Utdanningen og studenten er det viktigste, mener den nye OsloMet-rektoren

Underveis i styremøtet 8. desember vandrer Christen Krogh hvileløst rundt på gulvet i leiligheten på Frogner. En ny rektor ved OsloMet skal ansettes, og søket er snevret inn til ham selv, konstituert rektor Nina Waaler og tidligere dekan ved Universitetet i Oslo, Pål Barkvoll.

Krogh er innstilt som nummer én, men spennende er det likevel når ansettelsessaken skal behandles og møtet lukkes. I én time er strømmevideoen fra møtet svart, før styreleder Trine Syvertsen ringer og meddeler den gode nyheten: Du har fått jobben.

— Jeg ble utrolig glad, selv om det ikke kom som en overraskelse. Jeg visste om innstillingen, men det var selvsagt spennende. Styret er suverene og sto fritt til å ta egne valg, sier Krogh.

Vendt tilbake

Han har vært nøyaktig 24 dager i sjefsstolen når han tar imot Khrono i P46 på OsloMets campus i Pilestredet.

— Disse skoene er en avskjedsgave fra Høyskolen Kristiania, sier Krogh og peker ned på sine føtter. Gulfargen på joggeskoene bærer en sterk likhet til OsloMets distinkte logo.

Og skoene er ikke kun til pynt, skal det vise seg. Turen opp til ledelsens kontorer i 7. og øverste etasje i bygget skjer ikke via heisen, men til fots opp trappa. «Hverdagstrim», som han kaller det.

Den nye rektoren er ikke et ukjent ansikt for ansatte ved universitetet han nå skal lede. I nesten halvannet år var han forskningsdirektør ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus i 2012-14.

56-åringen ble den gangen fristet vekk av jobben som avdelingsdirektør i Forskningsrådet. Etter det gikk ferden videre til Høyskolen Kristiania og rollen som prorektor for arbeidsliv og innovasjon.

Åtte år etter avskjeden er han tilbake, og høgskolen han forlot har blitt et universitet.

Før han skulle ta fatt på rektorgjerningen 1. mars, tok Krogh et ukonvensjonelt valg. Han sendte ut et spørreskjema til 2300 ansatte, der han ba om råd. Nesten 1000 svar fikk han tilbake.

— Spørreundersøkelsen reflekterer hva jeg gjør nå, nemlig å reise rundt for å snakke med så mange som mulig. Alternativet hadde vært å gjemme seg vekk og bli sluset inn i et system som allerede virker. Etter min mening er det vanskelig å være leder et sted hvis du ikke forstår hva dine ansatte er opptatte av.

Les mer om svarene han mottok her.

— Ikke et tomt begrep

Krogh startet karrieren i Sintef som forsker og senere forskningssjef, før Opera Software lokket ham vekk fra akademia i ti år på starten av 2000-tallet.

Erfaringene herfra trekker han fram når tema blir arbeidslivsrelevans. På få år vokste det norske IT-selskapet fra 100 til 1000 ansatte i 14 land. Den voldsomme veksten førte til store behov for programmerere og utviklere.

— Det ble stadig vanskeligere å få tak i riktig kompetanse. Til slutt kom vi til et punkt hvor vi ikke klarte å finne nok kompetanse i Norge. Da dro jeg til Polen og etablerte to selskaper. Som et resultatet av det, er utviklerne som er igjen i Opera Software i Polen.

Han har i ettertid tenkt mye på hvorfor det ble sånn.

— Hvorfor fant vi ikke nok kompetanse i Norge? Jeg tenkte at det var utdanningsinstitusjonenes skyld. De klarte ikke å tjene oss. Over tid har jeg tenkt at det er et delt ansvar. Som utviklingsdirektør var jeg ikke flink nok til å si fra til institusjonene om behovene våre.

— Arbeidslivsrelevans er derfor ikke et tomt begrep for meg, det er en egen, dyrekjøpt erfaring om hva som kan skje hvis man ikke får til den gode kontakten mellom utdanningsinstitusjonene og næringslivet.

Studenten i sentrum

«Det høres ut som jeg holder en festtale», spøker Krogh etter et lengre resonnement om OsloMets historie og utdanningstilbud.

Spørsmålet er hva slags rektor ønsker Krogh å være, og hva ønsker han å oppnå som leder for OsloMet.

I sin tale til de ansatte i sin første uke som rektor, trakk han fram utdanningsoppdraget som universitetets viktigste oppgave.

— På noen andre institusjoner holdes ikke utdanningsoppdraget så høyt som jeg mener det burde. Studentene er det første og viktigste oppdraget for et universitet. Studentene må være i sentrum. Og da må vi jobbe for at læringsutbyttet og studentmiljøet er så bra som mulig.

— Den forrige rektoren kom til Høgskolen i Oslo og Akershus med et klar prosjekt om å gjøre høgskolen til et universitet. Hva er ditt prosjekt?

— Først må jeg nevne at det var ikke Curt Rice sitt prosjekt. Det var et prosjekt lenge før han begynte, og rektoren før ham for så vidt. Han kom inn på sjarmøretappen i en prosess som hadde pågått i mange år, sier Krogh, før han fortsetter:

— Poenget mitt er at jeg kommer ikke inn som ny rektor for OsloMet for å vise at jeg har forstått noe 2.300 ansatte ikke har forstått. Jeg har kommet hit for å gjøre en god jobb med de ressursene vi har og de ansatte vi har.

Hva han mener OsloMet bør gjøre mindre av, har han ikke lyst til å kommentere.

— Nå har jeg vært i denne jobben i 24 dager. Spør meg igjen når jeg har vært her i 54 dager, spøker rektoren.

«Silent piano»

Den første tiden som OsloMet-rektor har vært hektisk, forteller Krogh. Dagene er fylt til randen med møter, både internt på OsloMet, men også med eksterne premissleverandører som lokal- og rikspolitikere og næringslivet.

— Når det ikke er hektiske dager på kontoret, hva liker du å gjøre da?

— Jeg leser bøker, og liker særlig godt lydbok, og jeg skriver. Jeg har et par prosaprosjekter jeg dykker ned i fra tid til annen. Og jeg spiller piano. For egen terapis skyld.

— For et års tid siden solgte vi huset i Asker og flyttet til Oslo. Da kjøpte jeg et nytt Yahama-piano, et såkalt «silent piano» med en pedal som hindrer hammeren fra å treffe strengene. Det gir følelsen av et ordentlig piano, men med en digital lyd. Det er kjekt når vi bor i en blokk, sier Krogh.

direktøravgang

Toppdirektøren ved OsloMet slutter

— Uproblematisk

I desember valgte universitetsstyret Lillestrøm som nytt hovedsete for sin campus på Romerike, til tross for sterke innsigelser fra tidligere fungerende rektor Nina Waaler og dekanene som heller ønsket en ny campus på Akershus universitetssykehus.

Én av målsetningene Krogh har satt seg er å være en rektor for hele OsloMet.

— Kjeller-saken har unektelig vært en vanskelig sak for det tidligere rektoratet. Er det en fordel eller ulempe at du kommer inn utenfra for å begynne på en sånn prosess?

— Det vet jeg ikke. Jeg er den jeg er, og jeg har den verktøykassen jeg har. Jeg er opptatt av samarbeid og gjøre en nytte for samfunnet. Styrets oppgave er å nettopp styre, og når de har gjort et vedtak er det min oppgave å se til at det skjer.

— Mener du det er en god idé å være spredt på to steder?

— Er ikke mange institusjoner spredt? Sist jeg sjekket var NTNU spredt, Universitetet i Sør-Øst Norge hadde en 7-8 campuser og Høgskolen på Vestlandet var spredt «all over the place». Å ha campus to steder er helt uproblematisk i mine øyne.

lokalisering

Jessheim håper statsråden vil overprøve OsloMet-styret

Kunstneriske døtre

Hans to døtre på 19 og 22 år har flyttet ut. Nå er spørsmålet om de vil følge i fars akademiske fotspor.

Krogh er utdannet sivilingeniør ved Universitetet i Glasgow i 1988. I tillegg har han en doktorgrad i filosofi fra Universitetet i Oslo, der avhandlingen hans var knyttet til rettsteori, filosofi og informatikk.

— Min eldste datter har begynt på Arkitektur- og designhøgskolen og studerer design, mens hun yngste går på filmlinja på Sandefjord folkehøyskole.

— De har valgt en litt kunstneriske, kreative vei, kanskje i motsetning til ingeniør-faren?

— Nja, ja. Faren er jo glad i å skrive og er filosof, selv om det ikke er estetisk orientert.

Innenriks- og utenriksminister

Nylig lanserte Anine Kierulf og hennes utvalg sin rapport om akademisk ytringsfrihet. Intervjuet fant sted før ekspertgruppen la fram sine råd og forslag til tiltak for å verne den akademiske ytringsfriheten.

Ekspertgruppen mener at formidling i større grad må likestilles med de to andre samfunnsoppdragene, forskning og undervisning.

— Hvordan kommer du som rektor til å løse balansegangen mellom å være en synlig rektor utad og være tilgjengelig for de ansatte?

— Blant svarene i spørreskjemaene var det mange som påpekte at OsloMet trenger en rektor som er både innenriksminister og en utenriksminister. Det er vanskelig å være leder av en organisasjon hvis du er usynlig internt. Samtidig er det umulig å være rektor for en så viktig organisasjon som OsloMet uten å ta del i samfunnsdebatten og ha synspunkter på OsloMets hovedoppgaver.

Profesjonsutdanninger 1818-2018

Historien om et av Norges mest enkjønnede universiteter er her

Kvadratmeterkrav

Kroghs forgjenger som rektor, Curt Rice, fortalte i mars i fjor at OsloMet skal redusere arealene sine med opptil en fjerdedel de kommende årene. Flere av OsloMets leieavtaler utløper de kommende årene, og økende leiepriser blir ikke kompensert av Staten.

Rice pekte på uutnyttet plass i byggene og at pandemien har vist at behovet for areal er mindre enn tidligere. Dessuten utløper en del av OsloMets leieavtaler de kommende årene.

— Inngangen min er ikke å spare penger, håndtere kvadratmeterkrav eller minske leiekontraktene. Inngangen min er å ivareta de ansattes arbeidsmiljø og studentenes læringsutbytte på best mulig måte, sier Krogh.

Bred eller spiss forskning?

Gjennom hele sin akademiske karriere har forskning vært et hovedfokus for Krogh. Som nevnt hadde han tidligere jobbet som forskningsdirektør ved Høgskolen i Oslo og Akershus, vært avdelingsdirektør i Forskningsrådet og forskningssjef i Sintef.

Så, hva ønsker han å oppnå med forskningen ved OsloMet?

I sin tale til de ansatte la Krogh vekt på eksternfinansiering.

«Det holder ikke med noen få fremragende miljøer for å være et godt universitet. Forskning er en breddeidrett som er viktig over alt på universitetet, og må stimuleres på alle nivåer.»

— Er det viktigere å være brede eller spisse?

— Jeg har registret at det noen steder er et spørsmål om man skal gjøre det ene eller det andre. For meg blir diskusjonen litt tullete. Som et stort universitet skal vi selvsagt gjøre begge deler. Vi skal ha spisskompetente miljøer innenfor veldige smale områder og vi skal ha bred aktivitet som gjelder alle. Og spisset forskning betyr ikke at det ikke er anvendt.

forskning

De «nye» universitetene snakker ned grunn­forskningen, ifølge professor