Uro og skepsis rundt rektoransettelse i Tromsø

— Dette er en meget uheldig situasjon. UiT er kommet i en klemme, sier tidligere UiT-rektor, Jarle Aarbakke, om situasjonen rundt nyansatt og påtroppende rektor Dag Rune Olsen i Tromsø.

Khrono har foretatt en digital temperaturmåling på stemningen blant UiT-ansatte ved starten av det nye året, hvor de skal få ny ledelse.

Vi har snakket med, og vært i kontakt med, titalls ansatte som både er urolige, bekymret, spent avventende og noen regelrett forbannet over både prosessen og styrevedtaket som førte fram til ansatt rektor.

Så langt har vi ikke truffet på noen som er veldig fornøyd med tingenes tilstand aller lengst nord.

Overrasket og forundret

Mange er overrasket og forundret over hvem som faktisk ble ansatt som ny rektor, andre har mye pent å si og et godt inntrykk av påtroppende.

Veldig mange følger spent med på støyen og den eksterne granskingen som skal settes i gang i Bergen av deres påtroppende rektor, Dag Rune Olsen.

Noen finner det påfallende at det skal være en «bladfyk», som politisk redaktør i avisen Nordlys, Skjalg Fjellheim, som skal være den som målbærer kritikken mot og ved UiT, og ikke noen av universitetets ansatte.

Men det er vanskelig å få UiT-ansatte til å uttale seg åpent, selv om mange gjerne snakker uten å ville bli sitert. Så godt som ingen vil legge seg ut med den nye rektoren.

Et fåtall rapporterer at det «ikke er noen stemning» ved UiT om dagen, man er avkoblet på hjemmekontor og snakker ikke sammen, mens atter andre ikke vil uttale seg eller snakke med Khrono i det hele tatt.

— Vil du at æ ska bli emeritus mange år før tida, spør en når vi ber om å få sitere det han har fortalt oss.

Snur opp ned

En av de få som ikke er emeritus, men som likevel vil uttale seg i saken, er professor ved Fiskerihøgskolen, Peter Arbo.

Han har også lenge vært en ganske enslig stemme som er positiv til ansatt rektor heller enn valgt.

— Skjalg Fjellheims kommentarer er sterkt misvisende, snur opp ned på tingene og kan ikke brukes som et argument mot ansatt rektor. Bråket rundt Dag Rune Olsen har oppstått nettopp i et system hvor man har valgt rektor, sier Arbo og viser til at en en valgt rektor (og styreleder) har stor grad av frihet i forhold til en ansatt rektor med ekstern styreleder, og påpeker at valgte rektorer kan ha problemer med å tilpasse seg rollen som ansatt.

— Man kan selvfølgelig få seg noen overraskelser ved å ansette rektor også, men om overraskelsene rundt Dag Rune Olsen er store nok til å velte tilsettingen, har jeg ingen grunn til å ha noen mening om, sier Peter Arbo.

Opprørt over ansatt rektor

Politisk redaktør i Nordlys Skjalg Fjellheim har vært — og er — en knallhard kritiker av UiT og også av ansettelsen av Olsen.

I en kommentar, datert 3. januar, samme dag som Olsens avgang ved Universitetet i Bergen ble kjent, skriver Fjellheim at «er det ikke tankevekkende at UiT allerede nå etablerer et ansettelsesforhold til en rektor som er uten tillit hos arbeidsgiveren han forlater? Det er all grunn til å stille spørsmål ved måten styret og ledelsen ved UiT håndterer denne situasjonen på».

Også Einar-Arne Drivenes mener Olsen burde vente. Drivenes er professor emeritus ved UiT.

— Jeg synes det er rart at han nå kan begynne ved UiT. Jeg kjenner bare saken fra media, men mener det er fornuftig å vente, sier han.

Drivenes er blant dem som har trykt «liker» på Fjellheims kommentar som er delt på Facebook.

— Jeg er enig med Fjellheim. Jeg er ganske opprørt over at UiT har gått inn for å ha ansatt, og ikke valgt rektor, slik de gamle breddeuniversitetene har hatt, sier Drivenes.

les også

Søker rektorjobb ved UiT

Håpløs posisjon

Også Bjørn Hersoug ville hatt valgt rektor. Hersoug er professor emeritus og er tidligere medlem av UiT-styret.

— Ansatt ledelse er ingen garanti for bedre kvalitet, sier Hersoug.

Han sier at veldig mye nå er avhengig av granskingen i Bergen.

— Det er en håpløs posisjon dersom Olsen skal starte med en slik sak hengende over seg, sier emeritusen.

— Bør Olsen starte i stilling i Tromsø før granskingen er gjennomført?

— Nei, jeg synes ikke det. UiT-styret må vente på en avklaring på hva som har skjedd, og ta saken opp på nytt dersom det viser seg at det har skjedd noe kritikkverdig, sier Hersoug.

Aarbakke: En klemme

Og for å fortsette på emeritus-rekka: Jarle Aarbakke, tidligere UiT-rektor (2002-2013), fortsatt på klingende Bergens-mål, men «nordlending i hjertet», som han sier, understreker ansvaret for hvem som har ført universitetet inn i «en klemme»:

— Ansvarlige for dette er han som søkte og de som tilsatte. Det er en del spørsmål man bør stille i denne saken. Jeg ønsker ikke å gå ut i en offentlig debatt, men jeg må si at Skjalg Fjellheim i Nordlys stiller noen betimelige spørsmål her, sier Aarbakke.

Mange peker på Husebekk

Ikke bare Fjellheim og Aarbakke, men også flere peker på sittende rektor og styreleder Anne Husebekk som den egentlige ansvarlige for både stemningen og det som nå skjer ved universitetet lengst mot nord.

Det gikk ei kule varmt allerede i fjor sommer da universitetsstyret med knappest mulig margin vedtok å endre ledelsesmodell fra valgt til ansatt rektor.

Les også

Reaksjoner på UiT: «Rektor har mistet all tillit og troverdighet»

Husebekk hadde i forkant invitert henholdsvis gammelrektor Jarle Aarbakke og avgått ansatt rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, til å komme med hver sine innlegg i debatten om ledelsesmodell.

Husebekk valgte til slutt å høre mest på Bovim, heller enn sin forgjenger.

Tungen på vektskålen i universitetsstyret ble Anne Husebekk selv, som overraskende for mange, stemte for ansatt rektor. Fire år tidligere stemte hun for valgt, og ble senere gjenvalgt uten motkandidat i 2017.

Mange fortsatt skuffet

Husebekk, som er ferdig med sin andre rektorperiode til sommeren, fikk massiv kritikk etter styrevedtaket i juni 2020, der styret trosset en solid oppslutning fra ansatte og studenter for fortsatt valgt ledelse.

Flere undersøkelser som ble gjort ved universitetet viste en oppslutning blant ansatte og studenter på mellom 60-80 prosent for fortsatt valgt ledelse.

Ansettelsen av Dag Rune Olsen kom også overraskende på mange. Det var tre interne søkere til stillingen, og flere hadde tenkt at nåværende prorektor Kenneth Ruud var den sterkeste søkeren.

At det nå i tillegg stormer rundt påtroppende rektor Dag Rune Olsen bærer ytterligere ved til bålet.

En av de argeste kritikerne den gangen, førsteamanuensis Ketil Zachariassen, bekrefter dette.

— Jeg og mange med meg er fortsatt skuffet over at styret vedtok å innføre ansatt rektor mot viljen til flertallet av de ansatte. Det at det nå blir støy rundt ansettelsen av Dag Rune Olsen aktualiserer dette spørsmålet igjen, sier Zachariassen.

les også

Anne Husebekk: Kan føles ensomt å være valgt rektor

Husbekk står på sitt

Sittende rektor Husebekk selv angrer ikke på noe i saken rundt overgang til ansatt rektor og ekstern styreleder.

— Det jeg sa om enhetlig ledelse står jeg for også i dag, og kan argumentere sterkt for ordningen. Når vi nå har ansatt Dag Rune Olsen som neste rektor, har vi ansatt en rektor som har vært valgt i to perioder og slik fått tillit, og som nå har søkt og er funnet best kvalifisert i en ny rektorstilling, sier Husebekk til Khrono.

Forskerforbundet: Betimelig spørsmål

4. januar trakk Dag Rune Olsen seg som rektor ved Universitetet i Bergen etter to uker i tenkeboksen. Begrunnelsen var at han vil unngå interessekonflikter ved å være både avtroppende og påtroppende rektor samtidig.

Olsen er så langt vi vet den første ansatte rektoren i Norge som går fra en rektorstilling til en annen. Ole Petter Ottersen gjorde det samme da han var ferdig med sin periode ved Universitetet i Oslo, og til slutt ble ansatt i jobben som rektor ved Karolinska Institutet i Stockholm, seks måneder før han gikk av ved UiO. Curt Rice kom fra stilling som professor ved UiT og til ansatt rektorjobb ved daværende Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMet), selv om han hadde vært prorektor ved UiT.

Selv om Dag Rune Olsen fortsatt er ansatt ved Universitetet i Bergen skal han jobbe inntil 20 prosent for sin nye arbeidsgiver UiT i åtte måneder før han formelt tiltrer som rektor 1.august i år.

Men at Olsen nå skal begynne i ny stilling i Tromsø - samtidig som styret ved UiB har vedtatt at Olsens håndtering av saken om nye planer om en arbeidslivsportal sammen med tidligere NHO-topp Tom Knudsen skal granskes, er det flere som er skeptisk til.

— Jeg ønsker ikke å uttale meg om selve saken før granskingen er avsluttet. Men det er et betimelig spørsmål om Olsen burde starte i stilling ved UiT før granskingen er ferdig, sier Olaf Styrvold, hovedtillitsvalgt for Forskerforbundet ved UiT.

Styrvold sier han har forståelse for at UiT-ledelsen ønsker en overlapp.

— Men kanskje burde Olsen ventet til etter granskingen.

Rice: Rimelig av UiT

Curt Rice mener det er ryddig av UiT å honorere Dag Rune Olsen for jobben han gjør før han tiltrer i Tromsø. Curt Rice hadde ingen slik ordning fra han ble ansatt i mars til han tiltrådte som rektor i august 2015.

— I etterpåklokskapens lys har jeg tenkt på at jeg skulle ha hatt en «toer-stilling» som påtroppende rektor i den perioden. Dag Runes ordning med 20 prosent ved UiT synes jeg er helt rimelig, sier Rice som selv mener han i sin tid utførte masse gratisarbeid som påtroppende rektor.

Vedtok engasjement

I UiTs styrepapirer fra august 2020 står det at «Den som blir ansatt som rektor med virkning fra 1.8.2021 kan konsulteres om utvalgte spørsmål i tiden fra ansettelse til tiltredelse i stillingen, og eventuelt engasjeres til å bidra i arbeidet».

Det er dette som nå skjer når Dag Rune Olsen som påtroppende UiT-rektor skal bruke inntil en dag i uka på jobb for UiT, og

Ifølge universitetsdirektør Jørgen Fossland ved UiT har universitetsledelsen, etter samråd med styret, antydet et sted mellom 10-20 prosent stilling i omfang.

Fossland sier til Khrono at de ennå ikke har endelig avtalt hvordan Olsen skal honoreres for jobben.

— Men vi forventer selvsagt ikke at Universitetet i Bergen skal betale for arbeid som Olsen gjør for UiT i perioden fram til han tiltrer, sier Fossland og legger til at det har vært snakk om honorering på timebasis eller å knytte Olsen til UiT i en midlertidig deltidsstilling.

Fossland opplyser også at UiT-styret under ansettelsen av rektor i desembermøtet gjorde det klart hvilke prosesser og oppgaver det ville være naturlig at den nye rektoren deltar i.

Ønsker ikke å spekulere

I samsvar med styrepapirene fra august legges det opp til at rektor blir gitt reell innvirkning på organisering og sammensetning av sentrale lederfunksjoner ved UiT. Det skal ansettes prorektorer blant annet, og styret ønsker at minst en prorektor skal være på plass til 1. august 2021.

Det at den nye rektoren knyttes til UiT allerede før tiltredelse «...innebærer også at den som blir ansatt som rektor gis tid til å gjøre seg kjent med UiTs virksomhet, organisasjon og styre før formell tiltredelse i stillingen», heter det i styredokumentet.

— Og det at den nye rektoren nå er under gransking av sitt eget styre i Bergen, har ingen innvirkning på dette?

— Vi er naturligvis kjent med at styret ved UiB har bestilt en ekstern gransking av en sak der Dag Rune Olsen er involvert. Men vi ønsker ikke å spekulere i utfallet av en gransking ved en annen institusjon, sier Fossland.

Universitetsdirektørens egen stilling vil forsvinne ved innføring av den nye ledelsesmodellen, men både Fossland og assisterende universitetsdirektør samt de to viserektorene, en i Nord-Troms/Finnmark og en i Sør-Troms/Nordland har fått prolongert sine stillinger ut 2021 på delegasjon fra rektor. Slik kan det nye rektoratet komme på plass og finne ut av den administrative organisasjonsmodellen sammen med et nytt styre som skal oppnevnes.

les også

Tidligere NHO-topp ble ansatt ved UiB og fikk millionlønn, selv om avtale med UiB ble stoppet

Reagerer på kritikk

— Uansett hvor lite vi liker vedtaket om ansatt rektor, og selv om vi kunne ønsket oss en intern rektor, har det vært en grundig prosess for å få på plass en ansatt rektor, sier Styrvold i Forskerforbundet.

Han reagerer på Nordlys-redaktør Fjellheims kritikk av Anne Husebekk.

— Jeg synes han er svært urettferdig mot henne. Hun nyter stor respekt ved UiT, og mitt inntrykk er at hennes bidrag i denne prosessen har vært ryddig, sier fagforeningslederen, og det er også enkelte andre som har sagt det samme i samtale med Khrono.

Husebekk: Ikke hyggelig

Husebekk selv innrømmer at kritikken i Nordlys ikke er hyggelig, og setter pris på det Styrvold sier.

— Jeg får så det holder av Fjellheim, men jeg er vant til å stå i stormen. Det ideelle hadde vært en etterfølger der det ikke var noe heft. Vi vet ikke hvor alvorlig saken knyttet til Dag Rune Olsen er, sier Husebekk, og legger til:

— Det som går på meg som person er ikke bare lett. Det sies av mange at jeg har gjort en rimelig bra jobb i 7,5 år. Da er det dumt at det på slutten av det andre åremålet kommer sterk kritikk.

— Hvordan opplever du stemningen rundt den nyansatte rektoren?

— Styret var enstemmig i beslutningen. Jeg synes vi får en rektor med stor og bred kompetanse, og som har vært leder ved Universitetet i Bergen i nesten 12 år. Det er det vi forholder oss til, sier Husebekk.

UiT-rektoren sier at noen ansatte har reagert på saken, og på det som er skrevet i media — særlig i Nordlys.

— Det er klart at det ikke er heldig at det kommer saker i media nå. Det er først og fremst en sak mellom UiB og Dag Rune Olsen. Vi avventer granskingen, sier Husebekk.

Skal orientere styret

Husebekk sier at UiT-styret vil bli orientert om saken i sitt første styremøte i slutten av januar, og deretter på alle møter fremover.

— Mener du og styret at Olsen kan begynne i en mindre stilling ved UiT før granskingen er avsluttet?

— Ja. Allerede i fjor høst vedtok styret at den som ble ansatt skulle få tilbud om å bruke tid ved UiT denne våren. Jeg mener at det er fint at Olsen nå kan begynne å bli kjent med både UiT og landsdelen, sier Husebekk.