Valgt eller ansatt rektor
Anne Husebekk: Kan føles ensomt å være valgt rektor
UiT-rektor Anne Husebekk synes stillingen som valgt rektor kan være ensom, men vil ikke si om hun går inn for å endre ledelsesmodell.
Publisert
Sist oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
(Saken er oppdatert)
Anne Husebekk har vært rektor ved UiT i snart sju år og har et drøyt år igjen av sin andre periode som valgt rektor og styreleder.
Under en debatt torsdag ettermiddag om UiT fortsatt skal ha valgt rektor eller heller gå over til ansatt rektor og ekstern styreleder, ble hun utfordret på hva slags modell hun selv foretrekker.
Før rektorvalget for fire år siden, tok hun stilling for å fortsette med valgt rektor. På debattmøtet sa hun at hun ser argumenter for begge modeller.
— Jeg har erfaringer nå som gjør at jeg ser at det er dilemmaer ved vår ledelsesmodell som må vurderes nøye opp mot hverandre, sa hun.
Departementet opptrer ikke som en sterk støttespiller for en valgt rektor.
Anne Husebekk, rektor UiT
— Det er en fantastisk situasjon å være rektor ved UiT, som er så utrolig viktig for nordnorsk samfunnsliv og utvikling, men jeg er den første til å innrømme at det ikke er noen lett lederposisjon å ha, sa hun på møtet.
Hun fortalte at hun synes rollen stillingen som valgt rektor kan føles ensom.
— I andre situasjoner har jeg kunnet forholde meg til en ekstern styreleder, sa hun og la til:
— Departementet (KD) opptrer heller ikke som en sterk støttespiller for en valgt rektor, til tross for at KD er rektors overordnede.
En politisk rektor
På debattmøtet innledet tidligere UiT-rektor Jarle Aarbakke og argumenterte for å beholde ordningen med en rektor som er valgt av ansatte og studenter.
— Valgt rektor har fungert i over 50 år, sa han.
— Vi trenger en rektor som kan trives i rollen som universitetspolitiker. Det er en politisk rolle, selv om den ikke er partipolitisk. Vi er ikke ute etter en dyktig administrator, men en som kan jobbe i et fruktbart tospann med universitetsdirektøren, sa han.
Les Jarle Aarbakkes innlegg i Khrono her
Argumenterte for ansatt
Tidligere rektor ved NTNU, Gunnar Bovim, argumentere for ansatt rektor i sin innledning. Han påpekte rekrutteringsgrunnlaget blir større hvis man ansetter rektor, at det er vanskelig å se noe skille mellom faglig og administrativ aktivitet, og at en ansatt rektor vil ha mer autoritet overfor eiere og høyere legitimitet i samfunnet.
— Universitetets legitimitet i samfunnet skal man ikke kimse av; det gir kraft til autonomi, sa han blant annet.
Flest stemmer for valgt rektor
De fleste som tok ordet under debatten var for å fortsette med valgt rektor.
En av dem var stipendiat Anders T. Hjertø Lind.
— Dagens ordning fungerer. Vi har en populær og respektert rektor med stor legitimitet, sa han.
— Det er en ideologisk tro på at ansatt rektor vil gi profesjonalitet og strategisk fokus ... og at hvis man bare følger næringslivets metoder vil alt bli bra, sa Lind.
Han erkjente at universitetsdemokratiet har sine utfordringer, men tok heller til orde for å styrke ordningen med valgt rektor, blant annet å øke tilfanget av kandidater. I den forbindelse foreslo han å gå bort fra ordningen med at rektor og prorektorer stiller i team.
— Hvis rektor heller utpeker prorektorer senere, kan for eksempel den tapende bli prorektor, sa han.
Arbo for ansatt rektor
Professor Peter Arbo var nokså alene om å argumentere for ansatt rektor. Han sluttet seg til Gunnar Bovims argumenter.
Arbo etterlyste målestokken når alle sier at dagens ordning fungerer bra.
— Hva sammenligner de med? I Tromsø har vi bare erfaring med én modell, mens min erfaring fra ulike styrer er at ansatt rektor fungerer best, sa han på møtet.
Arbo sier til Khrono at han er uenig i påstander om at de som er for ansatt rektor er ideologisk forblindet og tror på ledelsesmodeller fra privat sektor.
— Jeg tror at alle ledere er feilbarlige. Vi kan ende opp med solkonger eller døgenikter uansett ledelsesmodell, men ansatt rektor gir den beste garantien for å unngå det på grunn av rekrutteringsprosessen og styrets posisjon vis-a-vis rektor, sier han.
Les Peter Arbos innlegg i Khrono her
(Saken er oppdatert fredag kl 13.30. Misforståelse angående Peter Arbos innlegg på debattmøtet er rettet opp. Lenke til opptaket av debattmøtet er lagt inn.)
