Debatt ● asle holthe
Lærerutdanning og endrede opptakskrav
Debatten om opptakskrav til lærerutdanning dreier seg i stor grad om de femårige lærerutdanningene. Den største utfordringen er derimot et svekket opptaksgrunnlag til PPU-utdanningen, som igjen kan bli en snarvei til lærerstilling i grunnopplæringen.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
De femårige lærerutdanningene er grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7, grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, lektorutdanning for trinn 8—13 og lærerutdanning i praktisk og estetiske fag for trinn 1—13. Opptakskravene til disse utdanningene er generell studiekompetanse, minst 35 skolepoeng (summen av karakterpoeng, realfagspoeng og språkpoeng), minst 3 i norsk og 4 i matematikk. Alternativt: generell studiekompetanse, 40 skolepoeng, minst 3 i norsk og 3 i matematikk.
Til lærerutdanning i praktisk og estetiske fag er kravet generell studiekompetanse, 35 skolepoeng, minst 3 i norsk og 3 i matematikk. Kravene ut over generell studiekompetanse omtales ofte som nivåkravene.
Fra og med opptaket 2024/25 kunne institusjonene søke om dispensasjon fra ett eller flere nivåkrav for opptak til de femårige lærerutdanningene. En av forutsetningene var at det ikke ville være mulig å foreta suppleringsopptak i det samordna opptaket til studier med dispensasjon fra nivåkravene, og dispensasjonen ville først gjelde i det lokale opptaket.
Studiene ble altså lyst ut i det samordna opptaket med nivåkrav og søkerne ble tildelt plass i hovedopptaket. Institusjonene som hadde fått innvilget dispensasjon måtte så lyse ut sine studieplasser i det lokale opptaket. Søkere som ikke fikk plass i det samordna opptaket måtte søke i det lokale opptaket sammen med andre søkere. Tildeling av studieplasser i det lokale opptaket baserer seg på prinsippet «først til møllen».
Høgskulen på Vestlandet (HVL) søkte og fikk innvilget dispensasjon fra nivåkravene for grunnskolelærer for trinn 1—7 og grunnskolelærer trinn 5—10. Vi søkte ikke om dispensasjon for lærerutdanning i praktisk og estetiske fag for trinn 1—13 fordi vi vurderte at vi ville fylle studieplassene uten dispensasjon. Flere utdanninger i lokalt opptak ville også utfordre saksbehandlingskapasiteten i høgskolen.
HVL hadde før hovedopptaket i samordna opptak 772 kvalifiserte søkere til grunnskolelærerutdanning (GLU) 1—7 og 740 kvalifiserte søkere til GLU 5-10, hvorav henholdsvis 172 og 164 var kvalifiserte førsteprioritetssøkere. Til lærerutdanning i praktisk og estetiske fag var det 448 kvalifiserte søkere, hvorav 105 var førsteprioritetssøkere. Av de som ble tilbudt plass i det samordna opptaket var det i slutten av september 134 studenter på GLU 1-7, 128 studenter på GLU 5—10 og 61 studenter på lærerutdanning i praktisk og estetiske fag.
I det lokale opptaket fikk HVL 289 kvalifiserte søkere til GLU 1—7 og 230 kvalifiserte søkere til GLU 5—10. I slutten av september var det 111 studenter på GLU 1—7 og 91 studenter på GLU 5—10 som var tatt opp i det lokale opptaket. Samlet viser altså tallene at 262 grunnskolelærerstudenter ble tatt opp i det samordna opptaket og 202 studenter i det lokale opptaket.
Studentene som er tatt opp i det lokale opptaket omfatter både studenter som fyller nivåkravene, som fyller enkelte av nivåkravene eller som ikke fyller noen av nivåkravene. Uansett, alle fyller kravet om generell studiekompetanse.
Våre analyser viser at knappe 25 prosent av de som er rekruttert gjennom det lokale opptaket, og som var registrert student i slutten av september, fyller nivåkravene. Av våre 464 nye grunnskolelærerstudenter fylte altså 311 nivåkravene. Ca 40 prosent fyller ikke kravet om 3 i matematikk og 16 prosent fyller ikke kravet om 3 i norsk. En stor andel av disse studentene har 35 skolepoeng eller mer. Det gjelder 56 prosent på GLU 1—7 og 75 prosent på GLU 5—10.
Samtidig som det ble åpnet for dispensasjon fra nivåkravene i de femårige lærerutdanningene gjorde Kunnskapsdepartementet betydelige endringer i forskriften til praktisk pedagogisk utdanning — allmennfag (PPU).
Opptakskravet til PPU var mastergrad (alternativt PPU i kombinasjon med toårig master), men departementet videreførte og utvidet unntakene slik at søkere ville være kvalifisert om de fylte et av følgende krav:
a) bachelor i praktisk og
estetiske fag,
b) bachelor i utøvende eller skapende kunstfag,
c) bachelor i
tegnspråk og tolking og
d) bachelorgrad med minst ett undervisningsfag og to-års
praksis fra skolen.
I tillegg åpnet departementet opp for en erfaringsbasert
PPU-master (90 sp).
Høgskulen på Vestlandet har PPU — utdanning som ettårig utdanning (60 sp) og i kombinasjon med toårig master (PPU, 60 sp og master, 120 sp). Vi tar også opp søkere etter unntak a-c, og i sommer åpnet vi også opp for unntak d). Til sammen hadde HVL 149 kvalifiserte søkere til PPU, 74 med mastergrad. Ved studiestart møtte det 68 studenter, mer enn halvparten hadde ikke mastergrad (31 studenter). Av disse ble 7 studenter tatt opp etter unntak d). Til PPU i kombinasjon med masterutdanning møtte det 21 studenter.
Kandidater fra de femårige lærerutdanningene og PPU er alle kvalifiserte til å undervise i allmennfag i grunnopplæringen, men på ulike nivå og i ulike fag. Fordi opptakskravene til utdanningene er ulik må en student som for eksempel skal bli engelsk- og norsklærer gjennom GLU 5—10 eller lektorutdanning 8-13, ha generell studiekompetanse og fylle nivåkravene, altså fylle kravet om 35 skolepoeng og karakteren 3 i matematikk og norsk.
For å bli engelsk- og norsklærer basert på lavere eller høyere grad og PPU, gjelder ikke nivåkravene for opptak. Om en bygger på tanken om at nivåkravene er avgjørende viktig for kvalitet, kan vi da konkludere med at kvaliteten er lavere for studenter fra studier uten nivåkrav, altså mange av utdanningene som gir grunnlag for opptak til PPU?
Unntakene i PPU-forskriften gjør at en større andel av de som kvalifiseres som lærer gjennom PPU-løpet ikke vil ha mastergrad. Det svekker oppbyggingen av forskningsbasert kunnskap i skolen. Ved åpne opp for erfaringsbasert mastergrad bortfaller muligheten for opptak til ph.d.-utdanning for disse kandidatene. Det er vanskelig å forstå at dette skal bidra til å styrke kvaliteten i norsk skole.
Hovedmodellen for tilsetting av nyutdannete lærere på barnetrinnet er femårig lærerutdanning. PPU kvalifiserer for ungdomstrinn og videregående skole. Om en stor del av de som tar PPU ikke har mastergrad vil vi trolig gå mot en utvikling der den høyeste formalkompetansen er på barnetrinnet. Vil vi ikke da kunne komme i en situasjon der den forskningsbaserte kompetansen vil kunne mangle på ungdomstrinnet og i videregående skole?
Om nivåkravene til de femårige lærerutdanningene opprettholdes vil søkere som har et stort ønske om å bli lærer, og som ikke fyller nivåkravene, heller starte på en bachelorutdanning for så å søke seg inn på PPU. I så tilfelle vil PPU bli hovedmodellen for norsk lærerutdanning. Jeg kan ikke forstå at det er ønskelig.
