og løse bærekraftsagendaen samtidig – uten å måtte gå omveien om stortinget og dermed rokke ved sektorens institusjonelle autonomi.

Skal regjeringen stimulere sektoren til å transformere seg på en positiv og varig måte, bør det skje ved at institusjonene blir tatt med på råd og gitt insentiver til å møte behovet for endring. Sektoren, arbeidslivet, næringslivet og partier i hele spekteret er enige om at Norge nå trenger å gire opp satsinga på livslang læring. Og i dette ligger et behov for å tilnærme seg kunnskapsutvikling som ikke hviler så mye på dagens klassiske gradsstruktur.

Institusjonene er klare til å satse i denne retninga. Men for å få det til, trenger vi strukturelle endringer. Vi må tenke nytt om finansieringen av etter- og videreutdanning om vi skal oppnå læring hele livet – i hele landet. Jeg utelukker ikke at løsningen kan være desentralisering men jeg etterlyser dialog med sektoren og en moderne tilnærming, informert av erfaringen fra pandemien og endringer i målgruppens vaner.

Regjeringen sier i Hurdalsplattformen at den vil ha en tillitsreform i høyere utdanning. Da bør den ha tillit til at institusjonene er i stand til å vurdere hvordan de best kan tilpasse seg samfunnets behov for kunnskapsutvikling. Vi er klare til å levere – med vår faglighet som vår største styrke.

Les flere debattinnlegg på Khronos debattside

ola borten moe kunnskapssektoren hurdalsplattformen regjeringen debatt økonomi tillitsreform curt rice bærekraft akademia meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS