Fire av ti voksne angrer på utdanningsvalget

Ifølge en ny undersøkelse fra Opinion, gjort på vegne av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, HK-dir, ville fire av ti voksne valgt en annen utdanning om de skulle valgt på nytt i dag.

— Hvis man ser det sammen med frafallet i videregående skole og hvor mange som ikke fullfører høyere utdanning, ser man at vi har en ganske stor jobb å gjøre, sier seksjonsleder for utdannings- og arbeidsmarkedsinformasjon i HK-dir, Mona Mathisen.

Etterspør nettbasert utdanning

Målet med undersøkelsen var å kartlegge voksnes utdannings- og yrkesvalg i 2021. Den fikk 1101 respondenter mellom 26 og 60 år.

Rapporten trekker fram alder, pris og mangel på tid som de viktigste barrierene for at voksne skal ta mer utdanning.

— Et annet punkt er i hvor stor grad de etterspør fleksibel og nettbasert utdanning. De fleste ønsker ikke å måtte flytte på seg for å få den kompetansen de har behov for, sier Mathisen.

— Om de kompetanseløftene for voksne skal gjennomføres, betyr det at det kanskje trengs en enda større grad av andre utdanningsmodeller enn tidligere, fortsetter hun.

Flere universiteter og høgskoler satser i dag på videreutdanning og deltidsstudier. For eksempel tilbyr NTNU kurs, studier og emner gjennom NTNU Videre.

Ifølge tall fra SSB deltok 60 prosent av alle mellom 25 og 64 år i formell utdanning eller ikke-formell opplæring i 2017. Tallet er høyest for de med høyere utdanning. Her hadde 76 prosent deltatt.

LES OGSÅ

Universitetenes digitale kompetanse: —Vil ikke bruke ordet tragisk, men...

Mange startet uten å fullføre

Undersøkelsen viser også at rundt en av tre voksne startet på en utdanning uten å fullføre den.

Pandemien ser heller ikke ut til å ha hatt store påvirkninger på synet på utdanning blant voksne. Mer enn åtte av ti svarer at koronapandemien ikke har påvirket synet på å ta utdanning.

Men for en gruppe ser det annerledes ut. Nesten en fjerdedel av respondentene mellom 26 og 29 år sier pandemien har påvirket deres syn på å ta utdanning.

Gjennomsnittsstudenten i Norge er 29 år gammel, og i 2020 økte antall studenter i aldersgruppen 30 til 34 år med ti prosent, viser tall fra SSB og Eurostudent-undersøkelsen.

LES OGSÅ

Regjeringen utsetter nye regler om egenbetaling

Alle veier fører til NVE

Torgrim Skogheim jobbet som journalist i mange år før han begynte på bachelorstudiet i fornybar energi ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU, som 35-åring i 2017.

— Jeg tror hovedgrunnen var en søken etter ny motivasjon, å finne noe som ga meg litt mer «drive» i arbeidssammenheng, sier han.

— Jeg hadde vært journalist i ganske mange år, og hadde opplevd en litt dalende motivasjonskurve- Da følte jeg sterkt at tida var moden for å gjøre noe nytt, også passa det inn i livet på den tiden.

I fjor leverte Skogheim masteroppgaven i fornybar energi, og fikk samme dag jobbtilbud som førstekonsulent i Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE.

— Og du er fornøyd?

— Jeg må si jeg er veldig fornøyd med det. Jeg angra ikke i etterkant eller underveis, selv om det var litt overveldende de første to åra. Da lurer man på om man kommer seg gjennom det her. År tre og fire fikk jeg mye mer hensikt og mål med studiet, sier han.

— Det var kanskje ikke dette du så for deg når du var i starten av 20-åra?

— Nei, det var det absolutt ikke. Sånn tror jeg det er for veldig mange. Jeg tror også det er få som treffer blink på første forsøk når det gjelder utdanning.

Selv starta Skogheim rett på siviløkonomstudier ved BI etter førstegangstjenesten. Så endte jeg opp med å bli mer opptatt av studentavisa til BI, og det første meg over på en journalistutdanning.

LES OGSÅ

Norske studenter mindre fornøyd med arbeidsrelevans enn svensker og finner

Også kartlagt unge

Opinion har også gjennom en egen undersøkelse kartlagt unge mellom 15 og 25 år sine utdannings- og yrkesvalg.

— Veldig mange unge tar utdanning for å holde alle dørene åpne, sier Mathisen.

Ifølge undersøkelsen planlegger mer enn åtte av ti av de som går på ungdomsskole eller videregående å ta mer utdanning etter videregående opplæring.

Flest har eller vil utdanne seg til sivilingeniør, lektor eller lærer eller sykepleier. De fleste kvinner vil bli sykepleiere, og de fleste menn vil bli sivilingeniører.

Nesten en av tre unge sier også at pandemien har påvirket deres syn på å ta utdanning.

— Vi har også sett at veldig mange unge syns det er vanskelig å velge. Den angsten for å velge feil tror vi er veldig stor, og det kan se ut som det rammer ungdommen ganske hardt, sier Mathisen.

Låser seg ikke med yrkesfag

— Mange tror at når du har tatt yrkesfag er du låst inne og ikke kan ta høyere utdanning eller få en god karriere. Det er også et område der vi har en jobb å gjøre, spesielt med å vise muligheter for videre utdanning både innenfor fagskole og høyere utdanning, og vise mangfoldet av yrkes og karriereveier for yrkesfagene, sier Mathisen

Og hun legger til:

— Utdanning, yrkesvalg og karriere gjenspeiler ikke hverandre en til en. Vi må inn i den målgruppa og jobbe med å vise at det mange veier som kan føre til en bra karriere og et bra liv.

LES OGSÅ

Stadig flere vil gjøre som Sivert. Ta utdanning ved en fagskole