Debatt ● Geir Røsvoll
Var det dette Stortinget så for seg i vår?
Hvis forslaget fra ekspertgruppen blir lagt til grunn for nye lærerutdanninger, kan det bli opp til institusjonene å fastsette hvor mange studiepoeng, og hvilken grad en lærer kommer ut med.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
I mai vedtok Stortinget å skjerpe lovkravet som sier at lærere må ha lærerutdanning. Det var et viktig vedtak der Høyre i komiteen understreket både innskjerpingen — og det faktum at kravet ble enda strammere enn departementets forslag.
Så skjer det noe merkelig. Etter at loven er vedtatt har regjeringen ved flere tilfeller gitt slipp på kvalitetskrav i lærerutdanningene. De vil ansette folk uten forskningskompetanse og forskningsplikt. De åpner for å droppe karakterkravene til opptak ved enkelte lærerutdanninger — og de vil korte ned noen lærerutdanningsløp.
Asle Holthe, dekan ved HVL, illustrer mulige konsekvenser av dette i Khrono 6.11. Han er bekymret for at svekkede opptakskrav til PPU (praktisk-pedagogisk utdanning) kan føre til at flere studenter søker denne veien for å komme raskere inn i læreryrket, noe som igjen kan svekke kompetansenivået i grunnskolen.
En ekspertgruppe leverte i juni sine anbefalinger om hvordan styringen av lærerutdanningene kan gjøres mer overordnet og mindre detaljert. De foreslår å erstatte 11 rammeplaner for ulike lærerutdanninger, med en felles rammeplan. Utdanningsforbundet støtter forslaget om en felles rammeplan for lærerutdanningene. Det kan bidra til å styrke lærerprofesjonen og gi en felles retning for alle utdanningene.
Men vår støtte til ekspertutvalgets forslag stopper der.
I Utdanningsforbundet ringer det flere alarmklokker. At det vurderes å fjerne rammene rundt lærerutdanningene vekker bekymring. Hvis forslaget fra ekspertgruppen blir lagt til grunn for nye lærerutdanninger, kan det bli opp til institusjonene å fastsette hvor mange studiepoeng, og hvilken grad en lærer kommer ut med.
Vi kan da få en situasjon der lærerkompetansen varierer ut fra lokal og regional tilpassing og institusjonens økonomi.
Vi er redd for at det ikke først og fremst er faglige avgjørelser som vil ligge bak nye utdanninger — og at friheten utvikling vil bli en illusjon, i den økonomiske situasjonen institusjonene står i nå.
Vi er bekymret for at en slik reform skjer nå uten en bred og nødvendig debatt i offentligheten.
Geir Røsvoll
Ekspertgruppens råd legger opp til en av de største lærerutdanningsreformene vi har hatt de siste tiårene. Vi er bekymret for at en slik reform skjer nå uten en bred og nødvendig debatt i offentligheten. Utdanning angår hele samfunnet, og vi mener at en så stor omveltning ikke kan skje uten grundig diskusjon og konsekvensanalyser.
Hvordan vil én felles rammeplan påvirke kvaliteten på lærerutdanningene? Hvordan vil den påvirke praksisstudiene, og samarbeidet mellom universiteter og høyskoler, og barnehager og skoler? Dette er områder som det de siste tiårene har blitt vurdert som avgjørende å videreutvikle.
Å gå videre på denne formen for rammeplan uten en konsekvensanalyse, er uansvarlig.
Det er uklart hvorfor det haster med å gjennomføre en så stor reform akkurat nå. I 2023 reviderte vi rammeplanene for lærerutdanningene, og det har bare gått to år siden de første grunnskolelærerne ble uteksaminert med mastergrad. Evalueringen er ikke ferdig før i 2025. Hvorfor skal vi kaste oss inn i en ny reform før vi har fått bedre innsikt i hvordan de nåværende utdanningsløpene faktisk fungerer? Vi må la de nye rammeplanene få virke, samle og systematisere erfaringene, før vi vurderer nye omfattende tiltak.
Lærerutdanningene er profesjonsutdanninger. Disse utdanningene må utvikles for å gi morgendagens lærere de kunnskapene og ferdighetene de trenger for å møte utfordringene i barnehage og skole. Vi kan ikke tilpasse utdanningene til universitetenes og høgskolenes problemer med synkende søkertall og trang økonomi.
