Universiteter i krigs- og konfliktsoner – behov for mer kunnskap og langsiktig samarbeid

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

De siste månedene har krigen i Ukraina naturlig nok fått stor oppmerksomhet. Krigen har store konsekvenser for det ukrainske folk og samfunn her og nå, men også for Ukrainas fremtid. Samfunnsinstitusjoner og infrastruktur som er viktig for den gjenoppbygningen av samfunnet som må komme rammes. Universiteter verden over – inkludert Universitetet i Oslo – har derfor protestert mot bombing og rasering av skoler og universiteter. Bygninger ødelegges, undervisning og forskning stopper opp, og gjenoppbygningen vanskeliggjøres. Europeiske læresteder bidrar til å minske de negative effektene gjennom ulike støttetiltak for Ukrainske læresteder, akademikere og studenter. Det er viktig.

Samtidig foregår det militære og voldelige konflikter i mange andre deler av verden som også rammer universiteter og skoler hardt. Det er ett år siden Taliban tok over Afghanistan og konsekvensene for skoler og høyere utdanning, ikke minst for kvinner, er store og bekymringsverdige. Nylig kom rapporter om at Israel hadde innledet en ukes bombing av Gaza. Også her er det viktig å uttrykke støtte til og sympati med de universiteter og læresteder som blir rammet – og for studenter og ansatte som berøres.

scholars at risk

Ber om fast finansiering for å hjelpe forskere på flukt

Verdien av å uttrykke sympati og støtte skal ikke undervurderes. Samtidig er det behov for å utvikle mer langsiktige og konkrete strategier for å hjelpe universiteter og utdanningsinstitusjoner som befinner seg i områder hvor krig og konflikt snarere er normalen enn unntaket. Vi har allerede gode overvåkningsmekanismer, inkludert Scholars at Risk, som viser hvor hyppig angrep på utdanningsinstitusjoner faktisk forekommer i våre dager. Vi må videre styrke den forskningsbaserte kunnskapen om ulike typer konkret bistand til universiteter og utdanningsinstitusjoner i krigs og konfliktsoner. Den norske støtten til initiativ som «Global coalition to protect education from attack» (GCPEA) er slik sett både riktig og viktig. Forskning antyder for eksempel at større grad av autonomi for læresteder som er lokalisert i krigs- og konfliktsoner er viktig for å tydeliggjøre universitetenes nøytralitet – selv om slik uavhengighet dessverre ikke alltid gir den ønskelige beskyttelsen.[1]

Hvordan kan vi så best engasjere oss institusjonelt? Mye tyder på at konkrete samarbeidsprosjekter med akademiske læresteder som befinner seg i krigssoner er mest effektivt. Universitetet i Oslo er engasjert i mange konfliksoner, eksempelvis i Gaza - i et NORHED-støttet utdanningsprosjekt (E-Pal). Her samarbeidet vi med og støtter palestinske høyere utdanningsinstitusjoner i deres ambisjoner om å videreutvikle digitale og hybride utdanningstilbud i de palestinske selvstyreområdene. Kunnskapsutvikling og styrking av kapasitet for å videreutvikle mer fleksibel og robust utdanning og forskning er viktig for å bygge bærekraftige samfunnsstrukturer – ikke minst i et samfunn som så sårt trenger solide og robuste samfunnsinstitusjoner som Palestina.

Når vi i disse dager ønsker nye studenter velkommen til et nytt studieår, er det viktig å løfte blikket. Vi er «forpliktet» til å engasjere oss for kollegaer og studenter i land hvor utdanning- og forskning har langt vanskelige vilkår enn her hjemme.

Hjerneflukt

Bombede universiteter skaper frykt for hjerneflukt fra Ukraina

[1] Sansom Milton, Ghassan Elkahlout & Sultan Barakat (2021) Protecting higher education from attack in the Gaza Strip, Compare: A Journal of Comparative and International Education, DOI: 10.1080/03057925.2021.1987192

LES VIDERE ETTER ANNONSEN

FÅ NYHETER PÅ MOBILEN
Last ned Khrono-appen!