NEttundervisning og hjemmekontor
Urolig for at koronakrisen vil gi permanent digitalisering
Rektorer utelukker ikke videreføring av enkelte koronaløsninger.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Hjemmekontor, digital undervisning, digital vurdering. Store og kjappe endringer har preget universitet- og høgskoleansatte og studenter den siste koronatiden. Er det noen som ser muligheter for at endringene kan bli varige — også når dette er over?
«Vi håper inderlig at digitaliseringsentusiaster ikke faller for fristelsen til å misbruke krisen til å implementere mer teknologisk drevet undervisning enn vi faktisk finner meningsfullt,» skriver Arve Hjelseth og Eli Smeplass i et innlegg i Universitetsavisa.
De er henholdvis førsteamanuensis i sosiologi og yrkesfagspedagogikk ved NTNU.
Ved NTNU har det blitt sendt ut en spørreundersøkelse til de ansatte om digitalisering og endring av undervisning i koronaperioden.
Hjelseth og Smeplass synes det er bekymringsfullt at NTNUs ansatte blir bedt om å vurdere implementeringen av digitaliserings-strategien i en unntakstilstand og synes flere av spørsmålene blir stilt på en måte som kan gi inntrykk av at digitalisering er et mål i seg selv.
Digitalt er ikke nødvendigvis bedre
«Undersøkelsen er i beste fall laget i hastverk, i verste fall er den tenkt å brukes som en kontroll av den digitale undervisningsaktiviteten før, under og etter Covid-19. (...) Noen av spørsmålene som stilles er nærmest retoriske. Det ligger i kortene at digitalisering er et ubetinget gode, ikke et verktøy for å skape opplegg og arenaer for god læring. Undersøkelsen fremstår som et accountability-verktøy,» skriver de.
Arve Hjelseth sier til Khrono at han ikke synes endring i seg selv er negativt.
— Det er verdifullt å få en sjanse til å tenke over alternative måter å gjøre ting på, men jeg fornemmer at det er visse superentusiaster som ser for seg at det er noen ting vi aldri vil gjøre igjen, fordi vi nå har sett mulighetene for eksempel digitale hjelpemidler gir oss, sier han.
Han oppfatter at noen nok vil se denne situasjonen som en «blessing in disguise». En mulighet til å få oppdatert den digitale kompetansen og bli mer «fremoverlente».
Hjelseth erkjenner at slike hjelpemidler har vist seg svært nyttige i en krisesituasjon som denne, men det betyr ikke at de tradisjonelle måtene å gjøre ting på ikke er like gode.
— Nå gjør vi alt digitalt fordi det ikke finnes alternativer, men for de fleste er dette dårligere enn å møtes fysisk, sier han.
— Avviklingen av campus Kjeller vil uansett tvinge frem en diskusjon
Rektor ved OsloMet, Curt Rice, mener erfaringene sektoren har fått med både digital undervisning, hjemmekontor og andre digitale løsninger blir viktige i tiden framover. Kanskje spesielt for hans vedkommende, som framover skal følge opp styrevedtaket om at OsloMet skal ha to likeverdige campuser i Oslo og på Romerike.
I Khronos sak om styrevedtaket, sa Rice blant annet at det ikke er sikkert at universitetet trenger det samme antall kvadratmeter som før.
— Jeg prøver å løfte tematikken, men vi har ikke hatt konkrete diskusjoner ennå. Avviklingen av campus Kjeller vil uansett tvinge fram en diskusjon. Jeg har bestandig vært tydelig på at ingen skal tvinges inn i åpne landskap, og den løsningen er nok mindre attraktiv etter denne krisen, sier Rice til Khrono nå.
Han legger til:
— Men før denne krisen, så har jeg sagt at vi har en ineffektiv bruk av kontorer. I gjennomsnitt bruker de vitenskapelig ansatte halvparten av uken sin utenfor kontoret, så jeg tenker at noe annet enn en person til ett kontor må vurderes, sier Rice.
Trenger man eksamenslokaler?
Men han beroliger sine ansatte om at han ikke vil tvinge folk til å ha hjemmekontor.
— Alle har nå fått erfaring med hjemmekontor, noen er positive også. Dersom noen framover skal ha hjemmekontor deler av tiden, så forstår vi bedre hva det betyr. Jeg synes variasjon i løsninger for ansatte gir muligheter for å ta hensyn til hver enkelt, sier Rice.
Han mener også at koronakrisen utfordrer statens arealnorm, som han mener har vært vanskelig i mange saker i sektoren.
Når det kommer til erfaringene sektoren har gjort seg med tanke på undervisning og eksamener, mener OsloMet-rektoren de har gitt rom for flere interessante spørsmål:
— Vi bruker mye penger hvert år på å leie lokaler for å gjennomføre skoleeksamener. I vår skal ingen i sektoren ha slike skoleeksamener. Kanskje vi burde spørre oss hvor nødvendig det egentlig er. Kanskje det til og med er pedagogisk klokt å tenke på andre vurderingsformer, sier Rice.
Ser for seg roterende klasserom
Han legger ikke skjul på situasjonen vi nå står i har lært oss at de fysiske møtene er viktige, likevel mener han at ting vil bli annerledes framover.
— Det er utenkelig at vi kan samle 400 studenter i et auditorium igjen. Å begynne å tenke på hybridmodeller for undervisning er viktig, for det vil bli varige endringer, sier Rice.
Rektoren tenker høyt og ser for seg løsninger der en fjerdedel av studentene er fysisk tilstede, mens resten følger undervisningen på digitale flater. Og så kan man rotere, slik at alle får tid i klasserommet, foreslår Rice.
— Noen har begynt å jobbe på denne måten allerede. Jeg tror det kan gi spennende muligheter for våre studenter og ansatte, og at dette kan påvirke hvilke plassbehov vi vil få framover, sier Rice.
— Savner kontoret mitt intenst
Arve Hjelseth mener ideen om at ansatte skal skape sin egen jobbmessige struktur hjemme og være veldig selvstendige har vært en trend i mange år.
— Man skal nærmest være selvstendig næringsdrivende innenfor et system som tilbyr tjenester. Det er en stund til dette er helt aktuelt i vår sektor da. Hjemmekontor har betydelige kostnader. Både økonomiske og på andre måter. Jeg savner kontoret mitt intenst, sier han, og forteller at ting går saktere når han ikke har tilgang til biblioteket sitt.
Hjelseth mener det fortsatt finnes emner hvor det er nødvendig å ha eksamen i kontrollerte omgivelser, slik at man ikke får tilgang til alle hjelpemidler.
Whittaker vurderer å legge om egne møter
Rektor ved Universitetet i Agder (UiA), Sunniva Whittaker, mener brådigitaliseringen som har skjedd i forbindelse med koronakrisen er en gylden anledning til å se på hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
— Vi skal blant annet sende ut en undersøkelse til våre studenter for å finne ut hvordan de har opplevd dette, sier Whittaker til Khrono.
Whittaker sier at for henne har Zoom-møtene fungert så godt («nesten bedre enn fysiske møter») at det er sannsynlig at hun vil legge om praksis på en del møter hun selv er med i.
— Det kan være at hjemmekontor fungerer godt for noen. Dette varierer fra person til person. Jeg er opptatt av at våre ansatte skal ha optimale arbeidsforhold. Jeg skal ikke underslå at denne perioden har vært veldig krevende for de ansatte. Å ha sosiale rammer rundt arbeidet er veldig viktig både for trivsel og effektivitet, sier hun.
Nyttig erfaring for etter- og videreutdanning
Prorektor for utdanning og kvalitet ved UiT Norges arktiske universitet, Wenche Jakobsen, sier hun tror universitetet vil videreføre en del av de positive erfaringene fra denne perioden.
— Nå har det kommet en ny stortingsmelding om livslang læring. Noen av erfaringene med digital undervisning kan vi sette i god bruk når vi skal utdanne studenter i usentrale strøk, sier hun.
Hun er klar på at studenter i ordinær bachelor- og master-utdanning ikke skal måtte fortsette med digital undervisning.
Jakobsen ser også for seg at hjemmekontor kan komme til å bli brukt i større grad, men sier hun er klar over at mange ansatte savner miljøet på jobben.
— Det å gå til jobben, ha pause med kolleger, snakke, diskutere og finne innovative løsninger og ideer. Det blir ikke sånn at hjemmekontor nå skal ta over. Det er nok mange som har innsett hvor viktig den sosiale dimensjonen ved et arbeidskollegium er, sier hun.
