Debatt ● olsen, berg, lismoen
Utdanningssystemet blir viktigere for arbeidslivets omstilling
«Andelen med høyere utdanning vil fortsette å vokse, samtidig som det er et stort og voksende behov for at flere fullfører et yrkesfaglig løp i videregående opplæring», skriver innleggsforfatterne.
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
Arbeidslivet kommer til å mangle kompetanse og arbeidskraft fremover, og på vei ut av pandemien står stillinger ledige og oppgaver uløste. Samtidig står mange potensielle arbeidstakere utenfor arbeidslivet, og som med bare små justeringer vil kunne kvalifisere seg til andre eller nye oppgaver.
Et viktig tiltak for å tette kompetansegapet er å legge til rette for at vi på en effektiv måte kan ta i bruk en langt større del av kompetansen som finnes i befolkningen enn vi gjør i dag. Dette har betydning for vår alles velferd og Norges omstillings- og konkurranseevne.
Verdenssituasjonen har aldri vært mer spent enn i dag. Krig og pandemi skaper fortsatt usikkerhet om fremtiden. Men det vi vet er at de neste årene vil norsk økonomi og arbeidsliv måtte gjennomgå en storstilt omstilling, både som resultat av eksterne faktorer som tvinger seg på, men også som et resultat av nødvendige politiske valg.
Kjente endringsdrivere er klima- og miljøforandringene, den akselererende teknologiske utviklingen, behovet for å styrke norsk næringslivs konkurransekraft og innovasjonsevne, og ikke minst behovet for å sikre en bærekraftig norsk velferdsstat for fremtidige generasjoner.
Omstilling og endring er ikke noe nytt i norsk sammenheng, og velferdsveksten vi har sett de siste 40 årene er et resultat av et tilpasningsdyktig norsk arbeidsliv. Men det kommer ikke av seg selv og de skjer kanskje raskere nå enn tidligere.
Pandemien har samtidig forsterket utviklingstrekkene og utfordringene vi har sett i norsk arbeidsliv de siste årene. Det er mangel på kompetanse og arbeidskraft innenfor mange bransjer, og på vei ut av pandemien ser vi av NAV-tallene at aldri har det vært flere ledige stillinger. Framskrivninger tilsier at denne situasjonen vil fortsette.
Andelen med høyere utdanning vil fortsette å vokse, samtidig som det er et stort og voksende behov for at flere fullfører et yrkesfaglig løp i videregående opplæring. Mange voksne trenger kompetansepåfyll, både av grunnleggende ferdigheter, men også mer yrkesrettet.
I erkjennelsen av at kompetansekravene i arbeidslivet øker, vil dette kreve sterkere satsing på utdanning og opplæring gjennom et livsløp.
Innleggsforfatterne
Skal vi omstille Norge må vi sikre at virksomhetene har tilgang til den kompetansen de trenger, og at den enkelte arbeidstaker til enhver tid er tilstrekkelig kvalifisert til å gjøre den jobben de skal gjøre, eller har mulighet til å bytte til annen jobb hvor erfaringene og kompetansen er etterspurt.
I tillegg til at utdanningssystemets evne til å tilføre arbeidslivet kompetanse blir viktigere fremover, trenger mange voksne kompetansepåfyll, både av grunnleggende ferdigheter, men også mer yrkesrettet art. I erkjennelsen av at kompetansekravene i arbeidslivet øker, vil dette kreve sterkere satsing på utdanning og opplæring gjennom et livsløp.
Sysselsettingsutvalget (2019, 2021) og Markussenutvalget (2019) viser begge til at Norge mangler et tilstrekkelig system for å vurdere og dokumentere realkompetanse. Et slikt system vil kunne bidra til mer effektiv utnyttelse av kompetansen i arbeidsmarkedet.
Dokumentasjon, vurdering og verdsetting av realkompetanse fremheves videre i Nasjonal kompetansepolitisk strategi som et viktig virkemiddel for å legge til rette for livslang læring for voksne. Flere forskningsrapporter bekrefter også at det gjenstår mye både i arbeidslivet og i utdanningssystemet før det er etablert et velfungerende nasjonalt system for dokumentasjon og vurdering av realkompetanse.
Regjeringen har tatt initiativ til en kompetansereform for arbeidslivet. Det er fortsatt ikke klart hva denne reformen skal bety, men de overordnede målene er blant annet å sørge for at kompetansebehovet i arbeidslivet, både dagens og fremtidens, dekkes, at det innføres en langtidsplan for livslang læring, at det opprettes bedrifts- og arbeidsnære programmer for læring i virksomheter og bransjer, og sikre eller bidra til finansiering av etter- og videreutdanning.
Arbeidet med å utvikle et helhetlig system for å vurdere, dokumentere og verdsette realkompetanse bør også inngå i dette arbeidet.
Dokumentasjon og verdsetting av realkompetanse var et av de større spørsmålene i forbindelse med kompetansereformen på 1990/2000-tallet, som aldri ble realisert. I dag har vi en langt større forståelse av og kunnskap om hva som skal til for å få beskrevet og dokumentert kompetanse som er tilegnet utenfor det formelle utdanningssystemet.
Og vi har datateknologi som kan lagre enorme mengder data, som kan bearbeide dataene mer effektivt enn tidligere, og ikke minst har vi kunstig intelligens og maskinlæring som betyr at systemer/standarder for kompetansekartlegging kan utvikles uten ressurs- og kostnadskrevende bidrag fra mennesker.
Gitt de utfordringene som vi står overfor og det mulighetsrommet som eksisterende kunnskap og teknologi gir oss, er det all grunn til å være utålmodig med å sette i verk tiltak som gjør at vi sikrer at arbeidsplasser kan videreutvikles og skapes, at ansatte kan omstille seg og at de som står utenfor arbeidslivet kan få omsatt sin kompetanse i yrkesdeltakelse.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Anette (19) vil bli lærer. Se søkertallene til lærerutdanningene landet rundt
Slipp den erfaringsbaserte MBAen løs
HK-dir vil institusjonalisere et karrierehull
Praksis i samfunnsvitenskapelige studieprogram — bare for noen utvalgte?
Skreiv avhandling om det som har vore eit hjartebarn
Mest lest
Professor ber dekan om å gå av: — Null tillit
Litt tyngre å få jobb med master
Her får ansatte lønnsbonus for å publisere: — En god anerkjennelse
Student ble tatt for fusk og saksøkte Kunnskapsdepartementet. Nå har hun tapt i to rettsinstanser.
Takk og farvel, masteroppgaven