Debatt bjørn høyland

Usikker undervisnings­planlegging

Hybrid undervisning er den minst dårlige løsningen.

— Få er i dag glad i hybrid undervisning. Men det er i hybrid undervisning de realistiske mulighetene for troverdig undervisningsplanlegging under usikkerhet ligger, skriver professor og undervisningsleder Bjørn Høyland (UiO).
Publisert

OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

Igjen er vi pålagt å planlegge med digital undervisning og hjemmekontor. Dessverre er det ingen garanti for at dette er den siste gangen. Kanskje vil det være sånn i lang tid fremover. Kanskje ikke. Det som er sikkert er at vi ikke kan stå i en unntakstilstand hvor vi er nødt til å være beredt til å kaste om på undervisningen hver gang det inviteres til en pressekonferanse.

Det fremstår utopisk å planlegge for kun fysisk undervisning fremover. Det fremstår dystopisk å akseptere en heldigital undervisningshverdag. Det første vil vi nok ikke kunne gjennomføre. Det andre har for store negative konsekvenser. For læringsutbytte. For det psykososiale miljøet. For fagmiljøet. For studiestedene.

Vi må planlegge for er en hverdag hvor det hver dag er mulig å justere grad av fysisk undervisning etter hva som er mulig der og da. Vi må planlegge for en hverdag som tar hensyn til at studenter og undervisere har ulike livssituasjoner og gjør forskjellige risikovurderinger når smittesituasjonen endrer seg. Vi må planlegge for hybrid undervisning.

God hybrid undervisning forutsetter et endelig brudd med ideen om undervisning som en aktivitet som hver enkelt underviser står alene om. God hybrid undervisning er lagarbeid. De færreste er i stand til å være skikkelig tilstede to steder samtidig, på skjerm og i forelesningssal.

Når en med-underviser holder et øye med de som deltar digitalt og kobler disse på den fysiske undervisningen, kan foreleser fokusere på det som skjer i salen. Med en med-underviser er også steget til, og ekstra-arbeidet med, studentaktiviserende undervisning mindre. Disse oppgavene trenger heller ikke bli veldig annerledes i de perioder hvor all undervisning må gjøres digital igjen.

I de periodene hvor få, eller ingen, deltar digitalt kan med-underviseren gå mer inn i den fysiske forelesningen med spørsmål, kommentarer og studentaktiviserende tiltak. Veien derfra til å videreutvikle det digitale undervisningsmateriale i form av høy-kvalitets undervisnings-videoer, quizer, og podcaster er kortere om man er et lite team som samarbeider om å utvikle og levere undervisning enn om man er alene om å levere undervisning.

Hybrid undervisning er det som fungerer best i perioder med noe smitteverntiltak. Gitt avstandskrav kan påmelding, evt. med loddtrekning, regulere fysisk oppmøte på hver enkel forelesning og seminar. Med gode rutiner som sikrer at de studenter som ønsker det har like muligheter til å møte opp, kan man da gjennomføre så mye fysisk undervisning som situasjonen tillater der og da, ikke hva den tillot da undervisningen ble planlagt.

Når hvert emne har et team av undervisere, kan en også sikre seg at noen får fysisk undervisning selv om foreleser ikke kan møte fysisk. I et undervisnings-team er at det også mer naturlig og enklere å gi hverandre tilbakemelding på undervisning på daglig basis.

Tilbakemelding fra fagfeller er kjernen i kvalitetskontroll innen forskning, det kan nok med fordel brukes mer innen undervisning. Det er også viktig å legge til rette for at det lønner seg å samarbeide om undervisningen. Vi må vri undervisningsplikten fra mange undervisnings-aktiviteter man er alene om til noen få undervisningstiltak man samarbeider om.

Essensen i hybrid undervisning har vi allerede. Det er mulig å følge forelesningen i, og utenfor, forelesningssalen. Det er mulig å delta på seminar i, og utenfor, seminarrommet. Det er mulig å ha veiledning på kontoret og over nettet. Eksamen kan være i eksamenslokaler eller hjemmefra. Dette er kjent for de fleste og praktiseres allerede. Det som mangler, er at dette blir den nye normaltilstanden.

I den nye normaltilstanden planlegges alt på en måte som tillater undervisning med alt fra ingen smittevernbegrensinger til full nedstengning. Dette kan gjøres på to måter. At all undervisning blir digital, eller at alt planlegges med et digitalt alternativ.

Det første alternativet fremstår nok ikke, over tid, som særlig attraktiv for de fleste. Det andre fremstår i utgangspunktet som et dårligere alternativ på kort sikt, men er det eneste til både gir forutsigbarhet og gjør det mulig med fysisk tilstedeværelse på forelesning, seminar, veiledning og til eksamen. Det er den eneste veien tilbake til et noenlunde levende universitet.

Få er i dag glad i hybrid undervisning. Men det er i hybrid undervisning de realistiske mulighetene for troverdig undervisningsplanlegging under usikkerhet ligger. Hybrid undervisning er det eneste som er gjennomførbart på kort og lang sikt og under ulike grader av smittevernstiltak. Hybrid undervisning er det eneste som gir oss nok fleksibilitet til at undervisningsplanlegging igjen kan bli rutinearbeid. Hybrid undervisning gjør veien til studentaktiviserende undervisningsformer, kontinuerlig fagfellevurdering, og økt studiekvalitet kortere.

Hybrid undervisning gjør veien tilbake til forelesningssalen kortere. Hybrid undervisning basert på lagarbeid er den minst dårlige løsningen.

Les også:

Følg flere debatt i akademia på Khronos meningsside

Powered by Labrador CMS