Politihøgskolen i Oslo. Foto: Torkjell Trædal
Politihøgskolen i Oslo. Foto: Torkjell Trædal

Stortinget vedtok kutt i Politi­høgskolen. Dette skjer nå.

Politihøgskolen. Stortinget vedtok torsdag kveld forslaget til statsbudsjett for justissektoren. Det innebærer et kutt på 150 studieplasser ved Politihøgskolen i Oslo, stikk i strid med hva styret og rektor har anbefalt. Men styreleder og rektor vil sitte inntil videre.

Publisert Oppdatert

Torsdag kveld diskuterte og vedtok Stortinget justisbudsjettet for 2020. Debatten har rast om Politihøgskolens (PHS) framtid som høgskole og fagmiljø, etter at Justis- og beredskapsdepartementet i forslaget til statsbudsjett påla PHS å kutte 150 studieplasser — fra 550 til 400 — og å gjøre hele kuttet ved studiestedet i Oslo.

Vedtaket strider mot gjentatte råd fra både styret og rektor ved PHS.

Ansatte og styret ved PHS har de siste ukene appellert til stortingspolitikerne for å få dem på å endre på formuleringen om hvor kuttet skal gjøres. Men til ingen nytte.

Fakta

Autonomi-feiden mellom PHS og Justisdepartementet

Autonomi-feiden mellom PHS og Justisdepartementet

I vår fikk Politihøgskolen signaler om at antallet studenter kunne bli redusert fra 550 til 400 fra studiestart i 2020.

Styret ved PHS vedtok derfor i april at de ville legge ned det midlertidige studiestedet i Stavern, dersom studentkuttet ble en realitet.

Da forslaget til statsbudsjettet kom, påla Justis- og beredskapsdepartementet PHS å opprettholde Stavern og å gjøre hele kuttet i Oslo.

Det fikk forskere til å reagere. De frykter et kraftig kutt vil føre til en reduksjon i fagmiljøet og mindre forskning - noe andre politiveteraner advarer mot.

Før beslutningen fra departementet, ba Justis- og beredskapsminister Jøran Kallmyr rektor Nina Skarpenes om å utrede alternativer der Stavern ikke ble lagt ned. Departementet brøt også disse faglige rådene da de påla å kutte i Oslo.

23. oktober holdt styret ved PHS et ekstraordinært styremøte. Der vedtok de at departementets pålegg om å kutte 150 studieplasser i Oslo, griper direkte inn i styrets autonomi.

I kjølvannet av Khronos saker har flere skrevet debattinnlegg om PHS og styrets autonomi:

14. november uttalte styremedlemmer i en annen Khrono-sak at regjeringen har et forklaringsproblem.

29. november fastholdt professor Morten Holmboe at dersom regjeringen griper inn i PHS, så åpner de også for å gripe inn ved andre høgskoler og universiteter.

Det som kunne redde PHS fra å måtte kutte i Oslo, var et forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet om å legge til rette for å opprettholde dagens studenttall. En samlet opposisjon stemte for — men flertallsregjeringen stemte imot.

Blir sittende — i alle fall foreløpig

Khrono spurte torsdag kveld styreleder Hans Vik om det påvirket hans ønske om å være styreleder ved Politihøgskolen.

— Jeg er styreleder og skal fortsette å ivareta PHS’ interesser fra den posisjonen. Så vet ingen hva fremtiden bringer, skriver Vik, noe kryptisk, i en SMS til Khrono.

På spørsmål om hvordan det nå er å bli sittende som rektor, svarer PHS-rektor Nina Skarpenes følgende.

— Jeg forholder meg til det som Stortinget vedtar, og må planlegge ut ifra det.

Hva skjer nå?

Ansatte har tidligere signalisert at styret må vurdere sine plasser, dersom de fortsatt blir overkjørt av departement og politikere.

Men foreløpig setter på mange måter en uttalelse styret vedtok under et styremøte 4. desember dét spørsmålet på vent. I uttalelsen sa nemlig styret at ordlyden i statsbudsjettet rett og slett ikke har noe å si for dem.

«Politihøgskolens styre plikter å opptre i tråd med de rettslige rammene for styrets rolle og oppgaver, jf. forskrift om Politihøgskolens styre, oppgaver og virksomhet, som er fastsatt ved kongelig resolusjon 25. november 2005. Det følger av forskriftens § 2 at styret er Politihøgskolens øverste organ og har ansvar for den faglige kvaliteten i utdanningen og forskningen ved institusjonen. Styrets oppfatning er at disse bestemmelsene ikke kan settes til side ved budsjettmerknader eller tildelingsbrev», skriver styret i uttalelsen.

Styret ved PHS mener med andre ord at det fortsatt er de som har siste ord i diskusjonen om hvor Politihøgskolen skal kutte. Styret lener seg til de juridiske vurderingene fra PHS-forsker, Morten Holmboe. Han mener styreforskriften til Politihøgskolen sikrer styret autonomi i spørsmålet — på samme måte som universitets- og høgskoleloven sikrer andre høgskoler og universiteter autonomi.

Maktkamp

Styremedlemmer mener videre at den daglige ledelsen ved PHS, med rektor Nina Skarpenes i spissen, dermed må forholde seg til styrets vedtak om å legge ned studiestedet i Stavern.

Og det innebærer altså å handle i strid med Justis- og beredskapsdepartementets budsjett for neste år.

Hvordan Justis- og beredskapsdepartementet eventuelt vil reagere på det er uvisst, men ansatte ved PHS tolker uttalelsen til styret dit hen at styret akter å bli sittende — inntil Justis- og beredskapsdepartementet eksplisitt ønsker noe annet.

PHS-rektor Nina Skarpenes. Foto: Torkjell Trædal
PHS-rektor Nina Skarpenes. Foto: Torkjell Trædal

Det er ventet at styret ved Politihøgskolen i nær framtid vil møtes for å avklare hvordan de skal forholde seg til budsjettvedtaket. Rektor Skarpenes venter på hva styret kommer fram til der, før hun legger sin plan videre.

— Styret mener det fortsatt er de som har rett til å bestemme studiestedene, uavhengig av budsjettets ordlyd. Skal du lede PHS etter hva styret ønsker eller etter budsjettet til Justis- og beredskapsdepartementets budsjett?

— Jeg går ut ifra at styret nå vil ha et nytt møte der de diskuterer det endelige budsjettet, og jeg vil avvente å ta stilling til det fram til styret gjør et vedtak budsjettet.

— Hva synes du om Stortingets vedtak i går?

— Det er ingen hemmelighet i at jeg har vært enig med styret i deres beslutning. Og at jeg er opptatt av at PHS skal ha de samme rettigheter og plikter som andre høgskoler og universiteter.

Kritisk opposisjon

I Justiskomiteens innstilling til budsjett for neste år, skriver komiteen at flertallets — Høyres og Fremskrittspartiets — medlemmer mener at et kutt i 150 studenter er på sin plass.

«Disse medlemmer viser til at et opptak på 400 i årene fremover med god margin vil dekke opp for forventede avganger av politiårsverk», og viser med det videre til at Norge vil oppnå målet om to politifolk per tusen innbyggere neste år og at et studenttall på 400 er nok for å opprettholde det.

Vi mener regjeringen ikke kan skyve fra seg ansvaret for nedlegginger av utdanningsinstitusjoner som skjer i Nord-Norge, samtidig som de i saken om PHS griper inn direkte og overstyrer styret.

Jenny Klinge

Opposisjonen er kritisk.

— Det vi i Senterpartiet reagerer aller mest på, er at regjeringen kutter i politiutdanningen – altså selve kuttet. Det er behov for å utdanne flere enn det antallet som regjeringen legger opp til fremover. Vi har vært veldig opptatt av at økningen til to politifolk per tusen innbyggere skulle komme hele landet til gode. Det har den ikke gjort til nå, og skal vi oppnå dette, må altså flere politifolk utdannes i årene som kommer, skriver Senterpartiets Jenny Klinge i en e-post til Khrono.

Også hun trekker linjer til Nesna-debatten, som flere ved PHS ser på som den rake motsetningen til diskusjonen om hvor politiutdanningen skal kuttes. I motsetning til regjeringens inngripen ved PHS, har regjeringen holdt fingrene av fatet fra studiested Nesna ved Nord universitet, nettopp av hensyn til universitetenes autonomi.

— Når det gjelder det at regjeringen overkjører styret i PHS når hele kuttet skal tas i Oslo, har vi vært særlig kritiske til at regjeringen plutselig velger seg en annen fremgangsmåte enn den de bruker å ha overfor styrene ved andre høyskoler og universiteter. Vi mener de ikke kan skyve fra seg ansvaret for nedlegginger av utdanningsinstitusjoner som skjer i Nord-Norge, samtidig som de i saken om PHS griper inn direkte og overstyrer styret, skriver Klinge.

Petter Eide, SV. Foto: SV
Petter Eide, SV. Foto: SV

Klinge får støtte fra Petter Eide i Sosialistisk Venstreparti.

— Vi mener det er feil å kutte i PHS fordi de har det sterkeste fagmiljøet og er tilknyttet et universitets- og høgskolemiljø som bare finnes i Oslo. Det betyr mye for kompetansen til framtidige politistudenter. I tillegg er det i Oslo vi ser de nye trendene i kriminalitetsbildet og et kutt i Oslo vil også gå dramatisk utover antallet minoritetsstudenter ved PHS. Det vil på sikt gi oss et hvitere politi i hovedstaden, og det mener jeg er dumt når man må bli bedre på å fange opp kriminalitet blant minoritetsungdom, sier Eide.

Velkommen til vårt kommentarfelt
Logg inn med en Google-konto, eller ved å opprette en Commento-konto gjennom å trykke på Login under. (Det kan være behov for å oppdatere siden når man logger inn første gang)

Vi modererer debatten i etterkant og alle innlegg må signeres med fullt navn. Se Khronos debattregler her. God debatt!
Powered by Labrador CMS