Debatt ● Endre Brunstad

Lektorutdanninga i eit mangfaldig lærarutdannings­landskap

Sjølv om lærarutdanningane er blitt likare, er dei ikkje identiske. Der er framleis ei arbeidsdeling ved at lærarutdanningar er ulikt orienterte. Lektorutdanninga ved UiB feirar 20 år.

— Lektorutdanninga har sine komparative fortrinn gjennom tettare kontakt med disiplinfagmiljø, meir fagleg fordjuping og ei særeigen fagleg breidde. Andre lærarutdanningar har andre fordelar, skriv Brunstad.
Endre Brunstad
Professor og fagleg leiar for lektorsenteret Endre Brunstad
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

I år er det 20 år sidan Universitetet i Bergen starta med femårige lektor­utdanningsprogram, eitt år etter at Universitetet i Oslo gjorde det same. Kanskje ikkje eit stort jubileum, men vel verdt å stoppe opp ved. Lektorprogramma har nemleg endra måten breiddeuniversiteta driv lærarutdanning på, og dei har etablert ein ny standard for lærarutdanningar.

For universiteta markerte etableringa av lektorprogram ein overgang frå det å drive lærarutdanning indirekte til å drive den direkte. Medan det eittårige PPU-studiet (praktisk-pedagogisk utdanning) var eit heller autonomt påbyggingsstudium, fekk lektorutdanninga eit studiedesign som integrerte disiplinfag, profesjonsfag og praksis undervegs i studiet. Det gav universiteta ei tydelegare rolle som dei gradvis har gått inn i: Frå å vere heller likegyldige eller negative til lærarutdanning, har dei etter kvart fått ei langt meir forpliktande tilnærming til utdanninga.

Ein del av denne overgangen handlar om statleg styring og nasjonal harmonisering. Det kjem til uttrykk gjennom studielengda. Med unntak av barnehagelærarutdanninga er etter kvart alle lærarutdanningar i Noreg blitt femårige, slik at grunnskulelærarutdanninga (GLU) ved høgskulane er blitt lengre, medan utdanninga til lektor er blitt kortare. 

Eit anna tiltak er at alle lærarstudentar skal skrive masteroppgåve, slik ein jo har gjort ved lektorutdanninga ved universiteta. Det har ført til eit sterkare forskarfokus enn før på GLU og ved høgskulane. Samtidig har lektorprogramma på si side fått lengre praksis (frå 60 dagar til 100 dagar) og universiteta har etablert meir forpliktande partnarskap med praksisfeltet, aktualisert gjennom NOU 2022:13, «Med videre betydning».

Vi ser gjennom slike tiltak ei harmonisering som nok har gjort lærarutdanningane likare kvarandre. 

Eit interessant uttrykk for denne tilnærmingspolitikken er at lektorutdanninga i 2013 fekk sin eigen rammeplan. Det hadde lærarutdanninga ved høgskulane hatt lenge, men å leggje ei universitetsutdanning på masternivå under rammeplanstyring var noko nytt. Seinare har vi fått rammeplanstyring for universitetsutdanningar som medisin, odontologi og psykologi. UHR sentralt er framleis imot rammeplanstyring, medan lærarutdanningsmiljøa i UHR-lærarutdanning er meir pragmatisk innstilt.

Sjølv om lærarutdanningane er blitt likare, er dei ikkje identiske. Der er framleis ei funksjonell arbeidsdeling ved at lærarutdanningar er ulikt orienterte mot faktorar som trinn (1-7, 5-7, 8-13, 1-13), skuleslag (barnetrinn, ungdomstrinn, vidaregåande), fagportefølje (t.d. gir lektorutdanninga framandspråk) og fagleg fordjuping. 

Sjølv om lærarutdanningane er blitt likare, er dei ikkje identiske.

Endre Brunstad

I dette landskapet har så lektorutdanninga sine komparative fortrinn gjennom tettare kontakt med disiplinfagmiljø, meir fagleg fordjuping og ei særeigen fagleg breidde. Andre lærarutdanningar har andre fordelar.

Mangfald og variasjon i lærarutdanningane står ikkje i vegen for meir samordning, t.d. at det blir etablert ein felles rammeplan, slik ekspertgruppa for styring av lærarutdanningane gjer framlegg om i rapporten Én felles rammeplan (2024). Det vil vere klårgjerande å markere at det trass alt er lærarutdanning alle dei 11 eksisterande rammeplanane handlar om. I tillegg er det nyttig å gjere umotiverte strukturgrenser mindre rigide. 

I ekspertgruppa sin rapport blir ønsket om mangfald og variasjon tilfredsstilt ved framlegg om at det i ein felles rammeplan skal vere underkapittel knytt til ulike typar lærarutdanning. I desse underkapitla kan ein så formulere omfanget av praksis, profesjonsfag og disiplinfag ulikt for ulike lærarutdanningar. På den måten kan dei spesielle kvalitetane som ligg til t.d. lektorutdanninga vidareførast.

Korleis har så lektorprogramma utvikla seg i løpet av 20 år? I starten var programma prega av fråfall blant studentane. Det var ikkje så rart. Universiteta var ikkje rigga for å ha praksis undervegs i studiane, studieplanane var urealistiske og ein hadde ikkje eit apparat for å handtere logistiske utfordringar. Gradvis har dette gått seg til. 

Berre ved UiB utdannar vi for tida over 100 kandidatar i året frå lektorprogramma, som går med liv og lyst ut i skule og samfunn.

Endre Brunstad

Vi har fått studieplanendringar og eit organisatorisk apparat som gjer at studentane blir følgde opp på ein heilt annan måte enn for 20 år sidan. Og berre ved UiB utdannar vi for tida over 100 kandidatar i året frå lektorprogramma, som går med liv og lyst ut i skule og samfunn. Som NOKUTs nasjonale evaluering av lektorutdanningane viser, går det generelt føre seg eit omfattande studiekvalitetsarbeid knytt til lektorprogramma.

Enno er vi ikkje heilt i mål med arbeidet for å skape heilskap, samanheng og lektorutdanningskultur. I tillegg har også lektorprogramma utfordringar med å rekruttere nye studentar. Eit anna moment er at vi det siste året har fått uheldige reformer som kan gjere det gamle byggingsstudiet PPU til ein lettare og kortare veg inn i læraryrket, medan integrerte program jo har meir praksis og meir fagleg krevjande opplegg. 

Her må vi berre brette opp ermene, vise fram dei faktiske fordelane ved alle integrerte lærarutdanningsprogram, og gjere koplinga mellom praksis, profesjonsfag og disiplinfag endå betre.

Ved eit 20-årsjubileum er det på sin plass å reflektere over verdien av det vi driv på med, og kva strategisk rolle lektorutdanninga skal spele i framtida ved eit breiddeuniversitet av det slaget som UiB er. Ved UiB arrangerer vi 14. november ein heildagskonferanse om nettopp desse spørsmål — som del av markeringa av 20-årsjubileet for lektorprogramma våre.

lektorutdanning debatt endre brunstad lærerutdanning universitetet i bergen meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS