Styret ved Politihøgskolen med kraftig signal til politisk ledelse: Mener vedtak griper direkte inn i styrets autonomi

(Oppdatert)

Kl. 16.20 i ettermiddag startet et ekstraordinært styremøte ved Politihøgskolen. Der ble det klart at styret mener Justis- og beredskapsdepartementet «griper direkte inn i styrets autonomi» når de gjennom statsbudsjettet instruerer Politihøgskolen (PHS) i å kutte 150 studieplasser i Oslo. Det er styret som er Politihøgskolens øverste organ, heter i den ferske uttalelsen.

Etter at forskere i forrige uke i Khrono reagerte kraftig på den politiske overstyringen, har flere stilt spørsmål om hvilken autonomi styret ved PHS faktisk har.

Med dette vedtaket sier vi at den friheten vi har som høgskole er viktig å hegne om.

Hans Vik

Saken ble ytterligere aktualisert i går, da Khrono kunne fortelle at Politidirektoratet og Kriminalomsorgsdirektoratet anbefaler at de selv får innta leder- og nestlederposisjonen i styret ved en eventuell ny justishøgskole, der PHS slås sammen med Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter.

Styret vedtok i ettermiddag at de skal skrive et brev til Justis- og beredskapsdepartementet, med kopi til Justiskomiteen og Utdanninngs- og forskningskomiteen på Stortinget. Der skal det framgå at «der styrets autonomi understrekes, og at Politihøgskolens øverste organ derved vises den helt nødvendige tillit til å fatte vedtak til beste for studentene, institusjonen og samfunnet».

— Det er vårt syn at Justis- og beredskapsdepartementet griper direkte inn i styrets autonomi når de bestemmer hvor vi skal kutte studenter. Det er fordi vi mener at vi er øverste organ, sier styreleder Hans Vik til Khrono, umiddelbart etter at det korte styremøtet ble hevet.

Mener styret ved PHS har samme autonomi som andre høgskoler

Politihøgskolen er unntatt universitets- og høgskolelovens paragraf om styrenes oppgaver og rolle, og er i stedet omfattet av en egen styreforskrift. Men det har ingen praktisk betydning, mener styrelederen.

— Dette gir etter mitt syn en praktisk talt nesten lik rettsregel som andre har i UH-loven. Vi er øverste organ og noe unntak for det krever en særskilt begrunnelse. Jeg ser ingen slik begrunnelse i forskriften, sa Vik til styremøtet.

— Når vi har ansvar for å ta vare på kvaliteten ved høgskolen, mener vi at det er vårt ansvar å bestemme hvor kutt skal gjøres. Det er det synet vi vil gi uttrykk for med vårt vedtak, utdyper Vik overfor Khrono.

— Står Politihøgskolen i en skvis, der man tradisjonelt følger ordre ovenfra, men samtidig skal ivareta en autonomi som høgskole?

— Vi lever ikke et uavhengig liv, uavhengig av politisk kontroll. Det vil vi ikke heller, og vi skal styre etter de rammer og mål som fastsettes. Det respekterer vi på alle måter. Denne uttalelsen kom imidlertid opp som en eventuelt-sak fordi vi opplevde det som spesielt å få et vedtak uten noen begrunnelse. Politihøgskolen er under utvikling og har gått fra å være en etatsskole til det vi ser i dag. Kanskje er denne typen meningsbrytning det som bringer oss videre som høgskole også? Med dette vedtaket sier vi at den friheten vi har som høgskole er viktig å hegne om, konstaterer Vik.

— Departementet styrer oss gjennom budsjettene. Men det har også en grense, sa Vik under styremøtet.

Støtte med bismak

Styret vedtok uttalelsen som ikke kan tolkes som annet enn et stikk til politisk ledelse i Justis- og beredskapsdepartementet, som er høgskolens bevilgende myndighet. De mener uttalelsen er av prinsipiell art.

Styremedlem Tor Christer Holme fra Politihøgskolen i Stavern, gjorde det imidlertid klart at hans støtte kom med en bismak. Han støttet uttalelsen som en prinsipiell uttalelse om styrets autonomi, men mener det er vanskelig å se uttalelsen helt adskilt fra et styrevedtak fra april.

I det tidligere vedtaket bestemte nemlig styret å legge ned studiestedet i Stavern dersom det ble kutt i studentmassen i 2020. Det vedtaket var Holme imot.

— Jeg var uenig i prosessen i forkant av og hva som lå til grunn for vedtaket om å legge ned Stavern, som styret gjorde da. Det er vanskelig å si at vedtaket i dag ikke har sammenheng med det vedtaket, sier Holme til Khrono.

Et annet moment Holme tok opp i styremøtet var at styret i april vedtok at styret ville legge ned Stavern «forutsatt at det tilfaller styret å ta beslutningen om hvor nedtrekket skal gjennomføres». Ansatte i Stavern stiller spørsmål ved om denne siste delen av setningen kan sees på som at styret i april selv erkjente at de har manglende autonomi når det kommer til å bestemme studiestedsstrukturen.

LES OGSÅ:

Forskere reagerer sterkt på politisk overstyring av Politihøgskolens styre:
— Et helt vanvittig forslag

— Kan ha betydning for framtidige saker

Styremedlem og førsteamanuensis Henning Kaiser Klatran, tilhørende ved PHS i Oslo, mener på sin side at vedtaket som ble fattet onsdag ettermiddag først og fremst er prinsipielt og kan ha overslagseffekt også på andre saker styret kan måtte håndtere i framtiden.

— Dette vedtaket er prinsipielt viktig for at Politihøgskolen skal kunne være en høgskole også i framtiden. Da må vi ha autonomi. Nå ber vi Justis- og beredskapsdepartementet og politikere om å respektere rollen og oppgavene styret ha. Vi må ha den tilliten, sier Klatran.

Selv om vedtaket er utløst av diskusjonen om antall studenter ved PHS i 2020, mener Klatran det må sees på i en større sammenheng.

— Selv om det er en sammenheng, er vedtaket nå større enn den saken. Dette vil kunne gjelde en rekke saker i framtiden.

— Hvordan opplever du at departementets instruks om hvor det skal kuttes har engasjert de ansatte på Politihøgskolen?

— Mange har reagert sterkt på at man har overkjørt styret uten noen dialog eller begrunnelse. Det er en ærlig sak hvis de er uenige og tenker annerledes, men jeg tenker det ryddige ville vært å ta det i dialog med styret ved Politihøgskolen, sier Klatran.

(Oppdatert kl. 20.06 med nærmere beskrivelse av styrevedtak fra april.)