Debatt ● Rikke Gürgens Gjærum
UiT har et klart samfunnsoppdrag
Pandemien må ikke gjøre oss blinde for fremtiden, påpeker viserektor ved UiT Norges arktiske universitet, Rikke Gürgens Gjærum.
Publisert
Denne teksten er et debattinnlegg. Innholdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.
UiT Norges arktiske universitet har som mål å videreutvikle samfunnet i retning av en mer bærekraftig fremtid. Pandemien har satt oss tilbake, men vi må ikke glemme klima og miljø og bli blinde for fremtiden, blendet av skyggen til munnbindene vi alle bærer. Vi må også se frem – langt frem – vi skal bygge landet, (ut)danne unge mennesker, drive livslang læring og forske.
Det innebærer å bruke vår posisjon i det arktiske nord for å utvikle ekspertise for et grønt skifte og drive innflytelse på samfunnsutviklingen. Det er jo en «hårete» ambisjon å ville være et klimaforbilde, og det forplikter. Men vi har en mer intens klimaendring i nord enn i sør og derfor et særlig ansvar overfor vår befolkning.
UiT vil sette bærekraftig samfunnsutvikling i sentrum i årene fremover, noe som innebærer ikke bare kritisk tenkning, men en reell dialog som ser langt frem og som ikke står fast i universitetets søyletradisjon, akademiske hierarki eller fagforskjeller. Dermed må vi dra i lag på tvers av våre vante tankemønstre og gjennom innovativ tversektoriell nytenkning. Dette er den nyoppståtte dugnadsbaserte miljøhumaniora-huben er et godt eksempel på hos oss.
Kunnskapsminister Ola Borten Moe (Sp) peker på at universiteter og høyskoler har en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle det norske samfunnet ved å bidra med den kunnskap og kompetanse som samfunnet trenger. For å lykkes i dette må forskningen også svare ut norske utfordringer og institusjonene må ha dialog med samfunns- og arbeidsliv, og andre som forsker på dette.
Men hva innebærer så det for vårt nordvendte perspektiv? Først og fremst handler det om å samspille med befolkningen i nord og med offentlig og privat sektor, slik at vi sammen tar et løft. Vi må bygge ned barrierene mellom universitetet og samfunnet rundt. UiT må snu seg noe raskere og kunne skreddersy utdanning og forskning som samfunnet til enhver tid trenger. Vi må samarbeide med alle og på tvers av fag og disipliner for å komme videre i det grønne skiftet.
Det er nå reist en interessant og viktig debatt om hvem som kan være stuerene samarbeidspartnere i arbeidet for en bærekraftig fremtid. I det grønne skiftet blir olje- og gassnæringen omtalt som «elefanten i rommet» og sittende igjen med svarteper. Det er synd, for de har en helt sentral rolle når vi skal løse klimakrisen.
Vi skal utdanne arbeidskraften, og vi skal forske fram løsningene, som gjør det mulig å løse klimakrisa.
Rikke Gürgens Gjærum, viserektor ved UiT Norges arktiske universitet
Forskingssjef ved Havforskingsinstituttet, Peter M. Haugan, uttaler at det store spranget som teller nå er en raskest mulig overgang fra fossil til fornybar energi. Det har han helt rett i. Julens strømpriser forteller oss at vi må utforske innovative muligheter for å skaffe oss energi når kulda biter i veggene, og folk er engstelige for å ikke ha råd til å holde varmen.
UiT skal bidra til å løse slike samfunnsutfordringer. Vi samarbeider blant annet med Massachusetts Institute of Technology Plasma Science and Fusion Center (MIT-PSFC) i deres forskning på fusjonsenergi. Målet er å utvikle en ny, evigvarende, miljøvennlig energikilde. I motsetning til konvensjonell kjernekraft, eller fisjonsenergi der atomer splittes ned, er fusjonsenergi en prosess der atomer smelter sammen. Dette er den samme prosessen som foregår i solen og i alle stjernene i universet.
Prosessen produserer verken radioaktivt avfall eller klimagasser, og drivstoffet til energikilden er praktisk talt utømmelig. Fusjonsenergi representerer derfor det vi kan kalle grønn energi på sitt beste. Vi vet alle at vi trenger alternativer til vannkraft, solenergi og vindenergi for å dekke verdens energibehov når fossil energi etter hvert fases ut.
UiT tror at på veien mot en mer bærekraftig samfunnsutvikling må vi tørre å tenke nytt, både i måter vi samarbeider på, underviser på og forsker på. Den akademiske friheten står sterkt inne på universitetene, og derfor har ikke sponsorer og samarbeidspartene noen innflytelse på hvordan akademikerne utfører forskningen eller hvilke konklusjoner de kommer fram til.
Likevel er skepsisen mot eksterne midler der, det er ikke til å legge skjul på. Kan akademia tørre å samarbeide med alle, også de som i årevis har pumpet opp det sorte gullet, som vi har bygget store deler av vårt velferdssamfunn på, for å snu utviklingen? Hvordan skal vi få dette til på en etisk og bærekraftig måte og hvilke krav kan vi da stille til samarbeidspartnerne? Vi må i alle fall kritisk tørre å debattere det og sammen finne gode løsninger.
UiT samarbeider med mange private og offentlige aktører, og vi vil i tiden fremover arbeide enda mer for å sette i gang bærekraftige prosjekter lokalt og regionalt i arktiske strøk for å få en mer bærekraftig samfunnsutvikling i vid forstand. Eksempler på dette er industri og teknologisamarbeid med energigjenvinningsanlegget til Elkem Salten, Aker Horizon i Narvik, batteriproduksjon hos Freyr i Mo i Rana og satellitteknologi med Andøya Space.
Men også prosjekter i kunst- og kulturfeltet som Norting eller «Art-Train» ved Nordland Teater kan bli viktige i dialogen om det grønne skiftet. Vi ønsker velkommen endringsagenter, gründere, kunstnere, kaospiloter, finansiører og entreprenører til dialog om samfunnsutvikling med UiT.
UiT har et klart samfunnsoppdrag – vi skal gi mennesker utdanning for en bærekraftig fremtid, og i den pandemiske tid er kanskje det å gi dem fremtidstro det aller viktigste. Den svenske dosenten i psykologi, Maria Ojala, påpeker at unge mennesker i større grad enn voksne er bekymret for klimaendringene, men har vansker med å se hvordan de kan bidra.
Filmen «Don’t look up» er en av de mest sette på Netflix i Norge jula 2021. Det kan ses som et uttrykk for hvor sterkt angsten for fremtiden sitter i oss. UiT håper å være en aktør som viser hvorfor og hvordan vi kan løse vår tids store spørsmål. Vi skal utdanne arbeidskraften, og vi skal forske fram løsningene, som gjør det mulig å løse klimakrisa. Det skal vi gjøre i samarbeid med resten av samfunnet. Det er i fellesskap vi bygger landet.
Les også:
Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside
Nyeste artikler
Khronos store julequiz
Fagskoledebattens blindsoner — mer enn ren kvalifisering for arbeidslivet
Frykter for kurstilbudet. Blir det svekket, kan det bli flere tomme studieplasser
Nøttesteik — på godt og vondt
Distriktsløft krever mer enn flere studieplasser
Mest lest
Medisinstudent ble utestengt i fire år — tapte rettssak
Dette er Lise Øvreås sitt lag til rektorvalet ved UiB
ChatGPT fikk A på eksamen. — Skulle nesten bare mangle
Cecilie Hellestveit vurderer å slutte å snakke med media: — Klikkhoreri
Tidligere har hun fått drapstrusler for forskningen sin. Men nå har det skjedd noe