Debatt ● Gisle Selnes

Usakligheter fra Nord universitet

Ledelsen ved Nord universitet bør vokte seg for ikke å fremstå som regjeringens støttespillere i denne saken, skriver Gisle Selnes i et svar til Hanne Solheim Hansen og Elisabet Ljunggren.

Solheim Hansen og Ljunggren levner ingen tvil om at undertegnede er adressat for dette utfallet om «uopplyste professorer», skriver kronikkforfatteren. — De bør spørre seg selv hva som får dem til å ty til usakligheter av denne sorten i en sak som reiser alvorlige spørsmål om tilliten til den norske regjeringen.
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

«Nei, Nord universitet skal ikke avgjøre om statsråden har tillit», skriver rektor ved Nord universitet Hanne Solheim Hansen og dekan ved samfunnsvitenskapelig fakultet samme sted, Elisabet Ljunggren. 

Hovedpoenget står seg: Det er ikke Nord universitet som skal vurdere statsråd Kjerkols fremtid, og studentsaker er unntatt offentlighet. Da er det ekstra betenkelig at det er nettopp dette Kjerkol og Støre legger opp til. 

Mens det ene nye plagiat-eksemplet grovere enn det andre avdekkes, ligger det an til at en endelig avgjørelse, ved en eventuell anke, ikke foreligger før om mange måneder, muligens først til høsten, uten at offentligheten vil bli informert. 

I mellomtiden vil det nok dukke opp andre skandaler som tar luven fra stormen omkring Kjerkols juks, om ikke det norske folk rett og slett har gått lei av hele problemstillingen.

Gisle Selnes

Det vil være opp til Kjerkol selv om vi skal få kjennskap til utfallet, og gudene må vite hvilke unnskyldninger hun i mellomtid vil ha klart å klekke ut for at dette er en privatsak. I mellomtiden vil det nok dukke opp andre skandaler som tar luven fra stormen omkring Kjerkols juks, om ikke det norske folk rett og slett har gått lei av hele problemstillingen.

Hansen og Ljunggren legger imidlertid inn et poeng av den billige sorten, når de skriver om uopplyste professorer som «uttaler seg i media om at de ikke har ikke har hørt om Nemnda for studentsaker». 

Hyperlenken til et VG-oppslag fra 30. januar levner ingen tvil om at undertegnede er adressat for dette utfallet. «— Hittil har de brukt tre dager på å finne ut om saken skal opp i Nemnda for studentsaker. Jeg har aldri hørt om noe lignende før», var det jeg sa til VG. 

Det betyr selvsagt ikke at jeg er uvitende om at alle universiteter er pålagt å ha et slikt organ, men at beskrivelsen av prosessen i forkant av en eventuell oversendelse til nemnden tilsier at Kjerkol ikke behandles på samme måte som andre studenter.

Solheim Hansen og Ljunggren bør spørre seg selv hva som får dem til å ty til usakligheter av denne sorten i en sak som reiser alvorlige spørsmål om tilliten til den norske regjeringen. De bør også vokte seg for ikke å fremstå som regjeringens støttespillere i denne saken. Hvordan mener de egentlig at faglig og politisk misnøye med politikeres juks og bedrag skal artikuleres? Og hvor skal den kanaliseres? 

Det er en merkelig forståelse av demokrati som legges til grunn, dersom de mener at vi bare skal smøre oss med tålmodighet i påvente av et hemmelig vedtak, som vi kanskje ikke engang vil få vite er fattet, og ellers slå oss til ro med ikke særlig betryggende beskrivelser i Khrono av hvordan plagiatsaker vurderes av administrativt ansatte i hovedstaden.

Powered by Labrador CMS