Hun fikk samme jobb tre ganger. Nå er hun klar for nye oppgaver

Oslo-Tromsø (Khrono): — Jeg er ingen morgenfugl, sier Signe Bjotveit (Sp). 

Mørket ligger tett rundt Oslo Lufthavn Gardermoen grytidlig en onsdag morgen i desember. 

Halvannen uke har gått siden Bjotveit ble utnevnt til ny statssekretær i Kunnskapsdepartementet, og Khrono har invitert seg med på hennes første representasjonsoppdrag i Norge (Bjotveit tjuvstartet med et oppdrag i Stockholm dagen før). 

Turen går til Tromsø, og verden er ikke større enn at rektor ved UiT, Dag Rune Olsen, tilfeldig møter oss ved gate A6. Han kan meddele at han har overnattet på Gardermoen på vei hjem fra Arctic Futures-konferansen i Brussel.

På agendaen i Tromsø er en presentasjon av funnene i et av norgeshistoriens største forskningsprosjekt. Med et budsjett på 740 millioner kroner, nesten 300 forskere, 54 postdoktorer, 37 doktorgradsstipendiater og 29 masterstudenter, har Arven etter Nansen vært et gigantprosjekt de siste sju årene. 

Resultatene har allerede skapt entusiasme, forteller Bjotveit. 

— Da prosjektleder Marit Reigstad presenterte Arven etter Nansen i det interdepartementale polarutvalget, brøt det ut spontan applaus etterpå. Det er ikke så ofte det skjer.

— Kom ut av det blå

Den ferske statssekretæren er kanskje ny i rollen, men hun begynner etter hvert å bli ganske så erfaren i en politisk ledelse som stadig vekk fornyer seg. 

— Jeg pleier å spøke med at jeg har jobbet i departementet seks dager mer enn Oddmund (Hoel, forsknings- og høyere utdanningsminister, red.anm.). Det kan du godt få med, sier Bjotveit og ler. 

Hun var kun 23 år gammel da Ola Borten Moe (Sp) lette etter en ny politisk rådgiver høsten 2021. Han hadde akkurat fått stillingen som forsknings- og høyere utdanningsminister i den nye Støre-regjeringen. Valget falt på Bjotveit som hadde tatt permisjon fra en mastergrad i organisasjon, ledelse og arbeid ved Universitetet i Oslo for å jobbe for Senterpartiet i valgkampen. 

— Spørsmålet kom ut av det blå. Virkelig. Jeg hadde jobbet som praktikant for Senterpartiet siden nyttår, og jeg skulle egentlig tilbake til studiene på UiO etter valgdagen. Så ble jeg spurt om å bli politisk rådgiver, og det takket jeg ja til. Jeg var på jobb dagen etter. 

— Hva gjorde at valget falt på deg, tror du? 

— Det er et veldig godt spørsmål som jeg kanskje ikke er den rette til å svare på. Jeg har blitt vist utrolig stor tillit tidlig i karrieren og det er jeg veldig takknemlig for. 

nytt om folk

Bjotveit tar steget opp. Blir ny stats­sekretær for Hoel

Midt i Senterparti-smørøyet

Bjotveit beskriver det som litt tilfeldig at hun havnet i Senterpartiet som ung. 

— Mitt politiske engasjement startet på videregående skole. Selv om jeg alltid har vært samfunnsengasjert, fikk jeg et ønske om å finne min plass i politikken. Det var Senterpartiet som hadde det største miljøet der jeg er fra. Jeg ble med på årsmøtet til Senterungdommen i Sogn og Fjordane, og ble politisk aktiv i varierende grad etter det.

Bjotveit er født i Oslo, men vokste opp i Jølster og Gloppen i det som den gang het Sogn og Fjordane, nå Vestland. 

Begge stedene har lange og stolte Senterparti-tradisjoner. Da innbyggerne i Gloppen gikk til valgurnen i 2019, valgte nesten halve befolkningen å stemme på Senterpartiet. Partiet var fremdeles størst ved siste kommunevalg i 2023, men da hadde oppslutningen falt til 28,6 prosent. 

— Jeg ble først med i Senterpartiet fordi jeg likte maktperspektivet til partiet. At makten skal være nærmest mulig folket. I ytterste konsekvens handler det om EU, men også om at kommunerepresentantene som er valgt av folket, er de som skal bestemme over folk. Det var en grunntanke som jeg veldig fort ble enig i. 

Realitetsorientering 

En annen spesiell del av historien er at Bjotveit har blitt ansatt i samme stilling tre ganger. 

En politisk rådgiver i regjeringen har nemlig ikke all verdens jobbsikkerhet. De er ikke omfattet av stillings- og oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven, og er midlertidig ansatt ved Statsministerens kontor. Det betyr at en politisk rådgiver skal fratre hvis statsråden de er rådgiver for går av. 

Som kjent har Borten Moe og Sandra Borch måtte trekke seg fra statsrådsposten etter hver sin skandale. I begge tilfellene har Bjotveit i utgangspunktet mistet jobben som politisk rådgiver, men hun fikk fornyet tillit da Borch ble forsknings- og høyere utdanningsminister og igjen da Hoel tok over for henne. 

Men de tre årene som en del av politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet har ikke bare vært en dans på roser. Den første tiden med Borten Moe ved roret ble særlig turbulent, fordi han som statsråd la opp til en ekstrem oppussing av sektoren. 

I senere tid har en strammere økonomi ved universitetene og høgskolene vært årsaken til kritikk av Bjotveit & co.

— Hvordan har du opplevd å ta upopulære valg og stå i stormen? 

— Å ta upopulære valg er enklere når du tror på prosjektet. Når du vet at det er en bakgrunn for valgene som må tas. Og jeg har opplevd at det har vært en rød tråd i det politiske prosjektet til alle mine statsråder. 

— Men jeg måtte også realitetsorienteres. Jeg er en del av en generasjon som bare har opplevd vekst, og jeg måtte ta innover meg at det ikke er gitt at det kan være slik for alltid. 

Arendalsuka

Åtte timer, sju debatter. — Jeg er ikke sendt hit fordi det er en type «skitjobb»

Stolt over flercampus

— Hva vil du si er forskjellen på Signe i 2021 og versjonen som sitter foran meg nå? 

— Jeg har utviklet meg på tre år. Jeg er tryggere i jobben, i rollen, i politikken. Fordi jeg skjønner hvordan prosessene foregår nå. Og jeg blir kanskje ikke like stresset når det ringer journalister og lurer på ting.

Hun trekker særlig fram Borten Moe som en trygghet den første tiden. 

— Det var en enorm trygghet å ha Ola som min første statsråd. At jeg var en fersking i gamet gikk fint fordi han var så rutinert. Det er jeg veldig takknemlig for.

— Hva er du mest fornøyd med å ha fått til på disse tre årene? 

— Budsjettmessig er jeg utrolig stolt over at vi alltid har klart å prioritere penger til flercampusinstitusjonene og regionale medisinutdanninger. Ellers er jeg veldig stolt over opptaksmeldingen. Opptakssystemet har så mye å si for så mange mennesker, og jeg mener vi fikk til å endre systemet til det bedre.

— Hva vil du trekke fram én ting som har vært vanskelig eller som dere ikke har kommet helt i mål med? 

— Én ting jeg er spent på, og som vi står midt oppe i nå, er omstillingsprosessene som pågår og hvilke konsekvenser de vil få i andre enden. 

— Stillingskuttene, mener du? 

— Jeg mener en virkelighet der det ikke lenger er snakk om vekst. Det materialiserer seg som stillingskutt, men også andre kostnadskutt. Jeg er spent på om vi klarer å gjøre det på en måte som gjør at institusjonene våre fortsatt møter samfunnsbehovene nasjonalt og regionalt. Jeg mener at institusjonene jobber godt i prosessene de er i nå og jeg har full forståelse for at det er krevende. 

Sliter på målingene

Det er ingen hemmelighet at Bjotveits parti sliter på målingene ni måneder før stortingsvalget. 

I en meningsmåling utført i starten av desember for Dagbladet og Vårt Land endte Senterpartiet under sperregrensen, mens regjeringskollega Arbeiderpartiet fikk historisk lave 14,2 prosent i oppslutning. 

— Vi er ikke der vi skal være, sier hun med alvorlig politikerstemme. 

Hun tror fortsatt at det er viktig for folk at det er lokalsamfunnet som skal bestemme, at forskjellene i samfunnet skal utjevnes og at ikke alt skal sentraliseres i storbyene. Men: 

— Det er kanskje slik at det ikke har like stor opplevd relevans i folks daglige liv.

Selv om Bjotveit er nyslått statssekretær av Kongen i statsråd, er ikke det ensbetydende med at hun har blitt kjendis over natten. Ved gate A6 på Gardermoen får senterpartipolitikeren stå i fred og ro, men historien hadde kanskje vært en annen hvis hun var hjemme i Gloppen. 

— Jeg er mer kjendis der enn i Oslo fordi alle kjenner igjen bilen og hilser av den grunn. Det er veldig hyggelig, sier Bjotveit. 

Intervju

Nå er det han som har siste ord: — Er nødt til å gjøre dette på min egen måte