Debatt ● bjørn høyland

Usikker undervisnings­planlegging

Hybrid undervisning er den minst dårlige løsningen.

— Få er i dag glad i hybrid undervisning. Men det er i hybrid undervisning de realistiske mulighetene for troverdig undervisningsplanlegging under usikkerhet ligger, skriver professor og undervisningsleder Bjørn Høyland (UiO).
Bjørn Høyland
Professor og undervisningsleder Bjørn Høyland
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Igjen er vi pålagt å planlegge med digital undervisning og hjemmekontor. Dessverre er det ingen garanti for at dette er den siste gangen. Kanskje vil det være sånn i lang tid fremover. Kanskje ikke. Det som er sikkert er at vi ikke kan stå i en unntakstilstand hvor vi er nødt til å være beredt til å kaste om på undervisningen hver gang det inviteres til en pressekonferanse.

Det fremstår utopisk å planlegge for kun fysisk undervisning fremover. Det fremstår dystopisk å akseptere en heldigital undervisningshverdag. Det første vil vi nok ikke kunne gjennomføre. Det andre har for store negative konsekvenser. For læringsutbytte. For det psykososiale miljøet. For fagmiljøet. For studiestedene.

Vi må planlegge for er en hverdag hvor det hver dag er mulig å justere grad av fysisk undervisning etter hva som er mulig der og da. Vi må planlegge for en hverdag som tar hensyn til at studenter og undervisere har ulike livssituasjoner og gjør forskjellige risikovurderinger når smittesituasjonen endrer seg. Vi må planlegge for hybrid undervisning.

God hybrid undervisning forutsetter et endelig brudd med ideen om undervisning som en aktivitet som hver enkelt underviser står alene om. God hybrid undervisning er lagarbeid. De færreste er i stand til å være skikkelig tilstede to steder samtidig, på skjerm og i forelesningssal.

Når en med-underviser holder et øye med de som deltar digitalt og kobler disse på den fysiske undervisningen, kan foreleser fokusere på det som skjer i salen. Med en med-underviser er også steget til, og ekstra-arbeidet med, studentaktiviserende undervisning mindre. Disse oppgavene trenger heller ikke bli veldig annerledes i de perioder hvor all undervisning må gjøres digital igjen.

I de periodene hvor få, eller ingen, deltar digitalt kan med-underviseren gå mer inn i den fysiske forelesningen med spørsmål, kommentarer og studentaktiviserende tiltak. Veien derfra til å videreutvikle det digitale undervisningsmateriale i form av høy-kvalitets undervisnings-videoer, quizer, og podcaster er kortere om man er et lite team som samarbeider om å utvikle og levere undervisning enn om man er alene om å levere undervisning.

Hybrid undervisning er det som fungerer best i perioder med noe smitteverntiltak. Gitt avstandskrav kan påmelding, evt. med loddtrekning, regulere fysisk oppmøte på hver enkel forelesning og seminar. Med gode rutiner som sikrer at de studenter som ønsker det har like muligheter til å møte opp, kan man da gjennomføre så mye fysisk undervisning som situasjonen tillater der og da, ikke hva den tillot da undervisningen ble planlagt.

Når hvert emne har et team av undervisere, kan en også sikre seg at noen får fysisk undervisning selv om foreleser ikke kan møte fysisk. I et undervisnings-team er at det også mer naturlig og enklere å gi hverandre tilbakemelding på undervisning på daglig basis.

Nyeste artikler

Mest lest

Tilbakemelding fra fagfeller er kjernen i kvalitetskontroll innen forskning, det kan nok med fordel brukes mer innen undervisning. Det er også viktig å legge til rette for at det lønner seg å samarbeide om undervisningen. Vi må vri undervisningsplikten fra mange undervisnings-aktiviteter man er alene om til noen få undervisningstiltak man samarbeider om.

Essensen i hybrid undervisning har vi allerede. Det er mulig å følge forelesningen i, og utenfor, forelesningssalen. Det er mulig å delta på seminar i, og utenfor, seminarrommet. Det er mulig å ha veiledning på kontoret og over nettet. Eksamen kan være i eksamenslokaler eller hjemmefra. Dette er kjent for de fleste og praktiseres allerede. Det som mangler, er at dette blir den nye normaltilstanden.

I den nye normaltilstanden planlegges alt på en måte som tillater undervisning med alt fra ingen smittevernbegrensinger til full nedstengning. Dette kan gjøres på to måter. At all undervisning blir digital, eller at alt planlegges med et digitalt alternativ.

Det første alternativet fremstår nok ikke, over tid, som særlig attraktiv for de fleste. Det andre fremstår i utgangspunktet som et dårligere alternativ på kort sikt, men er det eneste til både gir forutsigbarhet og gjør det mulig med fysisk tilstedeværelse på forelesning, seminar, veiledning og til eksamen. Det er den eneste veien tilbake til et noenlunde levende universitet.

Få er i dag glad i hybrid undervisning. Men det er i hybrid undervisning de realistiske mulighetene for troverdig undervisningsplanlegging under usikkerhet ligger. Hybrid undervisning er det eneste som er gjennomførbart på kort og lang sikt og under ulike grader av smittevernstiltak. Hybrid undervisning er det eneste som gir oss nok fleksibilitet til at undervisningsplanlegging igjen kan bli rutinearbeid. Hybrid undervisning gjør veien til studentaktiviserende undervisningsformer, kontinuerlig fagfellevurdering, og økt studiekvalitet kortere.

Hybrid undervisning gjør veien tilbake til forelesningssalen kortere. Hybrid undervisning basert på lagarbeid er den minst dårlige løsningen.

Les også:

Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside

studiekvalitet bjørn høyland covid-19 universitetet i oslo debatt digital undervisning hybrid undervisning meninger student tilrettelegging
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS