Debatt ● Rikke Gürgens Gjærum

UiT har et klart samfunnsoppdrag

Pandemien må ikke gjøre oss blinde for fremtiden, påpeker viserektor ved UiT Norges arktiske universitet, Rikke Gürgens Gjærum.

Viserektor Rikke Gürgens Gjærum har store visjoner for UiT Norges arktiske universitets rolle i å bygge landet.
Rikke Gürgens Gjærum
Viserektor og professor Rikke Gürgens Gjærum
Publisert

Denne teksten er et debatt­inn­legg. Inn­holdet i teksten uttrykker forfatterens egen mening.

UiT Norges arktiske universitet har som mål å videreutvikle samfunnet i retning av en mer bærekraftig fremtid. Pandemien har satt oss tilbake, men vi må ikke glemme klima og miljø og bli blinde for fremtiden, blendet av skyggen til munnbindene vi alle bærer. Vi må også se frem – langt frem – vi skal bygge landet, (ut)danne unge mennesker, drive livslang læring og forske.

Det innebærer å bruke vår posisjon i det arktiske nord for å utvikle ekspertise for et grønt skifte og drive innflytelse på samfunnsutviklingen. Det er jo en «hårete» ambisjon å ville være et klimaforbilde, og det forplikter. Men vi har en mer intens klimaendring i nord enn i sør og derfor et særlig ansvar overfor vår befolkning.

UiT vil sette bærekraftig samfunnsutvikling i sentrum i årene fremover, noe som innebærer ikke bare kritisk tenkning, men en reell dialog som ser langt frem og som ikke står fast i universitetets søyletradisjon, akademiske hierarki eller fagforskjeller. Dermed må vi dra i lag på tvers av våre vante tankemønstre og gjennom innovativ tversektoriell nytenkning. Dette er den nyoppståtte dugnadsbaserte miljøhumaniora-huben er et godt eksempel på hos oss.

Kunnskapsminister Ola Borten Moe (Sp) peker på at universiteter og høyskoler har en nøkkelrolle i arbeidet med å utvikle det norske samfunnet ved å bidra med den kunnskap og kompetanse som samfunnet trenger. For å lykkes i dette må forskningen også svare ut norske utfordringer og institusjonene må ha dialog med samfunns- og arbeidsliv, og andre som forsker på dette.

Men hva innebærer så det for vårt nordvendte perspektiv? Først og fremst handler det om å samspille med befolkningen i nord og med offentlig og privat sektor, slik at vi sammen tar et løft. Vi må bygge ned barrierene mellom universitetet og samfunnet rundt. UiT må snu seg noe raskere og kunne skreddersy utdanning og forskning som samfunnet til enhver tid trenger. Vi må samarbeide med alle og på tvers av fag og disipliner for å komme videre i det grønne skiftet.

Det er nå reist en interessant og viktig debatt om hvem som kan være stuerene samarbeidspartnere i arbeidet for en bærekraftig fremtid. I det grønne skiftet blir olje- og gassnæringen omtalt som «elefanten i rommet» og sittende igjen med svarteper. Det er synd, for de har en helt sentral rolle når vi skal løse klimakrisen.

Vi skal utdanne arbeidskraften, og vi skal forske fram løsningene, som gjør det mulig å løse klimakrisa.

Rikke Gürgens Gjærum, viserektor ved UiT Norges arktiske universitet

Forskingssjef ved Havforskingsinstituttet, Peter M. Haugan, uttaler at det store spranget som teller nå er en raskest mulig overgang fra fossil til fornybar energi. Det har han helt rett i. Julens strømpriser forteller oss at vi må utforske innovative muligheter for å skaffe oss energi når kulda biter i veggene, og folk er engstelige for å ikke ha råd til å holde varmen.

UiT skal bidra til å løse slike samfunnsutfordringer. Vi samarbeider blant annet med Massachusetts Institute of Technology Plasma Science and Fusion Center (MIT-PSFC) i deres forskning på fusjonsenergi. Målet er å utvikle en ny, evigvarende, miljøvennlig energikilde. I motsetning til konvensjonell kjernekraft, eller fisjonsenergi der atomer splittes ned, er fusjonsenergi en prosess der atomer smelter sammen. Dette er den samme prosessen som foregår i solen og i alle stjernene i universet.

Prosessen produserer verken radioaktivt avfall eller klimagasser, og drivstoffet til energikilden er praktisk talt utømmelig. Fusjonsenergi representerer derfor det vi kan kalle grønn energi på sitt beste. Vi vet alle at vi trenger alternativer til vannkraft, solenergi og vindenergi for å dekke verdens energibehov når fossil energi etter hvert fases ut.

Nyeste artikler

Mest lest

UiT tror at på veien mot en mer bærekraftig samfunnsutvikling må vi tørre å tenke nytt, både i måter vi samarbeider på, underviser på og forsker på. Den akademiske friheten står sterkt inne på universitetene, og derfor har ikke sponsorer og samarbeidspartene noen innflytelse på hvordan akademikerne utfører forskningen eller hvilke konklusjoner de kommer fram til.

Likevel er skepsisen mot eksterne midler der, det er ikke til å legge skjul på. Kan akademia tørre å samarbeide med alle, også de som i årevis har pumpet opp det sorte gullet, som vi har bygget store deler av vårt velferdssamfunn på, for å snu utviklingen? Hvordan skal vi få dette til på en etisk og bærekraftig måte og hvilke krav kan vi da stille til samarbeidspartnerne? Vi må i alle fall kritisk tørre å debattere det og sammen finne gode løsninger.

UiT samarbeider med mange private og offentlige aktører, og vi vil i tiden fremover arbeide enda mer for å sette i gang bærekraftige prosjekter lokalt og regionalt i arktiske strøk for å få en mer bærekraftig samfunnsutvikling i vid forstand. Eksempler på dette er industri og teknologisamarbeid med energigjenvinningsanlegget til Elkem Salten, Aker Horizon i Narvik, batteriproduksjon hos Freyr i Mo i Rana og satellitteknologi med Andøya Space.

Men også prosjekter i kunst- og kulturfeltet som Norting eller «Art-Train» ved Nordland Teater kan bli viktige i dialogen om det grønne skiftet. Vi ønsker velkommen endringsagenter, gründere, kunstnere, kaospiloter, finansiører og entreprenører til dialog om samfunnsutvikling med UiT.

UiT har et klart samfunnsoppdrag – vi skal gi mennesker utdanning for en bærekraftig fremtid, og i den pandemiske tid er kanskje det å gi dem fremtidstro det aller viktigste. Den svenske dosenten i psykologi, Maria Ojala, påpeker at unge mennesker i større grad enn voksne er bekymret for klimaendringene, men har vansker med å se hvordan de kan bidra.

Filmen «Don’t look up» er en av de mest sette på Netflix i Norge jula 2021. Det kan ses som et uttrykk for hvor sterkt angsten for fremtiden sitter i oss. UiT håper å være en aktør som viser hvorfor og hvordan vi kan løse vår tids store spørsmål. Vi skal utdanne arbeidskraften, og vi skal forske fram løsningene, som gjør det mulig å løse klimakrisa. Det skal vi gjøre i samarbeid med resten av samfunnet. Det er i fellesskap vi bygger landet.

Les også:

Følg flere debatter i akademia på Khronos meningsside

rikke gürgens gjærum utdanning peter m. haugan pandemi ola borten moe uit norges arktiske universitet forskning og utvikling don´t look up debatt bærekraftig utvikling meninger
Siste fra forsiden:

Kortnytt

  • Kunstnernes Hus avslutter samarbeid med KHiO

    Elise Lystad

    Kunstnernes Hus har besluttet å avslutte sin leieavtale med Fondet for kunst- og designstudenter (FKDS), skriver Kunstavisen.

    Fondet har som formål å støtte studenter ved ulike avdelinger ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO). Ordningen med Kunstnernes Hus har siden 2014 gitt nyutdannede kunstnere atelierplasser på huset. Årlig har fire atelier blitt tildelt åtte nyutdannede kunstnere fra Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO).

    — Det betyr at FKDS/KHiO må søke etter andre løsninger for å ivareta denne viktige stipendordningen for nyutdannete kunstnere, sier rektor ved KHiO Marianne Skjulhaug til Kunstavisen. Skjulhaug er også styreleder for fondet.

    Kunstnernes Hus har i flere år hatt økonomiske problemer, noe som har påvirket beslutningen om å ikke leie til KHiO lenger. Nå inngår huset istedenfor en avtale med Office for Contemporary Art Norway (OCA).

  • Ny leder i LO Stat

    Elise Lystad

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

    — Det er en stor ære og et stort ansvar forbundet med denne rollen. Det å ivareta lønns- og arbeidsvilkårene til medlemmene våre er det viktigste vi gjør, sier Steen til Khrono.

    Steen ble valgt inn på representantskapsmøtet tirsdag 19. november, ved akklamasjon og uten motkandidater. Hun tar over etter Egil André Aas, som har vært leder i LO Stat i åtte år. Det skriver Altinget.

    — Jeg overtar akkurat når rikslønsmenda kommer med sin kjennelse, så arbeidet med hovedoppgjør i 2026 starter jo nå. Lønnspolitikken til LO Stat ligger fast og det er viktig for oss å ivareta alle medlemmene sine rettigheter, sier Steen.

    LO Stat går gjennom en stor omstilling det neste året, noe som former sakene Steen som leder skal jobbe med. LO Stat skal deles opp, og Spekter går inn i LO.

    — Vi skal overføre forhandlingsansvar fra Spekter til LO Stat, og forberede hvordan LO Stat skal se ut fra 1. januar 2026. I tillegg skal vi gjennomføre mellomoppgjør i både staten og Spekter i 2025 samtidig, sier Steen.

    Hun får med seg Henriette Jevnaker fra Fagforbundet som 1. nestleder, og Tor Egil Vangstad fra Norges offisers- og spesialistforbund som 2. nestleder.

    Steen er tidligere hovedkasserer i Norsk Tjenestemannslag. I tillegg har hun ledet NTL Nav, som med sine rundt 9000 medlemmer er NTL sin største landsforening.

    Elisabeth Steen er ny leder i LO Stat.

  • Jussstudenter i Oslo får flest toppkarakterer

    Elise Lystad

    I snitt får 17 prosent av UiO-studentene karakteren A, mens andelen er lavere i både Bergen og Tromsø, skriver Advokatbladet.

    Ved Universitetet i Bergen (UiB) er det rundt 13 prosent som får A i gjennomsnitt, mens det ved UiT Norges arktiske universitet er 12 prosent.

    Det er i snitt litt over 2 prosent ved Universitetet i Oslo (UiO) som stryker, tilsvarende tall for UiT er 2 prosent og ved UiB litt over 2 prosent. Den vanligste karakteren er C ved alle tre juss-utdanninger. I 2024 er det så langt en tredjedel av jusstudentene som får denne karakteren.

  • Vant pris for beste forskningsartikkel

    Elise Lystad

    UiT-forskeren Kristoffer Wickstrøm har vunnet pris for en forskningsartikkel om kunstig intelligens.

    — En slik anerkjennelse er veldig gøy og et tydelig tegn på at arbeidet vi gjør har høy kvalitet. At artikkelen vår er en del av dette gode selskapet er kjempeflott, spesielt når det er så stor konkurranse fra mange andre sterke bidrag, sier Wickstrøm i en pressemelding.

    Forskningsartikkelen hans publisert i Pattern Recognition Letters i 2022, og det er tidsskriftet som gir Wickstrøm prisen. På to år har artikkelen blitt sitert hundre ganger av forskere i hele verden.

    Wickstrøm er førsteamanuensis i UiT sin maskinlæringsgruppe. Han har utviklet en ny metode for å lære kunstig intelligens å analysere data uten menneskelig hjelp.

    Kristoffer Wickstrøm er forsker ved UiT Norges arktiske universitet.

  • Cupido-samling åpnet ved Universitetet i Agder

    Hege Larsen

    Universitetet i Agder (UiA) har åpnet en av Europas største samlinger av erotisk litteratur på campus i Grimstad. Den kalles Cupido-samlingen og har tilhørt den avdøde redaktøren i Cupido, Terje Gammelsrud.

    UiA fikk samlingen i 2020 og siden tildelingen har UiAs bibliotek jobbet med å katalogisere og gjennomgå innholdet i samlingen, som har fått sitt eget rom i biblioteket, ifølge uia.no.

    Samlingen består blant annet av tegneserier, erotiske noveller og faglitteratur.

    – Dette er en unik samling, både for oss som fagmiljø og for allmennheten. Samlingen består av erotisk litteratur på norsk, dansk, engelsk og fransk, helt fra 1800-tallet av og frem til i dag, sier professor Tor-Ivar Karlsen ved UiA.

    Professor Tor-Ivar Karlsen har vært sentral i å få Cupido-samlingen til UiA.

  • Jazz-student spilte konsert med verdensstjerne

    Elise Lystad

    Den 22 år gamle studenten Tarald Kongshaug var bassist for bandet For You på konsert i november.

    Frontfigur Ed Westwick er verdenskjent for rollen som Chuck Bass i Gossip Girl. Kongshaug sa ja til å spille bass dagen før konserten, og fikk under et døgn på å lære hele repertoaret til bandet. Til vanlig studerer Kongshaug utøvende jazz på jazzlinjen til NTNU i Trondheim.

    — Alle i bandet var utrolig hyggelige, og det var veldig gøy å henge sammen etter konserten. Jeg tar med meg masse erfaring om det å lære meg musikk på en effektiv måte, noe som er utrolig viktig når man lever som utøvende musiker, sier Kongshaug til Adresseavisen.

    Til vanlig er det nordmannen Hans Kristian Nordin som er bassist for bandet, som har spilt inn og produsert mye av musikken sin i Oslo. Derfor har bandet en spesiell tilknytning til Norge.

  • Britisk universitet med gavepakke til nye studenter

    Joar Hystad

    Britiske studenter som velger å ta fatt på et utdanningsløp ved University of Birmingham fra og med høsten 2025, vil få et ekstra stipend på totalt 5000 britiske pund fra universitetet, noe som tilsvarer 70.000 norske kroner etter dagens kurs.

    Times Higher Education (THE) skriver at universitetet innfører ordningen som et resultat av økningen i skolepenger for britiske studenter.

    Fra og med høsten 2025 blir skolepengene ved britiske universiteter oppjustert fra 129.000 til 133.000 norske kroner.

    De 70.000 kronene som nye studenter i Birmingham vil motta skal utbetales over åtte månedlige avdrag i løpet av de to første studieårene, med ytterligere to større utbetalinger det siste året, skriver THE.

    University og Birmingham vil lokke til seg studenter med å utbetale en relativt stor pengesum til nye studenter fra og med høsten 2025.

  • Nytt utdanningstilbud i Lister

    Joar Hystad

    Fra og med høsten 2025 vil det være mulig å ta bachelor i byggingeniør-faget ved Universitetet i Agder (UiA), mens du bor og studerer i Listerregionen, skriver NRK.

    Tilbudet er et resultat av et nytt samarbeid mellom Studiesenteret Lister Kompetanse og Universitetet i Agder i Grimstad.

    Studiet bygges opp som et deltidsstudium som skal gå over fem år.

Nyeste artikler

Mest lest

Powered by Labrador CMS