Ber om fast finansiering for å hjelpe forskere på flukt

Venstre ønsker at Norge skal legge til rette for å ta imot russiske forskere på flukt. Scholars at Risk (SAR) bistår gjerne, men påpeker at det krever finansering for å hjelpe.

— Vi vil gjerne ta inn flere forskere på flukt, også russere, men det blir for enkelt å foreslå det uten å si noe om finansering, sier Karen-Lise Scheie Knudsen, koordinator for SAR-Norge.

Scholars at Risk er et amerikansk-basert internasjonalt nettverk av akademiske institusjoner som står sammen for å forsvare prinsippene om akademisk frihet og for å forsvare menneskerettighetene.

hjerneflukt

Vil gi nødvisum til russiske akademikere

Uanhengig av om det er russere, ukrainere eller andre nasjonaliteter som får hjelp, skjer det ut fra universitetenes egen vilje og råd til å bruke penger på det. SAR får ikke penger over statsbudsjettet eller tildelinger fra noe departement. I en høringsuttalelse i vår sa Universitets- og høgskolerådet (UHR) at ordningen må styrkes. Kierulf-utvalget har som et av sine foreslåtte tiltak sagt at ordningen må styrkes, men ikke noe om hvordan.

— Det er fint med heiarop, men det er midler som snakker høyest. Kapasiteten, evnen og viljen til å ta imot forskere på flukt er stor på norske institusjoner, men vi er nok oppe rundt makskapasiteten med egne midler. Samtidig vet vi at mange mindre institusjoner og forskningsinstitutt ønsker å hjelpe, men ikke er i stand til å gjøre det på egne budsjetter, sier Knudsen.

I dagsnytt 18 onsdag kveld var Venstres forlag om å gi russiske akademikere nødvisum et tema. Der nevnte stortingsrepresentant Alfred Bjørlo (V) SAR som en ordning som kan brukes.

— Dette er et helt konkret initiativ regjeringen kunne gjort, det å gå inn å styrke Scholars at Risk, sånn universitetene selv er i stand til å ta imot flere russiske akademikere og forskere, sa Bjørlo.

UHR foreslår penger over statsbudsjettet

I vår hadde justis- og beredskapsdepartementet høring om midlertidige endringer i lovverket som følge av ankomst av fordrevne fra Ukraina med rett til midlertidig kollektiv beskyttelse.

UHR var blant dem som leverte høringsinnspill. «Det er viktig at Scholars at Risk og Student at Risk-ordningene styrkes betraktelig» heter det i en av kommentarene de hadde i sitt svar.

— Hvordan ser UHR for seg at ordningen til Scholars at Risk styrkes betraktelig?

– UHR har tatt til orde for at ordningene Scholars at Risk og Students at Risk styrkes. Dette kan for eksempel gjøres gjennom midler over statsbudsjettet, svarer UHR-leder Sunniva Whittaker i en e-post.

– De konkrete løsningene må diskuteres nærmere. Dette må gjøres i nær dialog med universiteter og høyskoler for å finne de mest praktiske løsningene ved de ulike institusjonene, skriver hun videre.

Hun gir samtidig ros til sektoren for viljen de har vist til å bistå.

– Velviljen til å hjelpe er stor blant universiteter og høyskoler. Mange av institusjonene er medlem av Scholars at Risk-ordningen, og de har raskt kastet seg rundt for å se på muligheter for å hjelpe flyktninger og fordrevne fra Ukraina.

— Har økonomien i det vært et tema?

– Universiteter og høyskoler har stått på for å hjelpe ansatte, studenter og gjester som alt var i Norge da krigen brøt ut, slik at de skulle få en tryggere hverdag. Økonomien i dette har vært løftet til departementet i flere runder for å sikre at institusjonene kan følge opp de berørte på best mulig måte.

Spurte om penger til ukrainere

Regjeringen bevilget i april 48 millioner kroner til å opprette 1000 nye studieplasser til ukrainere. De har også opprettet egne som skal hjelpe ukrainske studenter. SAR var i kontakt med Kunnskapsdepartementet for å høre om det ville bli satt av penger til det samme for akademisk ansatte, men det ble det ikke.

— Dersom man ikke fyller alle studieplassene, og det er penger igjen, kan det være en idé å omfordele noen midler der. Det er uansett fantastisk at man vil hjelpe studentene, men vi skulle gjerne hatt en støtteordning for ansatte også, sier Knudsen.

SAR fikk sist et bidrag på 1,3 millioner kroner fra Kunnskapsdepartementet i 2019, uventet den gang. Årlig hjelper SAR-Norge 15-20 personer hvert år. Scheie-Knudsen understreker at det også er andre land enn Ukraina og Russland med akademisk ansatte på flukt som trenger hjelp.

Villig ledelse ved UiO

Universitetet i Oslo (UiO) er blant dem som har prioritert egne midler til Scholars at Risk. Vanligvis tar de inn fire forskere i året, men da Taliban tok over Afghanistan høsten 2021 valgte ledelsen å ta inn to ekstra fra Afghanistan.

— I tillegg har vi laget en egen ordning for ukrainske forskere som kan få støtte tilsvarende for tre månedsverk, eventuelt seks måneder på deltid. Der har vi tatt inn rundt 15 ukrainske forskere, forteller Marit Egner, institusjonskoordinator for Scholars at Risk ved UiO.

Dette har de fått penger til gjennom prioriteringer fra ledelsen.

— Styret har bestemt at deler av basisfinansieringen skal brukes til å ta imot forskere i fare. Vi opplever at det er en stor vilje hos ledelsen til å støtte dette, sier Egner.

Det bekrefter UiO-rektor Svein Stølen.

— Jeg tenker det er sentralt for et universitet å bidra når akademikere forfølges. Den akademiske friheten er under press i mange land. Det er ofte ikke fritt frem for forskere å ytre seg, så det å bidra i en stor internasjonal dugnad for å hjelpe truede akademikere handler om verdier og at det er viktig for oss, sier Stølen.

scholars at risk med årlig rapport

Akademisk fridom under angrep. I Afghanistan, Kina, Irak. Og USA

Dette er penger som er innenfor deres rammetildeling. Om det derimot bør komme en øremerket ordning fra staten til dette er han mer usikker på.

— Vi sier jo ofte at vi heller vil bli styrt i det store enn i det små. Generelt ligger det innenfor myndighetsområde til institusjonene å bistå. Men i spesielle situasjoner kan man argumentere for å lukke opp lommeboken mer, som Ukraina og Afghanistan i fjor, der situasjon er mer prekær.

Ser til europeiske ordninger

Egner i Scholars at Risk ønsker å hjelpe flere forskere på flukt, men det er ikke ordninger for dette i Norge. Derfor ser Pde til Europa og EU. MSCA4Ukraine er et program som er startet opp som vil gi støtte til forskere fra Ukraina på flukt. I september åpner de for å ta imot de første søknadene.

— Det kan engasjere folk til å gjøre noe. Den er i tillegg åpen for flere enn bare universiteter, og vil inkludere andre organisasjoner, forskningsinstitutter og bedrifter.

Universitetet i Oslo er også en av ti partnere i prosjektet InSPIREurope. Både dette prosjektet og MSCA4Ukraine får støtte gjennom EUs Horizon Europe-program.

— Hadde man hatt slike stipendordninger over statsbudsjettet koordinert av noen for sektoren, ville nok institusjonene kunne tatt imot flere. Det så vi da vi i SAR fikk penger sist fra Kunnskapsdepartementet. Da kunne Chr. Michelsens Institutt ta inn en forsker, sier Egner.

ukraina

Bombede universiteter skaper frykt for hjerneflukt fra Ukraina