UIT og knudsen-saken
Olsen-ansettelsen ved UiT i spill – krever annullering om gransking gir sterk kritikk
Dersom UiB-styrets gransking av Knudsen-saken avdekker sterkt kritikkverdige forhold, må UiT annullere kontrakten med nytilsatt rektor Dag Rune Olsen, mener Nordlys-redaktør.
Publisert
Oppdatert
OBS! Denne artikkelen er mer enn tre år gammel, og kan inneholde utdatert informasjon.
Etter et ekstraordinært styremøte lille julaften vedtok styret ved UiB å starte en ekstern gransking av den såkalte Knudsen-saken. Sakkyndige skal finne ut hva som skjedde da rektor Dag Rune Olsen jobbet for en avtale om en arbeidslivsportal, levert av eks-NHO-direktør Tom Knudsen, for inntil 20 millioner kroner. Men UiBs administrasjon stoppet Olsen. Kunnskapsdepartementet vendte også tommelen ned for avtalen.
«Lukter ikke godt»
— Dersom denne granskingen ender med at Dag Rune Olsen har handlet sterkt kritikkverdig, har styret ved UiT neppe noe annet valg enn å terminere kontrakten med Olsen, sier politisk redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim.
Både Forskerforbundet ved UiT og sittende rektor og styreleder, Anne Husebekk, avventer nå resultatene av den eksterne granskingen i Bergen.
Skjalg Fjellheim forklarer standpunktet sitt med UiTs spesielle posisjon i Nord-Norge.
— UiT er trolig viktigere for sin landsdel enn for eksempel Universitetet i Bergen. UiT er toneangivende i hele Nord-Norge og helt avhengig av stor tillit i samhandlingen med samfunnet. Den relasjonen starter selvfølgelig med toppledelsen, uttaler Fjellheim.
Han mener at det som til nå har kommet fram om Dag Rune Olsen og den såkalte Knudsen-saken, er lite tillitvekkende. Fjellheim fulgte også det ekstraordinære styremøtet ved UiB lille julaften.
— Det var ingen overbevisende opptreden fra rektoren i Bergen. Det vil være ekstremt uheldig for UiT om en ny rektor kommer inn med slike riper som Olsen ser ut til å ha pådratt seg. Denne saken lukter ikke godt, sier Nordlys-redaktøren.
Dømmekraft og etisk kompass
I en kommentar i Nordlys og på nettstedet Nordnorskdebatt.no, har Fjellheim satt ord på den vanskelige situasjonen for UiT.
«Mange vil med rette spørre om UiT, den viktigste institusjonen i Nord-Norge, kan ledes av en person der det stilles så mange spørsmål om dømmekraft og det etiske kompasset», skriver Fjellheim.
Han mener også den nye ledermodellen med ansatt rektor gjør saken enda mer kritisk.
«Er Olsen en person man uten videre gir alle juridiske fullmaktene til for å inngå avtaler på vegne av UiT? Funksjonen som kontrollorgan – som i dag utøves av universitetsdirektør Jørgen Fossland – forsvinner som kjent i den nye modellen», skriver Nordlys-redaktøren.
Opplysningsplikt
Han er også kritisk til hva som har skjedd i ansettelsesprosessen, der Olsen var en av fire kandidater, og spør om Olsen ville blitt ansatt dersom Knudsen-saken var blitt kjent tidligere.
— Jeg er forundret over hvordan UiT-styret tilsynelatende ikke har greid å bli kjent med denne saken før Olsen ble ansatt. Innstillingsutvalget har bestått av en haug høykompetente personer. Samtidig forstår jeg det slik at ved UiB har saken med Tom Knudsen vært kjent av flere. Da er det forunderlig at denne ikke er avdekket i ansettelsesprosessen av Olsen, sier Fjellheim.
På Khronos henvendelse svarer leder Stig Slørdahl i innstillingsutvalget som jobbet med ansettelsen av ny rektor ved UiT, at «han ikke har noen kommentar angående Dag Rune Olsen og UiT».
Khrono har spurt Dag Rune Olsen om Knudsen-saken var nevnt i ansettelsesprosessen, og hvis ikke burde han ha opplyst om den?
«Hadde jeg ment at avtalen med Knudsen var viktig for innstillingsutvalgets arbeid, ville jeg naturligvis informert», svarer Olsen i en epost.
Forskerforbundet UiT har tillit til prosessen
Hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiT, Olaf Styrvold, har fulgt debatten rundt rektor Dag Rune Olsen og Tom Knudsen ved UiB med interesse.
— Hva tenker du om uroen rundt den påtroppende rektoren i Tromsø nå?
— Dette er jo en sak det må ryddes opp i og det er fryktelig vanskelig for meg å mene noe om den saken.
— Burde ikke tilsettingsutvalget og styret ved UiB hatt kjennskap til den pågående saken i Bergen før de ansatte Olsen?
— Jeg har et visst innblikk i selve prosessen rundt rektoransettelsen ved UiT og mitt inntrykk er at de gjorde en god jobb, men så er det selvfølgelig lett å være etterpåklok, sier Styrvold og fortsetter:
— Jeg håper de finner ut av saken ved UiB. Det er ting som ikke er bra her ved UiT også, de har jo nettopp tapt 12 millioner kroner i en svindelsak for eksempel. Forskerforbundet ved UiT skulle helst sett at vi fortsatt hadde hatt valgt rektor ved universitetet, men når det nå er en ny modell så mener jeg det er godt å få en utenfra som ser på ting med et nytt blikk, sier Styrvold.
— Så du tror ikke som redaktør i Nordlys, Skjalg Fjellheim, at Olsen ikke bør tiltre som rektor i Tromsø 1.august?
— Her avventer vi den eksterne granskingen i Bergen. Konsekvensen må bli de konsekvensene som er naturlig å trekke når konklusjonen der kommer, sier Styrvold.
Fjellheim: Olsen har opplysningsplikt
Skjalg Fjellheim mener også det må stilles spørsmål ved opplysningsplikten Dag Rune Olsen har i en ansettelsesprosess.
— Det er klart at Olsen har et selvstendig ansvar for å opplyse om vesentlige forhold som kan påvirke vurderingen av ham som kandidat. Dersom han ikke har opplyst om denne saken, kan det være en forsømmelse rent juridisk, sier Fjellheim.
— Men kan styret ved UiT bare terminere kontrakten når han nå er ansatt?
— Spørsmålet er om de egentlig har noe annet valg av hensyn til institusjonen. Og jeg vil tro styreleder Anne Husebekk allerede har bedt UiTs jurister om å vurdere hvilke muligheter styret har i forhold til å avslutte kontrakten, sier Skjalg Fjellheim.
I forhold til Skjalg Fjellheims kommentar viser rektor Dag Rune Olsen til sin redegjørelse for UiB-styret lille julaften.
«Når det gjelder selve saken vil jeg vise til min redegjørelse for UiB-styret hvor jeg påpekte at modell for betaling syntes - slik jeg oppfattet det fra utkast til avtale - å inneholde en komponent hvor UiB "betalte to ganger" for samme tjeneste. Det var naturligvis ikke akseptabelt. Det er denne komponenten som har et tak på 18.5 mill. som omtalt i media», skriver Olsen i en epost til Khrono.
Når det gjelder avtalen som senere ble inngått viser han til advokat Hans Olav Lindals mail som også er meddelt UiB-styret. Eposten omhandler løsningen der UiB gikk bort fra å kjøpe ideen om en arbeidslivsportal fra Knudsen, ansatte ham i en høyt lønnet stilling og gikk videre med arbeidslivsportalen i samarbeide med prosjektet som tidligere var initiert fra OsloMet.
«Helt normal kompensasjonsmåte»
Dag Rune Olsen forklarer at UiB «kompenserte UiB Knutsen for dokumenterte kostnader han hadde pådratt selskapet ifbm prosjektutviklingen frem til det stadiet hvor UiB overtok. Dette er en helt normal kompensasjonsmåte i slike prosesser, og an ses som et adekvat utrykk for markedsverdien av konseptet/prosjektet iht normale verdsettelsesprinsipper. Så lenge UiB, representert ved relevante beslutningsorgan, har inngått denne avtalen med Knutsen/hans selskap, og anser at ideen/konseptet og samarbeidet har en verdi for UiB, kan det ikke anføres at UiB er påført noe erstatningsbetingende tap som rektor evt Knutsen skulle være ansvarlig for», skriver Olsen. For øvrig viser han til granskingen som UiB-styret har bestilt.
Khrono har spurt rektor Anne Husebekk ved UiT Norges arktiske universitet hvordan en eventuell kritikkverdig konklusjon fra granskingen vil påvirke den nylige ansettelsen av Dag Rune Olsen.
— Vi avventer den eksterne granskingen og gjør en vurdering når den foreligger, skriver Husebekk i en SMS til Khrono tirsdag.
I sin kommentar skriver Skjalg Fjellheim at det som er avdekket om Dag Rune Olsen og eks-NHO-direktør Tom Knudsen, gjør et allerede betent spørsmål om ansatt rektor ved UiT enda mer konfliktfylt.
— En modell med ansatt rektor har vært omstridt ved UiT, og modellen ble vedtatt med nåværende rektor Anne Husebekks stemme som avgjørende. Jeg vil tro også hennes ettermæle hviler på granskingen av saken med Dag Rune Olsen. Dersom det ender med at UiT ikke kan ansette han, fremstår hele prosessen med den nye modellen som mislykket, sier Skjalg Fjellheim.
Fagforeningsleder UiB: Uheldig med toppleder som blir gransket
Forskerforbundet ved UiB krevde allerede 17.desember i år at rektor Dag Rune Olsen burde gå av - ikke på grunn av Knudsen-saken, men fordi han hadde fått jobb ved UiT fra 1.august neste år og at han ville kunne komme i store habilitetsproblemer de neste åtte månedene.
UiB-styret behandlet denne saken ekstraordninært 18.desember, men var splittet og kom ikke med noe entydig råd til rektoren.
Så sprakk Knudsen-saken, som igjen ble gjenstand for ekstraordinært møte i UiB-styret - denne gangen på lille jualften.
Leder i Forskerforbundet ved Universitetet i Bergen, Steinar Vagstad, fulgte styremøtet ved UiB og rektors redegjørelse om Knudsen-saken 23.desember. Han mener at redegjørelsen til rektor Olsen ikke gjorde Knudsen-saken noe bedre eller mer forståelig.
— Det redegjørelsen til rektor Dag Rune Olsen lille julaften viser, er hvordan en rektor faktisk jobber bak kulissene. Når det gjelder Knundsen-saken har rektor Olsen jobbet med den saken fra januar i år og fram til lille julaften, uten at styret har vært informert, sier Vagstad og mener at et styre ikke kan drive med løpende habilitetsvurderinger av rektor og styreleder.
— Jeg ser ikke bort ifra at Knudsen-saken er en ytterligere grunn til at Olsen ikke bør være UiB-rektor i månedene fram til han tiltrer i Tromsø. Men her avventer vi konklusjonene av den interne granskingen, sier Vagstad, som håper at granskingen ikke vil trekke ut.
— Det er ikke en heldig situasjon å ha en toppleder som er under gransking igangsatt av sitt eget styre, sier Steinar Vagstad.
Khrono har vært i kontakt med universitetsdirektør ved UiB, Kjell Bernstrøm, som opplyser at han ikke har vært referanse for Dag Rune Olsen. Han sier han ikke har blitt kontaktet av UiT i forbindelse med ansettelsen av Olsen, og han har heller ikke blitt kontaktet av Olsen om å bli oppført som referanse.
