Institutt for administrasjon i Kharkiv er fullstendig smadret.
Institutt for administrasjon i Kharkiv er fullstendig smadret.

Bombede universiteter skaper frykt for hjerneflukt fra Ukraina

Russland har bombet i grus flere store universiteter i Ukraina. Nå haster det å få på plass støtteordninger for akademikere.

Publisert Oppdatert

Oslo/Budapest (Khrono): — I starten visste vi ikke hva vi skulle gjøre, og de fleste gikk over i overlevelsesmodus. Vi kunne ikke se hvor vi kunne flykte, fordi flyplassene var stengt, og universitetet holdt stengt de første to ukene. Men etterhvert flyttet vi flere av de utbombede fakultetene inn i andre bygg, og vi har gjenopptatt undervisning med våre studenter, men i mange tilfeller er det elektronisk.

Det forteller Olena Muradyan til Khrono. Muradyan er dekan på fakultet for sosiologi på Karazin nasjonale universitet, et universitet med om lag 20 000 studenter i Kharkiv, tett på grensa mot Russland. De opplevde dramatiske dager rett etter krigsutbruddet, og var et av stedene som ble hardest rammet av russiske artillerigranater.

Flere av universitetsbyggene ble fullstendig ødelagt, og i tida siden har innbyggerne i Kharkiv vært under konstant bombardement.

Omfattende ødeleggelser på utdanning

Dette er ikke enestående for universitetet i Karazin. Fra det krigsherjede landet rapporteres det om store ødeleggelser på utdanningsinstitusjoner.

Ifølge det ukrainske utdannings- og forskningsdepartementet er 1972 utdanningsinstitusjoner, på alle nivåer, blitt bombet og beskutt. Av disse er 194 blitt fullstendig ødelagt.

Redd Barna slo nylig fast at det flere skoler i Ukraina var blitt skadet og ødelagt i de første 100 dagene etter den russiske invasjonen, enn i løpet av de sju årene etter at kampene startet i 2014. Fra 2014 til 2021 skal rundt 750 skoler ha blitt skadet, ødelagt eller tvunget til å stenge, på hundre dager siden invasjon er altså antallet dobbelt så høyt.

En gjennomgang Khrono har gjort av tallene fra det ukrainske departementet viser at 5 universiteter skal være helt ødelagt, mens 38 universiteter skal være skadet. Det er store forskjeller mellom regionene. Mens det er knapt er skader helt vest i landet, skal hele 19 universiteter være skadet og ett helt ødelagt i Kharkiv-regionen.

Det er en utvikling generalsekretær Vivi Stavros i Det internasjonale forskningsrådet (IRC) beskrev slik under en konferanse for gjenoppbygging av akademia i Ukraina:

Målrettet ødeleggelse av et lands universitets- og forskningsmiljø viser intensjonen om å utslette det landets kultur, historie og framtid.

Mistet ansatte og studenter

Når Khrono møter Muradyan i Oslo forteller hun at hennes fakultet har vært blant de heldige, men også at universitetet som helhet har mistet mange ansatte og studenter, både nåværende og tidligere. Nå har likevel ansatte begynt å komme tilbake, og hun jobber hardt med å koordinere kontakten med sine tidligere kolleger som har funnet tilhold i samarbeidsland over hele Europa.

De fortsetter å forelese fra utlandet, og alle fortsetter med sine internasjonale prosjekter. De har hatt stor internasjonal støtte hos våre samarbeidspartnere, og dette arbeidet er blitt mye mer omfattende, sier hun.

Dekan Olena Muryadyan ved Karazin universitet i Kharkiv holdt gjesteforelesning i Oslo i forrige uke. Hennes universitet er blant de rammede.
Dekan Olena Muryadyan ved Karazin universitet i Kharkiv holdt gjesteforelesning i Oslo i forrige uke. Hennes universitet er blant de rammede.

De ukrainske universitetene lider ikke bare under ødeleggelse på bygg og veier. Da europeiske universitetsledere i slutten av april var samlet i Budapest under årskonferansen til European University Association (EUA), ble de servert en advarsel om at de også lider under omfattende hjerneflukt.

— Vi jobber med samarbeidsuniversiteter for at de ikke bare skal være vertskap for akademikerne, men også støtte dem til å kunne fortsette å jobbe ved ukrainske universiteter, sa viserektor Kseniia Smyrnova ved Taras Shevchenko National University i Kiyv da Khrono møtte henne i Budapest.

Sammen med rektor Olha Porkuian ved Volodymyr Dahl East Ukrainian National University, presenterte hun en oversikt som viste at over halvparten av landets 281 høyere utdanningsinstitusjoner var rammet av hjerneflukt og skade på infrastruktur. De beskrev omfattende ødeleggelser på høyere utdanningsinstitusjoner i byer som Tsjernihiv, Sumy, Kharkiv og Irpin.

Omfanget har økt siden da.

Advarte europeiske universiteter

FN anslår nå at det er over 4,9 millioner flyktninger fra Ukraina i ulike europeiske land. I tillegg er det millioner på flukt i eget land.

Hvor mange studenter og akademikere som har forlatt landet er usikkert.

Blant de som har flyktet fra Ukraina er titusener av internasjonale studenter. Det var innskrevet over 76.000 internasjonale studenter ved ukrainske universiteter da Russland invaderte landet 24. februar. De studerte blant annet i viktige universitetsbyer som Kharkiv, der universitetene er blitt hardt rammet. De internasjonale studentene har vært en viktig inntektskilde. Denne kan forsvinne når et nytt semester starter til høsten.

Etter at de to ukrainske universitetslederne hadde beskrevet hvordan universitetene var rammet av ødelagt infrastruktur og hjerneflukt, advarte Michael Murphy, president i EUA, europeiske universiteter mot å utnytte situasjonen.

— Når ukrainere drar vestover for å finne en trygg havn, er det en fare for at noen universiteter, myndigheter og økonomiske sektorer ser det som en mulighet til å fylle noen hull. Min bekymring er at de skal prioritere nasjonale interesser heller enn interessene til Ukraina, sa Murphy til Khrono.

Murphy mente all støtte måtte innrettes for å legge til rette for at akademikere etter hvert kan reise tilbake.

— Hvis ikke vil du ikke ha et fungerende Ukraina i framtida, mente han.

Det ble godt mottatt av Smyrnova.

— Det er en mektig uttalelse. Jeg er helt enig, og er takknemlig for den uttalelsen, sa hun til Khrono.

Til tross for ødeleggelsene fortsetter universitetene undervisningen.

Da undervisningen ved Taras Shevchenko National University, der Smyrnova er rektor, ble gjenopptatt i starten av april, kunne de rundt 30.000 studentene logge seg på digitalt for å få fjernundervisning.

1,5 prosent av tilbudte stillinger er i Ukraina

Ukrainske universiteter jobber for å holde på både studenter og ansatte, til tross for ødeleggelsene.

Smyrnova beskrev hvordan seks av de statlige universitetene i landet er i samtaler med EU-kommisjonen om å etablere et Open Ukrainian University, en plattform der studenter kan velge kurs fra ulike universiteter, mens de beholder tilknytningen til sitt universitet.

Samarbeidet med andre institusjoner er likevel ikke udelt positivt, for mens det strømmet inn med støttetiltak og nyopprettede stillinger tidlig i krigen, har antallet tilbudte stillinger de siste ukene dalt betraktelig.

Under en konferanse i regi av Høyskolen Kristiania møttes onsdag representanter for de store samarbeidsorganisasjonene, som Scholars at Risk (SAR), EUA og ALLEA, for å nevne noen. Også den ukrainske ministeren for forskning og høyere utdanning, Serhii Skharlet tok del i konferansen.

Høyest på agendaen var frykten for hjerneflukt, og tallene fra Ukraina viser med all tydelighet at frykten er reell.

Et eksempel er Karazin-universitetet, som før krigen huset 23 000 studenter. Av dem er det bare 1000 igjen i Kharkiv, og bare 1500 i resten av Ukraina. De over 20 000 andre har flyktet, og de som ikke har falt fra, følger forelesninger fra andre steder i Europa.

Samarbeidende universiteter verden over har tilbudt stillinger til ukrainske akademikere, 7000 siden krigens utbrudd, men bare 113 av dem er jobber som kan gjøæres fra Ukraina, de andre tiltakene retter seg mot akademikere på flukt.

Det betyr at bare halvannen prosent av de tilbudte stillingene går til akademikere basert i Ukraina.

Det kan gi en akademisk krise i hjemlandet, sier Oleksandra Ivashchenko, som selv forlot landet til fordel for en postdokstilling i Nederland. Hun deltok også i onsdagens konferanse, og brukte tiden på å be om hjelp for akademikerne som er igjen i Ukraina. Hun ber om støtte til stillinger og hjelp i Ukraina, og at samarbeidsuniversitetene kan tilby fagmiljøer digitalt og tvillingprosjekter med ukrainske universiteter.

— Det som mangler er støtten for erfarne akademikere og studenter som i større grad vil være igjen i Ukraina. Slik nasjonale støtteordninger fungerer nå faller de utenfor, og jeg ber om at det fokuseres på støtteordninger for dem også, sier hun.

— Det er mye snakk om excellence, men vi må nå ut også til universiteter som ikke har internasjonale samarbeidsprosjekter i dag.

Den dalende støtten i antall tilbudte jobber og hjelp bekymrer flere av organisasj0nene som deltok i konferansen.

Henriette Stöber er analytiker ved EUA, sammenslutningen av europeiske universiteter. Hun sier hennes medlemsuniversiteter tar utfordringen på alvor.

— Et viktig poeng er langsiktighet i støtten fra universitetene. Det er viktig at samarbeidsprosjekter vi inngår har langsiktighet som strategisk mål.

Optimistisk for eget universitet

Også Olena Muradyan sier de nå prøver å se på hvordan de kan unngå hjerneflukt.

— Det er læresentre i Europa som hjelper oss med dette, og derfra ser vi støtteprogrammer. Jeg håper det ikke blir for mye, sier hun.

Hun viser til fjernundervisning og «Scholars at risk»-ordningen, og sier det gjør at folk kan fortsette å jobbe med dem.

— Jeg er sikker på at de vil fortsette å jobbe med oss, sier hun og fortsetter:

— Ukraina opplevde allerede før krigen økonomisk krise, men jeg har tro på mine ansatte, og jeg håper det vil komme noe godt ut av dette. Vi er høyt oppe på mange rangeringer, både i Ukraina og i Europa, og det er et godt sted å jobbe.

— Ditt fagfelt er sosiologi. Hvordan vil faget endre seg med denne krigen?

— Jeg ser på det som en gullalder for sosiologi. Vi kommer til å ha penger til å bygge opp igjen det vi har hatt, og vi kommer til å stå for mye av forskningen som må ligge bak avgjørelser som må tas i framtida. Verdiene i samfunnet er forandret i denne krigen, og vi kommer til å ha mange problemer etter denne krigen, med fattigdom og krigstraumer. Vår forskning vil ha en grunnleggende rolle i framtida for Ukraina.

I kartet under kan du se hvordan ukrainske universiteter er skadd og ødelagt som følge av krigen. Listen er ikke uttømmende, og det kommer stadig nye meldinger inn om angrep.

Powered by Labrador CMS